en bloggartikkel om at jeg bare hadde 295 b\u00f8ker igjen \u00e5 lese<\/a> hvis jeg skulle f\u00f8lge snittantallet b\u00f8ker de siste \u00e5rene. Etter at jeg skrev artikkelen gikk lesefrekvensen drastisk opp en kort periode, men s\u00e5 sank den ned til under ti b\u00f8ker i \u00e5ret, noe som betyr at jeg har enda f\u00e6rre b\u00f8ker igjen \u00e5 lese.<\/p>\n[EXPAND Les mer om hva jeg syns om The Blue Horizon]I f\u00f8lge librarything.com-siden min begynte jeg \u00e5 lese The Blue Horizon den 21. august 2011. Jeg lukket igjen boken den 3. juni 2012. Jeg brukte alts\u00e5 over ni m\u00e5neder p\u00e5 boken, og imellomtiden har jeg lest 4 andre b\u00f8ker. Hvordan kan jeg da i det hele tatt forsvare en s\u00e5nn prioriteirng.<\/p>\n
Flere aktuelle sp\u00f8rsm\u00e5l dukker opp. Det f\u00f8rste: Hvorfor leser jeg s\u00e5 f\u00e5 b\u00f8ker for tiden? Hvordan kan jeg bruke \u00e5tte m\u00e5neder p\u00e5 ei bok som The Blue Horizon? Vel, den er p\u00e5 570 sider, jeg har hatt det travelt i vinter. Men jeg har ogs\u00e5 sosiale medier. Facebook (ikke s\u00e5 aktiv der, men jeg er innom daglig), blogger (leser en del blogger, ogs\u00e5 om b\u00f8ker – viktig stimulerende aktivitet), og Twitter. Ja, f\u00f8r leste jeg b\u00f8ker p\u00e5 senga. N\u00e5 sjekker jeg Twitter. Lesetiden har blitt Twitter-tid. De lange ark har blitt til meldinger p\u00e5 140 tegn. 140 tegn mange nok ganger p\u00e5 rad erstatter raskt b\u00e5de en bok og tre.<\/p>\n
Et annet sp\u00f8rsm\u00e5l: Skal det v\u00e6re et problem at jeg leser akkurat Wilbur Smith, og ikke annen, tungtveiende litteratur, n\u00e5 n\u00e5r jeg har s\u00e5 f\u00e5 b\u00f8ker igjen \u00e5 lese? Alts\u00e5, forholdet mellom litteratur og \u2026 skal vi si «b\u00f8ker»?<\/p>\n
The Blue Horizon er typisk Wilbur Smith-materiale. Sterke menn erobrer vakre kvinner med ryggrad og det afrikanske kontinent med savages og naturrikdommer. Handlingen er lik alle b\u00f8kene i serien med familien Courtney. Barn gj\u00f8r oppr\u00f8r mot myndighetene i Kappstaden, m\u00e5 reise inn p\u00e5 det afrikanske kontinentet og over Det indiske hav for \u00e5 ha nok tumpleplass for seg selv og komme unna seg unna lovens lange arm, bygger opp handelsvirksomhet som gj\u00f8r de ekstremt rike, havner i konflikt med muslimene i Oman og overvinner og blir venner med forl\u00f8perne til Zulu-stammen nord for Drakensberg-fjellene. Det er spenning, romantikk og eventyr s\u00e5 det holder for et liv, og det store sp\u00f8rsm\u00e5let er ikke om de vil klare seg, men hvordan de kommer ut av konflikter som hadde knust vanlige d\u00f8delige som oss p\u00e5 fem minutter. For ingen Courtney d\u00f8r, kanskje en perifer kone eller n\u00e6r assistent, men aldri en Courtney.<\/p>\n
Jeg blir hekta, ja, sorry, men er det god litteratur? Smith skriver som ei kl\u00f8ne, dialogene er arkaiske og kunstige, personskildringene endimensjonerte og overfladiske. Skurker er skurker, og helter helter og alle andre er kulisser uten sjel. Jeg l\u00e6rer ikke mye om mennesket av \u00e5 lese dette, kanskje oppdager jeg nye sider ved Afrikas, for ikke \u00e5 si, Omans historie, som det faktum at det bodde mennesker i Afrika f\u00f8r 1700\u2026<\/p>\n
S\u00e5 er det vits i \u00e5 bruke tid p\u00e5 denne dritten? Det er ikke god litteratur, den tilfredsstiller ikke mine krav til troverdighet og ny innsikt, det er ei drittbok med en flott og dr\u00f8mmende tittel, og fullstendig unyttig bruk av tid. Men noen ganger m\u00e5 man dr\u00f8mme seg vekk, noen ganger trenger man uangripelige helter og slemme skurker, og noen ganger f\u00e5r man bare innse at man kommer til \u00e5 lese neste bok i serien ogs\u00e5\u2026 om ikke av noen annen grunn enn at jeg har lest de elleve forrige b\u00f8kene i fortellingen om Courntey-familien i Afrika.<\/p>\n
Sidetall: 778
\nForlag: Pan
\nISBN: 978-0-330-37631
\nUtgivelses\u00e5r: 2003[\/EXPAND]<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Er det egentlig vits i \u00e5 bruke tid p\u00e5 \u00e5 skrive anmeldelse av ei bok som The Blue Horizon? Eller: Er det i det hele tatt vits i \u00e5 bruke tid p\u00e5 \u00e5 lese ei bok som The Blue Horizon?<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[743],"tags":[],"class_list":["post-1018","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-smith-wilbur"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1018","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1018"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1018\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1284,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1018\/revisions\/1284"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1018"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1018"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1018"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
![\"\"](\"http:\/\/ecx.images-amazon.com\/images\/P\/0330468308.01._SX140_SY224_SCLZZZZZZZ_.jpg\" "\\"Legends")
Er det egentlig vits i \u00e5 bruke tid p\u00e5 \u00e5 skrive anmeldelse av ei bok som The Blue Horizon? Eller: Er det i det hele tatt vits i \u00e5 bruke tid p\u00e5 \u00e5 lese ei bok som The Blue Horizon?<\/p>\n