{"id":12,"date":"2008-01-26T14:18:09","date_gmt":"2008-01-26T12:18:09","guid":{"rendered":"http:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/?p=10"},"modified":"2008-01-26T14:18:09","modified_gmt":"2008-01-26T12:18:09","slug":"gunnar-staalesen-1999-aftensang","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/2008\/01\/26\/gunnar-staalesen-1999-aftensang\/","title":{"rendered":"Gunnar Staalesen: 1999 Aftensang"},"content":{"rendered":"

\"Gunnar<\/a>1999 Aftensang<\/em> er siste bind av Gunnar Staalesens saga om Bergen p\u00e5 1900-tallet. Her setter han endelig punktum for kriminalg\u00e5ter som har ridd byen gjennom hele \u00e5rhundret samtidig som han skildrer endringene i det lille og stadig rikere landet Norge – med utblikk fra Vestlandets hovedstad.<\/p>\n

Oppbyggingen av velferdsstaten, sosialdemokratiets vekst og gryende fall, framveksten av problemene som springer ut av narkotikamisbruk, de radikale og de nyrike jappene – og det jeg oppfatter som en beskrivelse av et stadig r\u00e5ere samfunn.<\/p>\n

Romanen er fascinerende lesning – ikke minst for en som har hele sitt livs historie innbakt i akkurat det tidsrommet som fortellingen spenner seg over. Og som har vandret de bergenske gater som student i noen av de siste \u00e5rene som ber\u00f8res.<\/p>\n

Romanen fortsetter p\u00e5 samme streng som 1950 High Noon<\/em> slapp p\u00e5 sin siste side: kidnappingen av en 11 \u00e5r gammel pike i oktober 1962, en skremmende fortelling som ville v\u00e6rt lite sannsynlig de \u00e5rene som trilogien begynte. Men som allerede p\u00e5 60-tallet ikke syntes \u00e5 v\u00e6re helt utenkelig – dessverre.<\/p>\n

I likhet med 1950 High Noon<\/em> lider 1999 Aftensang<\/em> av et noe for omfattende persongalleri. Men romanens fortelling er mye mer sentral i dette tredje bindet. Derfor er det lettere \u00e5 holde oversikten over de mange mellommenneskelig forhold og de enkeltskjebner som tegnes. Og det gj\u00f8res med kyndig og nennsom h\u00e5nd. Staalesen vever romanens tr\u00e5der naturlig sammen med hendelser som er spikret fast i de fleste voksne nordmenns sinn – Alexander Kiellandulykken i 1980, EF-kampen i 1972 og Sleipnerulykken i 1999, massakrene i Rwanda og Burundi i 1994-95, Berlinmurens fall i 1989 og Sovjetunionens ditto i 1990.<\/p>\n

1999 Aftensang<\/em> blir s\u00e5ledes en liten opptur etter 1950 High Noon<\/em>. Fortellingen kommer atter i h\u00f8ysete, og romanpersonene blir noe annet enn unnskyldninger for \u00e5 fortelle om hendelsene i et tidsrom. Fortellingen lever sitt eget liv – og det blir langt mer interessant lesestoff!<\/p>\n

En fiffig fortellerteknikk benyttes mot slutten av boka. Fra \u00e5 v\u00e6re en roman uten nevneverdig fokus p\u00e5 kriminalromanens s\u00e6regenheter blir det plutselig en Varg Veum-roman – noe som f\u00e5r ihvertfall meg til \u00e5 trekke litt p\u00e5 smileb\u00e5ndet.<\/p>\n

Men en ting m\u00e5 jeg likevel innr\u00f8mme: Etter 100 \u00e5r med etterforskning syns jeg nok at l\u00f8sningen p\u00e5 mordet av konsul Frimann natt til 1. januar 1900 smaker en smule av antiklimaks. Men slik m\u00e5 det vel muligens v\u00e6re n\u00e5r det ikke er dette som har v\u00e6rt hovedfokus i de vel 1.650 sidene og 36.500 dagene som har g\u00e5tt siden mordet fant sted. Men det var jo greit \u00e5 f\u00e5 vite, da.<\/p>\n