{"id":1007,"date":"2012-04-09T12:46:58","date_gmt":"2012-04-09T12:46:58","guid":{"rendered":"http:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/?p=1007"},"modified":"2025-02-10T19:45:08","modified_gmt":"2025-02-10T19:45:08","slug":"david-vann-legends-of-a-suicide","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/2012\/04\/09\/david-vann-legends-of-a-suicide\/","title":{"rendered":"David Vann &#8211; Legends of a Suicide"},"content":{"rendered":"<p><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignleft\" style=\"border-width: 1px; border-color: black; border-style: solid; margin: 4px; float: left;\" title=\"Legends of a Suicide\" src=\"http:\/\/pics.librarything.com\/picsizes\/0b\/c4\/0bc486b8f0b5bdd59385a6c5767434d414f4541.jpg\" alt=\"\" width=\"99\" height=\"150\" \/>Jeg kom over denne boken helt tilfeldig. Den sto helt alene i bokhylla p\u00e5 Norli i Stavanger. Jeg hadde aldri h\u00f8rt om forfatteren f\u00f8r, aldri v\u00e6rt borti tittelen, omslaget som jeg ofte lgger merke til p\u00e5 mine bokvandringer i tomme norske bokhyller var helt nytt for meg. \u00a0Ingen andre Vann-b\u00f8ker, ikke flere kopier, bare helt alene for seg selv unselig og umerkelig. Noe ved tittelen gjorde meg nysgjerrig, og f\u00f8lgende beskrivelse p\u00e5 baksiden av boka sementerte inntrykket:<\/p>\n<p><!--more--><\/p>\n<blockquote><p>Roy is still young when his father, a failed dentist and hapless fisherman, puts a .44 magnum to his head and kills himself on the deck of his beloved boat.<\/p><\/blockquote>\n<p>Jeg lot boka st\u00e5 igjen ensom og forlatt, men vel hjemme m\u00e5tte klarte jeg ikke \u00e5 fortrenge boken fra minnet, og et par dager senere skjedde det uung\u00e5elige. Kanskje syntes jeg synd p\u00e5 boken, kanskje var det noe i omtalen bak p\u00e5 boka som gjorde det, kanskje det var tematikken som bar l\u00f8fter om trist s\u00e5rhet hos det postmoderne, vellykkede mennesket i \u00f8vre middelklasse med yacht i Hillev\u00e5g og hytte i Sirdal &#8211; livets tomhet hos de som fyller det med mammon og karriere uten innhold. Boken fikk et liv i min egen bokhylle.<\/p>\n<p>[EXPAND Les mer om Vann og boken]Og n\u00e5 har jeg lest historien om Roy og hans forhold til faren, den mislykkede tannlegen og fiskeren Jim. Ikke bare mislykket som tannlege eller fisker, men som far, som ektemann, som innovat\u00f8r, jeger, overvintrer og hva vet jeg. 40 \u00e5r gammel tar Jim livet sitt. Dette gj\u00f8r et uutslettelig inntrykk p\u00e5 Roy, som tretten \u00e5r gammel har flyttet sammen med moren og s\u00f8steren til California og overlatt Jim til seg selv og sine traumer i Alaska. <em>Legends of a Suicide <\/em>er seks forskjellige vinklinger p\u00e5 selvmordet og p\u00e5 Roys relasjon til faren. At en far tar livet sitt p\u00e5virker en ten\u00e5ring p\u00e5 mange m\u00e5ter. Hver m\u00e5te fortjener sin egen vinkling, og det er dette <em>Legends <\/em>gir oss.<\/p>\n<p>Ble du klokere n\u00e5? Ikke det nei. Jeg har likevel noen betraktninger om boken som kan gj\u00f8re den interessant.<\/p>\n<p>For det f\u00f8rste: Dette er ikke en roman. Det er heller ikke en novellesamling. Desverre gj\u00f8r ikke omslaget eller innledningen noen signaler om hva slags tekst det er. Derfor ble jeg ganske forvirret av perspektivskiftene til \u00e5 begynne med. Selvmordet skjer ikke likt hver gang. Det ene \u00f8yeblikket er vi i Alaska, det neste i California. S\u00e5 ser vi historien fra Roys vinkel, deretter fra faren, f\u00f8r vi m\u00f8ter Roy igjen 17 \u00e5r eldre idet han vender tilbake til \u00e5stedet for ulykksaligheten.<\/p>\n<p>For det andre: Noen av fortellingen er korte, mens selve hovedfortellingen utgj\u00f8r to tredjeleder av boken og forteller en helt annen historie enn de fem andre. Her er temaet forholdet mellom faren og s\u00f8nnen, om hvordan et voksent menneske kan bli s\u00e5 opptatt av seg selv at s\u00f8nnen forsvinner i den voksnes traumer. Denne delen av boken f\u00e5r meg ofte til \u00e5 tenke p\u00e5 Cormack McCarthys <em>The Road<\/em>, b\u00e5de stilistisk og innholdsmessig. Det er far og s\u00f8nn alene mot naturen og tilv\u00e6relsen i et spr\u00e5k s\u00e5 nakent og r\u00e5tt at det gj\u00f8r nesten like vondt \u00e5 lese som det <em>The Road <\/em>var. Det er den nakne livets r\u00e5skap som uten \u00e5 male ut viser livets brutalitet nesten s\u00e5 vemmelig at jeg enkelte steder setter kaffen i halsen. Som man vet, det er ganske vanskelig \u00e5 f\u00e5 til.<\/p>\n<p>For det tredje: Boken f\u00e5r meg ofte til \u00e5 tenke p\u00e5 Norge. Stemningen, skogen (den ekle granskogen), fjordene, m\u00f8rket og stemningen, henvisningen til norske fiskere i teksten, gir meg assosiasjoner til norske forfatterskap, kanskje det er derfor boken har sl\u00e5tt an blant norske lesere?<\/p>\n<p>Den enkle og sterke m\u00e5ten \u00e5 fortelle p\u00e5 sammen med tematikken som er ubehagelig levende gj\u00f8r boken til en av f\u00e5 som jeg ikke klarer \u00e5 legge fra meg f\u00f8r jeg er ferdig med den. Sammenligningen med <em>The Road<\/em>\u00a0er nevnt av mange, noen beskylder Vann for \u00e5 plagiere. Det er ikke tilfelle, ettersom boken kom ut omtrent samtidig med <em>The Road. <\/em>Men mens <em>The Road<\/em> er en slags krone p\u00e5 et langt forfatterverk, er <em>Legends<\/em>\u00a0starten av et forfatterskap. McCarthy geniforklares. Hvis Vann fortsetter og utvikler seg p\u00e5 samme m\u00e5te som McCarthy, kommer det til \u00e5 komme mange store b\u00f8ker fra Vann i framtiden. Vel verd \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5. Et geni i emning?<\/p>\n<p>Bokprogrammet hadde et intervju med David Vann om <em>Fortellinger om et selvmord<\/em>\u00a0for en stund siden. <a href=\"http:\/\/www.youtube.com\/watch?v=wRh_IAF0U3c\">Du kan se intervjuet her<\/a>. Vann er ogs\u00e5 gjest p\u00e5 <a href=\"http:\/\/www.litteraturfestival.no\/component\/content\/article\/83-nyheter\/438-forfatterslipp\">litteraturfestivalen p\u00e5 Lillehammer i mai<\/a>. S\u00e5 kanskje han er en forfatter verd \u00e5 ta en ekstra titt p\u00e5?<\/p>\n<p>Sidetall: 229<br \/>\nForlag: Penguin<br \/>\nISBN: 978-01-4104-378-4<br \/>\nUtgivelses\u00e5r: 2008[\/EXPAND]<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Jeg kom over denne boken helt tilfeldig. Den sto helt alene i bokhylla p\u00e5 Norli i Stavanger. Jeg hadde aldri h\u00f8rt om forfatteren f\u00f8r, aldri v\u00e6rt borti tittelen, omslaget som jeg ofte lgger merke til p\u00e5 mine bokvandringer i tomme norske bokhyller var helt nytt for meg. \u00a0Ingen andre Vann-b\u00f8ker, ikke flere kopier, bare helt [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[742],"tags":[],"class_list":["post-1007","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-vann-david"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1007","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1007"}],"version-history":[{"count":6,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1007\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1286,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1007\/revisions\/1286"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1007"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1007"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1007"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}