23. jul 2010

Mohsin Hamid: The Reluctant Fundamentalist

Skrevet av kl. 2:17 pm i kategorien Hamid, Mohsin

Excuse me, sir, but may I be of assistance? Slik presenterer Changez seg på perfekt engelsk for en amerikansk mann ved et kafébord i Lahore i Pakistan. Tilbudet om hjelp fra den pakistanske mannen med fullskjegg utvikler seg til en lang samtale mellom de to. Etter hvert som ettermiddagen blir kveld forteller Changez sin historie.

Om barndommen i en aristorkratisk familie som hadde sett bedre dager. Som flittig og dyktig student fikk han stipend til å studere ved Princeton-univeristetet i USA. Her ble han forelsket i en ung amerikansk kvinne, blir tilbudt jobb i et vel ansett konsulentbyrå, og opplever seg fullt og helt akseptert som amerikaner. Og så kommer 11. september 2001. Flyene flyr inn i skyskraperne i New York, og plutselig forandres Changez’ verden.

Hamid har valgt en spesiell fortellerform i denne korte og intense boka. Rammen er denne ettermiddagen og kvelden i Lahore, og det er Changez som hele tiden fører ordet. Vi ser alt gjennom hans øyne, noe som forsterkes av at historien utelukkende fortelles i første person entallsform. Jeg har bare lest en annen roman med samme fortellerteknikk, og den var like intens, Iain Pears’ The Portrait.

The Reluctant Fundamentalist er  altså en kort roman, men fullspekket med indre handling. Vanskelig å legge fra seg, og innbyr til refleksjon om det verdensbildet som har utviklet seg de siste 9 årene. Om det stadig større gapet mellom den vestlige og den muslimske verden. Den gir et sterkt innblikk i forandringene som har kommet som følge av terrorhandlingene i USA, den vestlige verdens reaksjon på disse og konsekvensene dette har fått for vanlige mennesker i muslimske land.

Jeg kan ikke annet enn å sterkt anbefale.

Romanen er også utgitt på norsk av Cappelen under tittelen «Den motvillige fundamentalist»

Sidetall: 209
Forlag: Penguin
ISBN: 978-0-141-02954-2
Utgivelsesår: 2008

Forrige artikkel:
Ståle Ertzgaard: Reisebilder – Reiseklikk dit og tilbake igjen
Neste innlegg:
Jo Nesbø: Rødstrupe
 

8 kommentarer

8 kommentarer på “Mohsin Hamid: The Reluctant Fundamentalist”

  1. Jorunnden 26. jul 2010 kl. 9:59 am

    Den boka skal jeg lese, må nok på butikken i dag. takk for tipset.

  2. Ståleden 3. aug 2010 kl. 12:24 pm

    Værsågod. Det er en meget god bok. Håper du liker den like godt som meg 🙂

  3. Geirden 5. aug 2010 kl. 11:21 pm

    Dette var en av fjorårets høydepunkter, og det sier en god del, siden jeg hadde et meget bra leseår i 2009. En fabelaktig, sterk, enkel og utfordrende bok som virkelig utfordrer.

  4. Ståleden 6. aug 2010 kl. 9:25 am

    Som om jeg skulle skrevet det selv 🙂 Gullgod og betimelig bok!

  5. Henrietteden 12. aug 2010 kl. 11:14 am

    Hei

    Vet du om kriminallitteratur som dreier seg om korrupsjon og/eller etterretning? Jeg synes det er så spennende og engasjerende å lese…;)

    Jeg leste om den kinesiske forfatteren på siden din, vet du om flere? Helst som er oversatt til norsk.

    Takk for tips:-)

  6. Ståleden 12. aug 2010 kl. 2:03 pm

    Hei Henriette!
    John LeCarre har skrevet masse krim om bl.a. etterretning. Har ikke lest noe av han selv, faktisk, men han er jo veldig anerkjent og har kommet med utallige bøker som også finnes på norsk. Korrupsjon er jeg mer usikker på, men jeg tror ikke jeg tar mye feil hvis jeg peker i retning av John Grisham her. Han har jo skrevet en masse krim som jeg syns å ha hørt handler om korrupsjon og den slags. Heller ikke han har jeg lest noe av… Selv liker jeg godt Robert Ludlum, og da særlig de første bøkene hans. Matareserhevnen (tror det er det The Matarese Circle heter på norsk,), Gåten Jason Bourne og en drøss andre er nesten-ikke-mulig-å-legge-fra-seg-krim, spør du meg 🙂
    Har ikke fått med meg så mange andre kinesiske forfattere av krim. Kanskje brodern kan svare? Han er noe mer bevandret i litteratur fra andre deler av verden.

  7. Kasiopeiiaden 24. okt 2010 kl. 5:39 pm

    Åhja, denne Boken likte jeg også skikkelig godt!

  8. Ståleden 10. nov 2010 kl. 12:49 pm

    Så bra. En litt uvanlig leseopplevelse som jeg ikke glemmer så lett – og som jeg også føler at jeg kan lære litt av. Ikke verst bare det 🙂