Det fins noen forfattere som går utenpå og langt forbi det aller meste annet som fins – spesielt på bestselgerlistene. Forfattere som både gjennom sin egen livshistorie og det de skriver om nesten blir et univers i seg selv, og som har en så stor betydning at vi neppe er helt i stand til å forstå det. Noen av disse er kanskje ikke så mye lest i dag, og mange av dem er godt oppe i åra, om ikke de allerede har avsluttet reisen mot vest, for å snakke Magnus Grønneberg-språk*. Det er ikke så rart, da det tar tid å bygge seg opp en livshistorie og å skrive bøker som rører oss med sin klokskap og livserfaring. Jeg ble minnet på det i dag, da BBC kunne opplyse om at Peter Mathiessen er død. «Peter Matthiessen?» spør du gjerne. Søk på Norli.no og Bokkilden.no viser at det ikke fins noen bøker av ham på norsk for tiden.  Et søk på bokblogger.no gir meg følgende resultat:

We’re sorry, but the page you’re looking for isn’t here.

Inne på bokelskere.no får jeg følgende resultat når jeg søker på navnet:

Ja, det er min bok, jeg er den eneste følgeren, og den eneste som har ført en bok av ham opp som favoritt. Hvordan kan jeg da være så svulstig i mine uttalelser?

Les videre »

Merkelig tittel, skremmende forestillinger, og forsidebildet er ikke trøstende for de som forventer en koselig bok om barns oppvekst i Afrika. Det er nemlig en tøff og krevende hverdag Alexandra Fuller skriver om i sin svært anerkjente barndomsskildring fra oppveksten på 70-tallet i tidligere Rhodesia, Zambia og Malawi.
Les videre »

Fotografen Mirella Ricciardi forteller i African Visions om liv sett gjenom kameraets søker. Hun ble verdenskjent med boka Vanishing Africa på begynnelsen av 1970-tallet, et resultat av lange ekspedisjoner for å bevare det opprinnelige afrikanske. Nærmere 30 år senere erfarer hun at tittelen på hennes første bok var mer profetisk enn hun den gangen kunne ane.

Les videre »

Da jeg åpnet Afrika – En vakker dag ventet jeg å få lese om det Afrika vi ikke hører om i vår vestlige mediaverden. Og de første par kapitlene lever opp til denne forventningen. De viser noen andre sider av Afrika enn krigens, nødens, naturkatastrofenes, korrupsjonenes eller alskens annen djevelskaps. Men etter hvert er det disse velkjente sidene også Kristiansen vender seg til. Bare mer utdypende.

Les videre »

Herkules’ pillarer vokter Gibraltarstredet, den lille åpningen som skiller Middelhavet fra Atlanterhavet. I denne reiseskildringen beskriver Paul Theroux en reise fra pillaren i Gibraltar til den i Ceuta i Marokko – den lengste veien. Han besøker de fleste landene som omkranser havet som skiller Afrika fra Europa. Dette er hans første møte med mange av disse siden han har hatt en slags uvilje mot å reise i så mange andres fotspor. For Middelhavets kyst er trolig et av de mest tilreiste områder gjennom historien.

Les videre »

«Jeg hadde en farm i Afrika ved foten av fjellet Ngong». Slik åpner Karen Blixens verk fra det kenyanske høylandet – og jeg tror ordet «storslått» er det rette for å beskrive denne selvbiografien. Hun kom fra Danmark til det som den gang het Britisk Øst-Afrika for å sette bo sammen med Bror Blixen. Disse to hadde kjøpt farmen ved Ngong-fjellet, men det ble Karen som etter hvert overtok hovedansvaret for driften av den mens Bror knapt nok blir nevnt i boken.

Les videre »

The Lost World of the Kalahari er historien om en ekspedisjon inn i den da forholdsvis ukjente Kalahariørkenen i det sørlige Afrika. Fra barndommen av var Laurens van der Post fascinert av Sanfolkets liv og kultur, et folk som levde i pakt med naturen, men som ble sett på som ville av andre folkeslag, og som derfor fikk gikk under den noe nedlatende betegnelsen «Bushmann».

Les videre »

I august 1996 besøkte Christina Lamb Zambia for å gjøre et intervju med Kenneth Kaunda, landets første president. I løpet av besøket fikk hun kjennskap til et merkelig sted: en klassisk engelsk herregård midt i den zambiske ødemarka. Fascinert av dette forfalne og storslåtte byggverket begynte Lamb å undersøke stedets historie for å finne ut hva slags mann som kunne finne på å oppføre et slikt bygg langt fra andre bebygde steder.

Les videre »

Er Afrika så preget av negative hendelser som nyhetene fra kontinentet skulle tyde på? Består livet på dette enorme kontinetet bare av krig, naturkatastrofer, vanstyre og fattigdom, eller finnes det også positivt å melde derfra? Dette kan vel på en måte sies å være utgangspunktet for Paul Theroux sin ferd over land og vann fra Kairo i nord til Kappstaden i sør. Det og et ønske om å gjense steder han selv arbeidet som ung lærer vel 40 år tidligere. Gjennom vel ett års tid kan leseren slå følge med forfatteren gjennom langt mer allsidige samfunn enn det CNN og NRK melder om.

Les videre »

Ryszard Kapuscinski, polsk journalist, kom første gang til Afrika i 1957, skildrer i Ibenholt noen av de mange opplevelsene han har hatt gjennom de vel 40 årene han har brukt på å bli kjent med dette enorme og mangfoldige kontinentet. I 29 kapitler følger vi forfatteren gjennom 14 land, fra han som usikker nykommer ankommer Ghana til han mot slutten av århundret er blitt en garvet reisende.

Les videre »