![\"\"](\"http:\/\/ecx.images-amazon.com\/images\/P\/1408801248.01._SX140_SY224_SCLZZZZZZZ_.jpgg\" "\\"Nine")
Men ikke la deg skremme. Dette \u00e9r en reiseskildring, det er en lettlest bok, og det er et m\u00f8te med fargerikere mennesker fra et subkontinent som vi tror vi vet s\u00e5 mye om, men som \u00a0slik de pleier \u00e5 si skj\u00f8nner at vi kan mindre om jo mer vi vet.<\/p>\n
[EXPAND Les mer om hvorfor du b\u00f8r lese denne boken] Og det som er helt klart, er at etter \u00e5 ha lest denne boken s\u00e5 skj\u00f8nner jeg at mye av det jeg tenker og kan om det moderne, religi\u00f8se India bare er forestillinger og synsinger om ting jeg virkelig ikke har peiling p\u00e5. Men ikke bare det; Det er en bok som forteller meg at mye jeg trodde om min egen verdensanskuelse virkelig viser seg \u00e5 v\u00e6re helt feil. Det jeg trodde var unikt ved det vestlige, det kristelige, det norske, fins og lever i beste velstand i det moderne, religi\u00f8se India.<\/p>\n
Ta for eksempel n\u00e5debegrepet. N\u00e5de, har jeg l\u00e6rt, er det som kjennetegner den kristne teologi. Uforbeholden og ufortjent tilgivelse for de som innr\u00f8mmer sine feiltr\u00e5kk og viser oppriktig vilje til \u00e5 endre kurs. Men det er feil, skal jeg tro denne boken. Beskrivelsen av det muslimske sufistmilj\u00f8et i Sind-provinsen viser hvordan dette er en helt grunnleggende forestilling som former m\u00f8tet mellom mennesker og menneskers syn p\u00e5 seg selv.<\/p>\n
Hva slags bok er det? En porsjon reiseskildring, en porsjon indisk Canterbury Tales og en porsjon serieartikler med enkeltportretter. William Dalrymple reiste som tjue\u00e5ring til Asia, skrev om det og slo seg opp som en av Storbrittanias mest anerkjente reiseskribenter i b\u00f8lgen etter Paul Theroux, Gavin Young, Colin Thubron og Bruce Chatwin. Gjennombruddet var boken In Xanadu som beskriver hans reise i 1987 fra England til Kina langs landeveien med 700 pund p\u00e5 konto. Etterhvert har han sl\u00e5tt seg til p\u00e5 en farm utenfor New Delhi, og har fortsatt med \u00e5 skrive b\u00f8ker, f\u00f8rst og fremst med Indias n\u00e6re historie som tema.<\/p>\n
Det er som expat i India han skriver denne boken. I stedet for en enkelt reise gjennom det indiske subkontinentet best\u00e5r den av en rekke mindre reiser over flere \u00e5r p\u00e5 kryss og tvers for \u00e5 m\u00f8te enkeltpersoner som har viet livene sine fullstendig til en av de utallige religi\u00f8se retningene som fins i landet. Sp\u00f8rsm\u00e5let han stiller seg, er: Hvordan overlever de religi\u00f8se tradisjonene i et India som forandrer i s\u00e5 stor grad at det meste av det vi forbinder med indisk er i ferd med \u00e5 forsvinne? Han m\u00f8ter ni forskjellige mennesker som bruker deler eller hele livet til \u00e5 vie livet til sin bestemte trosretning. At det er liv som koster gir boken et sterkt inntrykk av, noen har brutt med familier for \u00e5 f\u00f8lge sin valgte retning, noen praktiserer en tro som for utenforst\u00e5ende virker s\u00e5 outrert at en i Norge hadde politianmeldt det. Det er n\u00e6re, varme og respektfulle beskrivelser som gj\u00f8r at det som virker s\u00e6rt og fjernt nesten blir forst\u00e5elig og nesten \u00f8nskelig. Dels viser boken hvordan det moderne India holder p\u00e5 \u00e5 sluke disse relikviene fra gammel indisk religion. Dels viser den hvordan en del forestillinger vi tror er unike for oss ogs\u00e5 fins i indisk tro.<\/p>\n
Jeg nevnte n\u00e5debegrepet, nestekj\u00e6rlighetsprinsippet viser seg for eksempel i den mest ekstreme retningen vi m\u00f8ter, en tantristisk demonsekt i Bengal som hadde f\u00e5tt det norske kristenfolk p\u00e5 20-tallet til \u00e5 g\u00e5 av skaftet og sendt Mangel p\u00e5 forst\u00e5else fra vestlige misjon\u00e6rer f\u00f8rst og fremst, men ogs\u00e5 fra kolonimakten, har stemplet noe som i en indisk sammenheng framst\u00e5r som noe godt og menneskevennlig – i hvertfall i den formen William Dalrymple presenterer den.<\/p>\n
Negativt: Veldig lite – han skriver interessant, m\u00f8ter mennesker som lever ut til dels ekstreme skikker p\u00e5 en fordomsfri og \u00e5pen m\u00e5te som er misunnelsesverdig og eksemplarisk: Full av respekt overfor kvinnen som velger \u00e5 sulte seg selv til d\u00f8de fordi venninnen har gjort det samme og fordi det er det ultimate offer for \u00e5 komme seg ut av livshjulet som fyller tilv\u00e6relsen med smerte. Men han har funnet en mal som han f\u00f8lger slavisk. F\u00f8rst en introduksjon til sted, kultur og mennesker. Dernest et direkte intervju med en enkelt representant for den religi\u00f8se retninge, s\u00e5 en konklusjon. Strukturmessig er det f\u00e5 overraskelser, og kapitlene kan leses i akkurat den rekkef\u00f8lgen du selv vil. P\u00e5 en m\u00e5te gj\u00f8r det boken mer forutsigbar enn den hadde beh\u00f8vd \u00e5 v\u00e6re, og det tar litt av spenningen vekk fra den. Men dette er en s\u00e5 liten innvending at det ikke burde hindre noen \u00e5 plukke opp og lese denne helt fantastisk vakre boken.<\/p>\n
Hvis du har lyst til \u00e5 forst\u00e5 hvor lite du egentlig forst\u00e5r av India – og kanskje ditt eget verdensbilde – s\u00e5 l\u00f8per du til n\u00e6rmeste nettbutikk og skaffer deg denne.<\/p>\n
Sidetall: 260 + forord
\nForlag: Bloomsbury
\nISBN: 978-1-4088-0124-6
\nUtgivelses\u00e5r: 2009 [\/EXPAND]<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Tittelen h\u00f8res kanskje ut som en professoral fagbok i moderne religionssosiologi, og kan kanskje skremme vettet av de som er p\u00e5 jakt etter lette reiseskildringer fra fjerne himmelstr\u00f8k med varmere klima og fargerikere mennesker og skikker enn det vi har her mellom de bl\u00e5 fjelle.<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[745,1],"tags":[],"class_list":["post-1028","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-dalrymplewilliam","category-uncategorized"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1028","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1028"}],"version-history":[{"count":6,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1028\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1283,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1028\/revisions\/1283"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1028"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1028"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1028"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}