Noen ting kan man ikke sitte stille og bare se på

Jarle Petterson møtte meg i morges med en tekst om en sak som i følge Amnesty International verden er i harnisk over, og det med rette. Jarle skrev om saken den 3. mai, men jeg syns likevel det er grunn å trekke den fram. Fra Amnesty.no sin side:

Dette er saken
Delara Darabi ble henrettet i Rasht Central Prison i nordlige Iran i morgentimene den 1. mai. Hun hadde da sittet nesten seks år i fengsel for en forbrytelse hun angivelig skal ha begått i en alder av 17 år. Delara Darabi tilsto opprinnelig drapet, men trakk senere tilståelsen tilbake med den begrunnelse at en venn hadde bedt henne om å påta seg skylden for mordet fordi de var i den tro at en mindreårig ikke ville risikere henrettelse.

Amnesty International mener at Delara ikke fikk en retteferdig rettergang. Retten nektet nemlig å gjenoppta saken ved framleggelsen av nye beviser som hennes advokat mente ville bevise at hun umulig kunne ha begått mordet. Delara Darabi bedyret sin uskyld helt til siste slutt.

Jeg må beskjemmet innrømme at jeg ikke har fått med meg denne saken, men ord som «harnisk» blir svake i denne sammenheng. Noen ganger kan man bare ikke sitte stille og se på at verden passerer forbi.
Her er linken til Amnestys aksjonsside.