13. aug 2008

Iain Pears: The Portrait

Skrevet av kl. 3:33 pm i kategorien Pears, Iain

Iain Pear: The PortraitMaleren Henry MacAlpine har på slutten av 1900-tallet skapt seg et hjem på den forblåste øya Houat utenfor Bretagnes kyst. Han kom til denne utposten fra en tilværelse som anerkjent kunstner i London.

I hans fjerde år på øya, får MacAlpine besøk av sin første gjest. Den kjente kunskritikeren William Nasmyth kommer for å få malt sitt portrett. Underveis i arbeidet med portrettet endres forholdet mellom de to seg. Den mektige kritikeren blir stadig mer passiv, mer og mer objekt. Mens malerens bestrebelser på å fange Nasmyths sanne karakter, vikler en mørk forhistorie seg ut. En historie om svik, sjalusi og kjærlighet. En historie om mord.

The Portrait er ulik alle andre bøker jeg har lest. Også ulik alt annet jeg har lest av Iain Pears. Både på grunn av innhold og fortellerstil. Det er en historie om et varslet mord, så lite overraskende som tenkes kan. Leseren vet tidlig hvem som skal dø og hvem som skal stå for udåden. Like fullt er det så fengslende fortalt at det er nærmest umulig å legge boka fra seg.

Pears har valgt å fortelle hele historien i første person. Det er malerens tanker som formidles, maleren som fører ordet. Samtidig er det skrevet i form som en samtale med kritikeren. Veldig uvanlig, til å begynne vanskelig å bli fortrolig med, men også svært virkningsfullt.

Dette er en av de mest fascinerende små bøker jeg har lest. En kort liten sak på drøye 200 sider til forskjell fra Pears øvrige «seriøse» bøker, som alle tar langt større plass i bokhylla. En mørk, dyster og vakker bok fra en genial forfatter.

Sidetall: 211
Forlag: Harper Perennial
ISBN: 0-00-720277-6
Utgivelsesår: 2005

Forrige artikkel:
Khaled Hosseini: The Kite Runner
Neste innlegg:
Paul Theroux: The Happy Isles of Oceania
 

2 kommentarer

2 kommentarer på “Iain Pears: The Portrait”

  1. grøftekantenden 20. aug 2008 kl. 2:19 pm

    Den første tanken som dukket opp da jeg så coveret til boka var faktisk at det var et nydelig maleri 🙂 Så ildfuldt og levende, erotisk og sensuelt. Kanskje jeg må lese denne boken også…

    grøftekantens siste bloggpost..Edderkoppens ubarberte ben

  2. Ståleden 7. sep 2008 kl. 7:25 pm

    Takk for kommentar, Grøftekanten. Det har tatt litt tid å få besvart den – har vært på ferie, og bloggeri har IKKE blitt prioritert…
    Du kan nok gjøre dummere ting enn å lese denne boka. Og jeg er enig i at coveret er aldeles nydelig. Jeg kjøpte boka på Heathrow, og på flyturen hjem til Norge satt jeg vekselvis og leste litt og tittet på coveret. Det er også noen flotte malerier inni omslaget. Jeg ble litt fascinert over denne måten å lage cover på…