Hverdagslivets tragedier, gleder og intriger i et kvartal i en av Kairos bydeler. Naguib Mahfouz maler et ukjent miljø med allmennmenneskelige og evige temaer.

Hverdagsmenneskets drømmer, håp, slit, gleder og tragedier er lett gjenkjennelige selv om de foregår i en ukjent kultur og en annen tid.

Kirshas kafé er sentrum for mye sladder i det lille samfunnet som utgjør Midaqqsmuget. Kafévertens egne eskapader med vakre unge menn er godt stoff for folkesnakk og rykter. Den vakre Hamida setter både unge og eldre menns hjerter i brann, men hennes egoistiske og kyniske vesen fører henne på avveier. Abbas al-Hilw, en ung barberer med mildt og troskyldig vesen blir et av Hamidas ofre i det han forsøker å skape et felles liv for de to.

Hamidas fostermor, Umm Hamida, ekteskapsmakerske av yrke, manipulerer og trekker i tråder for å sikre andres lykke eller fall, enten gjennom ekteskap eller ved sladder. Begge deler med like stort hell. Lytemakeren Zayta har et ufordragelig yrke og personlighet som står i stil. Han bryter ned kropper for å frambringe medlidenhet, grunnlaget for enhver tiggergjerning. Doktor Bushi bringer han «kunder», og får til gjengjeld hjelp med å skaffe menneskelige reservedeler, f.eks. gebiss, i ny og ne. Men hvorfra? Høyt og hellig hevet over alle troner vismannen Shaykh Darwish, en mann som gjennom motgang har lært tålmodighet, vennlighet og betydningen av et rent hjerte.

Slik sammenfatter Mahfouz selv romanens innhold:

Denne ringen spredde seg også i vannet, som sine forgjengere. Smuget holdt fast ved sine evigvarende dyder – glemselen og likegyldigheten. Det fortsatte som det var vant til, å gråte om morgenen – om det var grunn til det -, og å brøle av latter om kvelden. Dørene og vinduene knirket når de åpnet seg, og så knirket de en gang til når de ble stengt.

Dette er noen av de mange og mangefasetterte personlighetene som befolker Midaqqsmuget. Mahfouz skildrer levende miljø med både varme og humor og utspekulert kynisme. Både usmakelige og beundringsverdige sider av mennesket males presist. Han sløser ikke med ord, den godeste Mahfouz. Det er vakkert, vederstyggelig og fascinerende litteratur – stort sett. Men tidvis opplevde jeg historien som noe kjedelig og langdryg, særlig midtveis i boka. Om dette skyldes oversettelsen eller om det er slik fortellingen i utgangspunktet er, klarer jeg ikke å gjøre meg opp en mening om. Men det går over, og på slutten hadde jeg ikke hatt noe imot at boka fortsatte enda noen sider…

Forlag: Pax forlag/Bokklubben Dagens Bok
Originalens tittel: Zuqaq al-Midaqq
ISBN: 82-7350-162-0
Utgivelsesår: 1989
280 sider

Adressesporing | RSS for kommentarer