10. jul 2011

Iain Pears: Stone’s Fall

Skrevet av kl. 10:51 pm i kategorien Pears, Iain

Året er 1909. Journalisten Matthew Braddock blir av Lady Ravenscliff bedt om å lete etter sin nylig avdøde mann, eiendomsmagnaten Lord Ravenscliff/John Stone sitt barn, et barn  hun ikke har visst om tidligere. I John Stones testemante står det nemlig: «Conscious of my failings in so many matters, and wishing to make amends for past ills, I direct the sum of £ 250 000 be left to my child, whom I have never previously acknowledged.» Stone er nylig funnet død etter et fall fra vinduet av hans hjemmekontor.

Braddock syns ikke han kan la være å ta oppdraget, betalt vel tre ganger så godt som det hans journalistjobb er. Hans undersøkelser åpner øynene hans for en helt ny og nesten uforståelig verden: storfinansens og industriens. Og jo mer han undersøker, jo mer betatt blir han av Lady Ravenscliff, og jo mer uutgrunnelig blir det oppdraget han har fått. Og konturene av en bakenforliggende kraft begynner å ta form: Henry Cort.

1890. Historien fortsetter nesten 20 år tidligere. Henry Cort har, på tross av en ufordelaktig bakgrunn, endt opp trygt plassert på begge beina. Selv om han ikke er av velstående avstamning, kommer han inn på universitetetsstudier. Han får seg en godt betalt jobb i en av City of Londons store banker, og han blir etter hvert bedt om å dra til Paris for å hente hjem til England en uidentifisert gjenstand, et budskap. Et oppdrag som ender med opplæring i spionasje, og, etter dette, i en karriere, som Stone’s betrodde ukjente altmuligmann. I løpet av opplæringen blir Cort kjent med «gledespiken» Virginie, som han rekrutterer for å skaffe informasjon fra soldater og generaler. Etter hvert utvikles partnerskapet mellom Virginie og Cort.

Drøyt 20 år tidligere, i 1867, fortsetter fortellingen om John Stone sitt fall fra vinduet, nesten 50 år senere. Etter å ha investert en arv slik at han er blitt en formuende herremann, har Stone tatt seg fri og vært på reise en tid. Han befinner seg i Venezia, og blir den første kvelden kjent med William Cort, og gjennom han, den engelske kolonien i det som den gang var en by uten framtid og håp. I løpet av tiden i Venezia endres Stone’s liv, og det er i denne perioden historien bak hans fall fra hjemmekontorets vindu har sin opprinnelse.

Iain Pears er tilbake med en ny roman, fire år etter hans siste «seriøse» utgivelse «The Portrait». I denne nye romanen har han vendt tilbake til den formen han debuterte med i «An Instance of the Fingepost«, en av de aller beste bøkene jeg har lest. Pears spinner en fengende historien som spenner seg over flere tiår og med flere fortellere. Sammen gir de et bilde som danner en helhet, og som helt til slutt gir svaret på det spørsmålet som stilles i begynnelsen av romanen. Men det er veien mellom spørsmål og svar som er mest interressant

Det er vakkert, spennende og underfundig gjennomført. Pears bruker sitt fag, kunsthistoriker og historiker, for å formidle en spenningsfortelling som bare blir bedre og bedre etter hvert som sidene blas om. Han er en språklig mester, og vever nennsomme bånd som fenger og fanger leseren.

Dette er, i likhet med hans debutroman, en bok jeg ikke ønsker at skal ta slutt, som jeg utsetter å lese videre i, for å kunne ta vare på den spenning, den stemning og den verden Spears har skapt, lengst mulig. Men en dag ble siste side bladd om. Dessverre. Jeg ser fram til neste bok av Iain Pears.

Sidetall: 596
Forlag: Vintage Books
ISBN: 978-0-099-51617-0
Utgivelsesår: 2009

Share on Facebook
Forrige artikkel:
John Boyne: The Boy in the Striped Pyjamas
Neste innlegg:
Orhan Pamuk: Istanbul – Memories and the City
 

3 kommentarer

3 kommentarer på “Iain Pears: Stone’s Fall”

  1. Geirden 10. jul 2011 kl. 11:04 pm

    Jeg vet at jeg må lese Ian Pears. Jeg vet at han er en strålende forfatter. Men jeg har enda ikke knekt koden i In Dream of Scipio, og det bremser meg fra å ta fatt på andre bøker av ham. Hvor er det jeg har gått feil? Språket i Dreams of Scipio er litt tungt, jeg klarer ikke henge med på persongalleriet og tidsskiftingene – men så har jeg ikke kommet til side 100 enda heller, så det forklarer jo kanskje litt? Frustrerende, for dette frister jo….

  2. Ståleden 10. jul 2011 kl. 11:17 pm

    Et godt råd: Ikke begynn med Scipio! Det er hans tyngste og minst tilgjengelige bok. begynn med An Instance of the Fingerpost eller The Portrait. Scipio er den enste av hans bøker jeg ikke maktet å finne ut av. Skal prøve meg igjen senere en gang, men det må vente til jeg får «ådnen» over meg 🙂

  3. Geirden 17. jul 2011 kl. 11:22 am

    Og så gir du meg den boken som gave? Du overvurderer meg;). Det sagt, det var ikke innholdet som var problemet, men at man måtte lese med uvanlig høy konsentrasjonsevne.

Adressesporing | RSS for kommentarer

Legg inn en kommentar

CommentLuv badge