24. jan 2010
Markus Zusak: The Book Thief
Ei lita jente og en liten gutt er sammen med sin mor på vei til en liten by utenfor Munchen. Barna skal flytte til et fosterhjem. Bare jenta, Liesel, overlever turen. Sammen med moren og to jernbanevakter står hun og ser på sin døde brors kropp. Jernbanearbeiderne løfter den lille kroppen og bærer den videre. Gutten begraves i en navnløs by på veien mellom to hjem. Det er en mørk tid for den lille familien. Og for Europa. Det er Hitler-Tyskland.
Etter begravelsen stjeler den lille jenta, boktyven, sin første bok. Kirkegårdsgraverens håndbok. Hun kan ikke lese, men den lille trykksaken er hennes eneste lenke til broren. Og når hun kommer til sitt nye hjem, også til moren.
I det nye hjemmet i Molching, i Himmelstra?e 33, venter Liesels nye mama og papa, Rosa og Hans Hubermann. Mama er en omsorgsfull liten trinn dame med munnbruk som en full sjømann og kokekunst som står i stil. Papa er en bønnestengel av en mann med øyne av sølv og et hjerte av gull. I disse to motsetningenes omsorg skal Liesel vokse opp.
Det er døden som fører ordet. Han forteller om sine møter med Liesel. Og om denne svarte perioden av vår historie. Det er ikke en slem død, men en overarbeidet en. En aldri hvilende en. Som forsiktig plukker med seg sjeler til deres evige hvile.
La meg få si det først som sist: The Book Thief er en perle av en bok. Den er varm, full av humor og språklig lekenhet. Den er også gripende, dyster og trist, vond og vanskelig. Og umulig å legge fra seg eller å ikke bli rørt og grepet av.
Zusaks måte å bruke språket på er ulikt noe annet jeg har lest. Kreativt og vakkert. Språklige bilder som, selv midt i det mest avskyelige, lurer fram lune smil. Og det blir aldri «feil». Det er aldri slik at smilene føles upassende. Til det formidler han for mye varme, omsorg og forståelse.
Boka er også gitt ut på norsk av Cappelen Damm, under tittelen Boktyven.
Sidetall: 550
Forlag: Alfred A. Knopf
ISBN: 978-0-375-84220-7
Utgivelsesår: 2006
Forrige artikkel: Qui Xiaolong: A Case of Two Cities |
Neste innlegg: Ferdinand Protzman: Wide Angle |
Så enig, så enig! En helt fantastisk bok!
.-= Anita´s last blog ..Bryan Sykes – "The seven daughters of Eve" =-.
Da er vi minst to stykker som mener dette 🙂
Takk for besøk, Anita, og for nytt bekjentskap. Skal inn og kose meg med Anitas blogg i kveld, tror jeg 😉
Helt enig – en stor leseopplevelse som satte spor. Leste den på norsk, og boken er etter det jeg kan bedømme godt oversatt.
.-= jorid´s last blog ..Sterk historie, svakt språk =-.
Jorid:
Takk for kommentar 🙂 Tror dette er en av de mer spesielle bøkene jeg har lest. Den var både underholdende og tankevekkende. Tror faktisk det er en av de bøkene jeg kommer til å finne fram igjen om noen år.
Grøftekanten:
Da var det jo betryggende å lese at du plukket med deg denne og ikke unevnelig litteratur 😉 Håper du vil like den like godt som Jorid og jeg. for meg er det iaffal en av de beste bøkene jeg har lest de siste årene.
Skjønner jeg må lese den 🙂
Jeg fikk tak i boken under en sydentur rett før jul. Der lå den alene som den eneste kvalitetsboken blant ekstremt dårlig ferielitteratur av slaget legekjærlighet og diverse *kremt* (vil ikke si slike ufine ord på bloggen din) litteratur.
.-= grøftekanten´s last blog ..Menneske eller medmenneske? =-.