{"id":1183,"date":"2013-07-16T12:42:06","date_gmt":"2013-07-16T12:42:06","guid":{"rendered":"http:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/?p=1183"},"modified":"2013-07-16T12:42:06","modified_gmt":"2013-07-16T12:42:06","slug":"paulo-coelho-aleph-eller-egosime-satt-i-system","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/2013\/07\/16\/paulo-coelho-aleph-eller-egosime-satt-i-system\/","title":{"rendered":"Paulo Coelho: Aleph – eller: Egosime satt i system"},"content":{"rendered":"

\"\" Det er sjelden jeg slakter en bok s\u00e5 totalt som jeg slaktet\u00a0Manuscript found in Accra\u00a0<\/em><\/a>av Paulo Coelho, s\u00e5 hva var mer naturlig enn \u00e5 gi meg i kast med neste bok av samme forfatter?<\/p>\n

Paulo Coelho, eller hans litter\u00e6re alter ego, uvisst om dette er faction\u00a0<\/i>eller\u00a0fiction\u00a0<\/em>er frustrert, deprimert og har mistet gnisten. Ikke har han glede av \u00e5 reise, ikke av \u00e5 skrive, ikke av \u00e5 nyte livet. Alt er tungt og f\u00e5fengt, og mannen er inne i en av sitt livs store kriser. For \u00e5 bote p\u00e5 sin eksistensielle krise m\u00f8ter han sin «Master», som kommer med f\u00f8lgende visdomsord:<\/p>\n

You are not here anymore. You’ve got to leave to return to the present.<\/p><\/blockquote>\n


\nGyldne ord i \u00f8rene til dem som trenger et p\u00e5skudd for \u00e5 slippe alt og bare reise, og det er det Alter-Coelho gj\u00f8r. Via omveier havner han sammen med sin russiske agent, en oversetter og et helt portef\u00f8lje av agenter p\u00e5 en egen vogn p\u00e5 den transsibirske jernbane over de russiske stepper fra Moskva til Vladivostok. Men f\u00f8r toget g\u00e5r fra Moskva m\u00f8ter han en ung tyrkisk musikker , HIlal, som insisterer p\u00e5 at hun er\u00a0den personen som vil redde hans liv.<\/em>\u00a0Hun har reist helt fra Jekaterinburg ved p\u00e5 den andre siden av Ural-fjellene bare for \u00e5 treffe ham. Alter-Coelho avviser henne bryskt, men tar henne med p\u00e5 togturen likevel. F\u00f8rst m\u00e5 hun bo med de andre passasjerene, men etter ganske kort tid f\u00e5r hun egen kupe i Cuelho-vognen. Og toget g\u00e5r. Alter-Coelho og Hilal er som hund og katt, men etterhvert utvikler forholdet seg til kremt uten at jeg helt forst\u00e5r hva, og p\u00e5 slutten av togreisen i Vladivostok viser det seg at Hilal har rett. Hun viser Alter-Coelho tilbake til hans\u00a0Alef<\/em>, han gjennomdager meningen med livet, roen, freden og sameksistensen med universet, og gullkornene str\u00f8mmer fra forfatterens penn som vanlig.<\/p>\n

Alef?<\/p><\/blockquote>\n

Ordet er en henvisning til Borges’ novelle av samme navn, der han sier at p\u00e5 et omr\u00e5de med en diameter p\u00e5 2 til 3 cm der hele universets rom er tilstede i ett. Alef er det punktet der man er til stede over alt samtidig og derfor kan ha b\u00e5de optimal innsikt og optimal fred. Jippi! Mens Hilal viser Paulo tilbake til det Alef han som stresset forfatter og verdensborger har mistet, koser de seg ogs\u00e5 f\u00e6lt. Samtidig viser det seg at Paulo og Hilal har en lengre historie sammen. Det er nemlig \u00e5tte kvinner i Paulos liv som har bidratt til \u00e5 forme hans n\u00e5v\u00e6rende liv, og han vil ikke finne fullkommen fred f\u00e5r han har forsonet seg med alle kvinnene. Hilal er nummer fem i rekken av kvinner fra forrige liv Paulo m\u00e5 finne en forsoning med. Og dermed blir\u00a0Alef\u00a0<\/em>b\u00e5de en reise gjennom Russland og en reise tilbake i tid.<\/p>\n

Man kan velge en av to ting her. \u00c5 gj\u00f8re det man egentlig burde gj\u00f8re: \u00c5 kalle boken det den er (fjas) og sette punktum her, eller \u00e5 g\u00e5 litt dypere inn p\u00e5 et par ting.<\/p>\n

Hva er dette for en historie?
\n<\/strong>Etter \u00e5 ha lest boken begynte jeg \u00e5 google, og fant raskt ut at b\u00e5de Paulo (jada), Hilal og den transibirske reisen fins. Det er til og med laget en dokumentar om den, og det som b\u00e5de filmen og Coelhos blogg viser, er at det aller meste av det som skrives om (med unnakt av metafysikken) faktisk har funnet sted. Er dette da\u00a0faction<\/em> eller\u00a0fiction?<\/em> Hvis sistnevnte s\u00e5 er det bare \u00e5 si greit, artig lesning, men kanskje ikke helt for meg. Hvis\u00a0faction:\u00a0<\/em>Hva er det som skjer her? Eller: Hva er det som feiler deg? Er det slik du behanlder mennesker, Paulo? Er det p\u00e5 denne m\u00e5ten du ser verden? Fins det da noe i det hele tatt jeg har \u00e5 l\u00e6re av deg? Da m\u00e5 jeg advare folk mot dette skvipet. Fascinerende som det enn er at det fins mennesker som dette som s\u00e5 til de grader har et slikt fokus p\u00e5 livet. Og det bringer meg over p\u00e5 neste punkt, som kanskje er en st\u00f8rre innsikt:<\/p>\n

Stor navle samler mye st\u00f8v<\/strong>
\nHvis det som omtales her er representativt for de \u00e5ndelige selvrealistene er de de mest selvopptatte menneskene som fins. Det viktigste er at jeg f\u00e5r fred og innsikt. Om andre m\u00e5 lide for at jeg f\u00e5r det jeg trenger, s\u00e5 er det ikke s\u00e5 farlig. Det er jo til deres eget beste p\u00e5 sikt, er det ikke? Hvis dette er representativt for Coelho, er han den st\u00f8rste egoisten jeg har kommet over, og f\u00e5r en eimen smak i munnen. Ja, den innsikten jeg f\u00e5r av \u00e5 lese dette, er at det ikke er s\u00e5 stor forskjell p\u00e5 finanshaiene og selvrealiseringsgribbene. At det nyreligi\u00f8siteten og new age-filosofien egentlig inneb\u00e6rer, er en r\u00e5 egoisme? Heldigvis ser Coelho litt av dette selv. P\u00e5 slutten av boken skriver han med Hilals stemme:<\/p>\n

No, nothing has changed. But we – we who went off in search of our kingdom and found lands we had never seen before – we know we are different (s.279)
\nYou are just an egotist, who thinks the world owes you something. There’s no point arguing, but I know she’s right.<\/p><\/blockquote>\n

En fin togtur
\n<\/b>Betenkeligheter til side, mange av bokens 300 side er likevel gode. Spr\u00e5ket er enkelt og godt, og som reiseskildring f\u00e5r jeg igjen lyst til selv \u00e5 foreta turen fra Moskva til Vladivostok. Jeg har lest Paul Theroux’ «My Secret History» der forfatteren i en bok som ogs\u00e5 kan kalles\u00a0faction<\/em> reiser motsatt vei. Begge b\u00f8kene gir meg den samme stemningen av det \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 vei, og det er en pirrende f\u00f8lelse. Det er noe ved \u00e5 v\u00e6re bundet i en vogn over tid, \u00e5 sitte stille og v\u00e6re p\u00e5 et sted og samtidig se et helt kontinent, noe jeg kunne tenkt meg \u00e5 pr\u00f8ve selv. Det er noe ved det \u00e5 krysse kontinenter.<\/p>\n

Men som bok? Jo, les den gjerne, men ta budskapet med en enorm klype salt. Det var en underholdende uke mens jeg leste den, men jeg tror det f\u00e5r holde med Coelho for meg n\u00e5. Vi tilh\u00f8rer ikke samme skole.<\/p>\n

Sidetall: 300
\nForlag: Harper
\nISBN: 978-0-00-743583-4
\nUtgivelses\u00e5r: 2011<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Det er sjelden jeg slakter en bok s\u00e5 totalt som jeg slaktet\u00a0Manuscript found in Accra\u00a0av Paulo Coelho, s\u00e5 hva var mer naturlig enn \u00e5 gi meg i kast med neste bok av samme forfatter? Paulo Coelho, eller hans litter\u00e6re alter ego, uvisst om dette er faction\u00a0eller\u00a0fiction\u00a0er frustrert, deprimert og har mistet gnisten. Ikke har han […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[762],"tags":[],"class_list":["post-1183","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-coelho-paulo"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1183","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1183"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1183\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1184,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1183\/revisions\/1184"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1183"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1183"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1183"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}