Jeg vet ikke hvordan det er med dere, men 22/7 gjorde noe med hvordan jeg oppfatet bøkene jeg leste på en litt annen de ellers ville gjort. Begrepet ondskap blir mer nærgående, og ikke lenger en abstrakt øvelse i underholdning eller intellektuell refleksjon.
Muriel Sparks Symposium er en «entertainment», en litterær sjanger Graham Greene innførte i midten av forrige årtusen og som var bøker som ikke er for lange, ikke hadde for kompliserte handlinger, men som på samme som hvitløken, pirrer sansene fordi det som underholder deg har en undertone av noe mer.

Et symposium er opprinnelig et drikkelag, et sosialt samvær med fri utveksling av tanker og drikkevarer, fra det greske sympision. Det er i et slikt sosialt selskap vi befinner oss. Ti mer eller mindre tilfeldige mennesker møtes til hyggelig samvær i den øvre, intellektuelle britiske middelklasse i en leilighet i Islington. I utgangspunktet kjenner ingen hverandre andre enn vertskapet.

Et av parene kommer nesten direkte fra et innbrudd i eget hjem, og praten går en liten stund om innbruddet. Etterhvert beveger samtalen seg fra par til par og vi oppdager at disse tilfeldig sammenraskede menneskene har mer med hverandre å gjøre enn vi først tenker. Snart handler det om mer enn innbrudd, samtidig har det nevnte robberiet direkte og indirekte påvirkning både på gjestene og på historien.

Det ender i forferdelse og elendighet, vi skjønner raskt hvem vi skal frykte, men utgangen av historien – se, det blir en overraskelse. Menneskets iboende mulighet for ondskap er et uvanlig aktuelt tema i disse dager. Hva får et menneske til å foreta de grusomste handlinger, og hva er det som gjør at noen av oss blir til monstre og andre ikke når forskjellene mellom oss tilsynelatende er så store?

Og så var det dette med underholdningsaspektet da. Det blir vanskeligere å smile av underfundig ondskap og intrikate mordplaner med virkeligheten i bakhodet, men spørsmålet om hvor ondskap kommer fra og hvor dypt den sitter i oss, det er mer relevant enn noen gang tidligere.

Men Muriel Spark er verd å leses, og gjerne i en tagning.

Sidetall:192
Forlag: Penguin
ISBN:014 015222 9
Utgivelsesår: 1990

Adressesporing | RSS for kommentarer