{"id":11,"date":"2008-01-26T14:07:43","date_gmt":"2008-01-26T12:07:43","guid":{"rendered":"http:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/?p=9"},"modified":"2008-01-26T14:07:43","modified_gmt":"2008-01-26T12:07:43","slug":"gunnar-staalesen-1950-high-noon","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/2008\/01\/26\/gunnar-staalesen-1950-high-noon\/","title":{"rendered":"Gunnar Staalesen: 1950 High Noon"},"content":{"rendered":"

\"Gunnar<\/a>Andre bind av Staalesens 1900-tallssaga om Bergen strekker seg over \u00e5rene 1932 – 1962. Trolig de mest hendelsesrike \u00e5rene i forrige \u00e5rhundre, om jeg ikke tar feil. De harde 30-\u00e5ra, oppblomstringen av nazismen, den andre verdenskrig og oppbyggingen av landet etter krigen. Staalesen har alts\u00e5 en rik periode \u00e5 spinne sin historie videre p\u00e5. Men underlig nok synes jeg at det nettopp er de enorme endringene og omveltningene som p\u00e5 sett og vis spenner bein for denne delen av trilogien. Den virkelige historien blir liksom s\u00e5 sterk at den oppdiktede skyves til side. De utallige personene som befolker romanen blir i mine \u00f8yne bare statister til det som skjer. Etter min oppfatning makter ikke Staalesen \u00e5 gj\u00f8re dem interessante i seg selv. Og jeg vet egentlig ikke hvorfor. Kanskje er det for mange enkelthistorier og skjebner \u00e5 holde styr p\u00e5 for mitt lille hode? Uansett s\u00e5 blir jeg ikke fanget av romanens fortelling p\u00e5 samme vis som i 1900 Morgenr\u00f8d<\/a><\/em>.<\/p>\n

Men helt uten kvaliteter er ikke 1950 High Noon<\/em>. Det mest fascinerende er at Staalesen p\u00e5 vel 550 sider klarer \u00e5 sammenfatte en s\u00e5pass brogete del av Norges historie. Og han gj\u00f8r det slik at jeg som egentlig aldri har v\u00e6rt s\u00e5 veldig interessert i dette tidsrommet f\u00e5r \u00f8ynene opp for mye av det som skjedde. Det var ikke f\u00e5 gangene jeg fortsatte lesningen i Store Norske Leksikon etter at jeg hadde lest meg ferdig med et kapittel eller ti.<\/p>\n

Romanen henger rimelig godt sammen fram til 1952 da Staalesen plutselig f\u00e5r behov for et generasjonsskifte i fortellingen. Dette s\u00f8ker han \u00e5 l\u00f8se gjennom en beskrivelse av premieren p\u00e5 filmen High Noon – eller Sheriffen p\u00e5 godt norsk (derav navnet p\u00e5 boka). Beskrivelsen er god nok den, men det blir noe kr\u00f8kkete over sammenbindingen av filmen, hendelsene i salen og de indre inntrykk til den uoversiktlige mengden som skal danne mye av grunnlaget for resten av trilogien. Rett ut sagt: jeg syns ikke dette fungerer s\u00e6rlig godt. Men tanken er muligens god.<\/p>\n

Sm\u00e5tt om senn klarer imidlertid Staalesen \u00e5 f\u00e5 historien til \u00e5 henge sammen igjen. Og mot slutten av bindet er det atter romanen og persongalleriet i den som innehar «hovedrollen», ikke virkelighetens historie – som atter er tr\u00e5dt tilbake til bakgrunnen som rammene for det som skjer.<\/p>\n