15. nov 2010

Velsmakende kirsebærpris

Skrevet av kl. 8:59 pm i kategorien - Egne skriverier

Janke fra Jeg leser har gitt oss Skrift en velsmakende kirsebærpris fordi hun liker bloggen vår godt. Og når vi ser det selskapet vi har havnet i, bukker begge Ertzgaardbrødre dypt og knirkefullt. Takk.

I tillegg til den heder, ære og evig berømmelse som en slik pris gir, følger det selvsagt også noen regler:

1. Takk den du har fått awarden fra. Check
2. Lim awarden inn på siden din. Check
3. Fortell om tre av dine favorittforfattere, og trekk frem en bok fra hver av disse. Kommer nedenfor.
4. Send prisen videre til fem mottakere. Eller la være – det er punkt 3 som er det viktigste! Kommer også nedenfor 🙂

Tre forfattere:

Broder Ståle har, som selvoppnevnt overmester av Skrift, tildelt en forfatter av kvoten på tre til broder Geir, mens han har beholdt to til seg selv, som den egoisten han er. Ståles to forfattere er:

1. Jonathan Raban er brite, bosatt i Seattle og med reise som tema på ulikt vis i sine bøker. Han gar skrevet 17 bøker og fått en rekke priser. Han må i stor grad bære hovedansvaret for at jeg har blitt en ihuga reiseskildringsleser. I boka «Arabia» skriver han om reiser gjennom i Bahrain, Qatar, Jemen, Egypt, De forente arabiske emirater og Jordan. Og han gjør det så poetisk vakkert som få andre klarer. En utrolig bok hvor han klarer kunststykket å ikke dømme det han ser og opplever – selv om han aldeles ikke er likegyldig til det. Bør så absolutt leses.

2. Iain Pears, nok en brite. Kunsthistoriker og forfatter. Har skrevet en mengde lettleste bøker fra den kriminelle kunstverdenen. Herlig underholdning. Mne han har også skrevet noen skikkelige tungvektere som, ihvertfall for min del, aldri går i glemmeboka. Den først, og kanskje beste, av disse er «An Instance of the Fingerpost», «Et skilt ved korsveien» i norsk tapning, er også en slags krimhistorie. Fra 1600-tallets Oxford får vi fire høyst ulike versjoner av et mistenkelig dødsfall som en ung kvinne tiltales for. Gjennom de fire ulike synsvinklene får vi ikke bare en uvanlig innfallsvinkel til å forstå dødsfallet, men vi får også kjennskap til det mangefasetterte engelske samfunnet på den tiden, historie, forholdet mellom europeiske land og mye mer. En av de bøkene som rager aller høyest i min lesehistorie.

Broder Geirs valgte forfatter og bok er

3. Jeg kan unnlate å unnlate verken Paul Theroux eller Graham Greene, for også ikke å nevne Gavin Young og Bruce Chatwin, for å glemme William Boyd, og lander på en av vår tids – for ikke å si all tids – mest omdiskuterte og provoserende forfattere, kosmopolitten, sutrekoppen og geniet V. S. Naipaul, som på tross av til dels svært så problematiske holdninger til både det ene og særlig det, har skrevet den boken som fikk meg til å bli tilnærmet voksen. Med boken A Bend in the River, eller Der elven krummer seg som den heter på for godt norsk, handler om en ung forretningsmann ved navn Salim som pga. av mangel på utviklingsmuligheter i en kystby på den østafrikanske kyst om til forveksling ligner på Mombasa, drives inn til en by uten navn ved et sted der elva krummer seg. Byen uten navn ligner forvekslingsvis mye på Kisangani, eller Stanleyville som byen het da Kongo var på belgiske hender og europeiske konger av belgisk avstamning behandlet hele belgisk Kongo som sin egen eiendom. Ja faktisk var det hans egen eiendom. Men det har lite med saken å gjøre. Det som har med saken å gjøre, er at stedet der elva krummer seg, som også på mange måter i følge Naipaul selv ligner på Kampala, der Naipaul bodde noen måneder på Sekstitallet, ikke var et sted man drømte om – eller drømte i det hele tatt. Man kan vel heller si at det var stedet der ungdommens drømmer forsvant i dessilusjoner, kroppene til kvinner som hadde for mye tid og for lite mening i tilværelsen, og dager der den ene var likere enn den andre, og hvor både protagonist og omgivelser går opp i limingen mens drømmen om det lykkelige Afrika forsvinner i solrenninga på den andre siden av elven og inn i jungelen, og alt som var av gode ting blir borte. Kort sagt, en roman om bristende drømmer og illusjoner, om det å bli voksen, og om at nå er det på tide at Afrika også blir voksen. I følge Naipaul. Selv om jeg ikke kjøper alt, er boken svinaktig godt skrevet, og jeg skjønner ihvertfall dette etter gjennomlesningen at nå er det på tide å revurdere sitt eget syn på virkeligheten. Altså en bok som hvis du ikke har lest den, så er ikke din leseliste komplett.

Sammen ønsker vi å gi prisen videre til følgende gode blogger: Bokmerker, en bokblogg med flere forfattere, Lille søster, Knirk, Solgunn sitt og Kasiopeiias bøker

Share on Facebook
Forrige artikkel:
Gregory David Roberts: Shantaram
Neste innlegg:
Aina Basso: Fange 59. Taterpige
 

5 kommentarer

5 kommentarer på “Velsmakende kirsebærpris”

  1. Jankeden 15. nov 2010 kl. 10:37 pm

    Takk for mange spennende tips!
    Janke recently posted..BloggawardMy Profile

  2. Ståleden 21. nov 2010 kl. 1:07 pm

    Janke:
    velbekomme! Både brodern og jeg grubla på å sende prisen tilbake til deg.Men det er jo litt teit – selv om du og bloggen så absolutt hadde fortjent den 🙂

    Knirk:
    Jeg venter i spenning 🙂

  3. Knirkden 17. nov 2010 kl. 11:20 pm

    hm….jeg leter etter en passende kjole for å ta imot prisen…bare vent litt….

  4. Skryt! « Kasiopeiias bøkerden 21. nov 2010 kl. 5:40 pm

    […] oppmerksomhet tas alltid godt i mot. Denne gangen er det Skrift og Julie som har strødd om seg med komplimenter, og jeg bukker, takker og tar i mot. Men, det er […]

  5. Solgunnden 21. nov 2010 kl. 8:01 pm

    For noen flotte anbefalinger, har lyst til å starte på Naipaul nå! Men er akkurat landa i Trondheim, så det får vente til jeg returnerer til Finnmark om noen dager! Tusen takk for bloggprisen -det var fint å få den 🙂

Adressesporing | RSS for kommentarer

Legg inn en kommentar

CommentLuv badge