Hva slags bok er det så? Jo: Det er neppe den beste opplevelsen for ei elleve år gammal pappajente som tror hun lever en trygg og normal A4-tilværelse i en av Lagos mange bydeler at moren finner faren oppå en fremmed kvinne! Men det gjør hun altså. Mor tar med seg den amatiske storebroren Ezikiel som lider av alle de matallergier et menneske kan lide av og fortelleren, 11 år gamle Blessing bort fra Lagos og flytter tilbake til familielandsbyen midt i det kaotiske og konfliktfylte Niger-deltaet. Deltaet hvor frihetskjempere sloss mot oljeindustrien, kristne mot muslimer og modernister mot tradisjonalister. Blessing mister kontakten med faren, familien mister inntektene, og hverdagen blir en helt annen og vanskeligere en enn de bekymringsløse dagene i smeltedigelen Lagos.

Det er Blessing som er fortelleren i boken. I den første halvdelen framstår også boken litt som en barnefortelling om litt men ikke alt for voksne tema: Hvordan det er å flytte fra storbyen til landsbygda, hva som skjer når de kommer til landsbyen med en kristen tro og morfaren og familiens overhode eneveldig har bestemt at de skal være muslimer, hvordan det er å overleve uten inntekter og ikke kunne betale for skoleplassen til barna. Det siste er spesielt viktig. Ezikiel er en svært begavet ung gutt, og drømmen hans er å bli lege. Dessverre betyr omveltningene i familien at han drømmen går i knus. Mor finner seg en hvit kjæreste som arbeider i oljeindustrien, oljeindustrien er hovedårsaken til konfliktene i deltaet, og etterhvert begynner Ezikiel i mangel av en farsfigur å gi Dan skylda for all elendigheten som rammer familien. Han begynner å flørte med separatistiske tanker og grupperinger som er ganske så destruktive. Blessing på sin side blir satt til å være assisterende jordmor til farmoren.Denne oppgaven stiller den unge jenta overfor en del utfordringer både av personlig og moralsk art, preget av møtet mellom tradisjonelle og moderne verdier.

Det er umulig å si så mye mer om handlingen i boka uten å spoile den. Jeg er i utgangspunktet veldig skeptisk til forfattere som skriver «på vegne av»-litteratur med tema fra eksotiske steder de vanskelig kan ha særlig stor kjennskap til – Som om Thomas Hylland Eriksen skulle skrive en Roadmovie fra Colombia for eksempel, bare fordi han har vært der. Helt utenkelig. Men Christie Watson lykkes så det suser.

På Bokelskere skrev jeg følgende lille vurdering av boken:

Som å lese en ungdomsfortelling (Blessing er tolv år gjennom nesten hele boken) som før du aner det utvikler seg til en tragedie som brenner huden av deg og gjør det vondt å lese hver eneste levende, tærende setning. Fra Lagos og Nigerdeltaet, en familiefortelling og en kultur- og miljøhistorie som tråkker på tærne og river i sjelen. Jeg har ikke hørt om denne boken i noen av de norske bokbloggerne eller bokanmeldelsene i avisene, men den har fått mye oppmerksomhet og vunnet priser internasjonalt. Jeg er helt sikker på at denne boken ganske snart kommer til å eksplodere på det norske markedet

Jeg tror ikke jeg sier mer.

Gled deg!

Forlag: Quetcus
Sidetall: 467
Forlag: Quectus
ISBN: 978-1-84916-375-0
Utgivelsesår: 2011