{"id":1238,"date":"2014-04-06T12:24:45","date_gmt":"2014-04-06T12:24:45","guid":{"rendered":"http:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/?p=1238"},"modified":"2025-02-10T19:28:59","modified_gmt":"2025-02-10T19:28:59","slug":"en-av-de-store-er-dod-rip-peter-matthiessen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/2014\/04\/06\/en-av-de-store-er-dod-rip-peter-matthiessen\/","title":{"rendered":"En av de store er d\u00f8d – RIP Peter Matthiessen"},"content":{"rendered":"

\"\"<\/a>Det fins noen forfattere som g\u00e5r utenp\u00e5 og langt forbi det aller meste annet som fins – spesielt p\u00e5 bestselgerlistene. Forfattere som b\u00e5de gjennom sin egen livshistorie og det de skriver om nesten blir et univers i seg selv, og som har en s\u00e5 stor betydning at vi neppe er helt i stand til \u00e5 forst\u00e5 det. Noen av disse er kanskje ikke s\u00e5 mye lest i dag, og mange av dem er godt oppe i \u00e5ra, om ikke de allerede har avsluttet reisen mot vest, for \u00e5 snakke Magnus Gr\u00f8nneberg-spr\u00e5k*. Det er ikke s\u00e5 rart, da det tar tid \u00e5 bygge seg opp en livshistorie og \u00e5 skrive b\u00f8ker som r\u00f8rer oss med sin klokskap og livserfaring.\u00a0Jeg ble minnet p\u00e5 det i dag, da BBC kunne opplyse om at Peter Mathiessen er d\u00f8d<\/a>. «Peter Matthiessen?» sp\u00f8r du gjerne. S\u00f8k p\u00e5 Norli.no og Bokkilden.no viser at det ikke fins noen b\u00f8ker av ham p\u00e5 norsk for tiden. \u00a0Et s\u00f8k p\u00e5 bokblogger.no gir meg f\u00f8lgende resultat:<\/p>\n

We’re sorry, but the page you’re looking for isn’t here.<\/p><\/blockquote>\n

Inne p\u00e5 bokelskere.no f\u00e5r jeg f\u00f8lgende resultat n\u00e5r jeg s\u00f8ker p\u00e5 navnet:<\/p>\n

\"Skjermbilde<\/a><\/p>\n

Ja, det er min bok, jeg er den eneste f\u00f8lgeren, og den eneste som har f\u00f8rt en bok av ham opp som favoritt. Hvordan kan jeg da v\u00e6re s\u00e5 svulstig i mine uttalelser?<\/p>\n

Jeg har bare lest African Silences.<\/em> Det var en f\u00f8r og etter-bok. Etter tre \u00e5r i Kenya har bildet av flokker av elefanter som vandrer i skyggen av akasietr\u00e6rne ved foten av Kilimanjaro brent seg inn i netthinnen. Men det var i 1977. \u00a0Da var det ca 1.5 millioner afrikanske elefanter igjen i verden. I 2007 var tallet redusert til 413 000**, men \u00f8ker n\u00e5 litt igjen. Fra \u00e5 v\u00e6re et symbol p\u00e5 naturens storhet (pun intended), har elefanten blitt utryddingstruet. \u00c5 v\u00e5kne opp for denne realiteten er vanskelig n\u00e5r du ser flokkene duve avg\u00e5rde over savannen. \u00c5 f\u00e5 dokumentert denne virkeligheten og p\u00e5 fortvilelsen og sorgen over at noe av det flotteste naturen har \u00e5 by p\u00e5 er p\u00e5 vei mot historiens vestkyst er det (nesten) bare en skribent som kjenner skj\u00f8nnlitteraturens poesi og dokumentarlitteraturens harde fakta som kan f\u00e5 til.<\/p>\n

I 1986 bordrer Matthiessen og den kenyanske dyreverneren Dr. David Western et \u00a0enmotors Zessna 206 og flyr over Rift Valley, Uganda og inn i det som da het Zaire, videre over SAR (Den sentralafrikanske republikk) via Kamerun til Gabon og tilbake til Kenya igjen via Kinshasa, Rwanda\/Burundi og over Tanzania tilbake til Nairobi. M\u00e5let er \u00e5 foreta en luftoverv\u00e5kning av afrikanske skogelefanter i Kongo-bassenget, en elefanttype det n\u00e6rmest ikke fins tallmessig oversikt over, og som er i risikosonen for \u00e5 utryddes. De mellomlander en rekke steder underveis, og dette boken er fortellingen om turen, de observasjoner Matthiessen og Western gj\u00f8r underveis, og en analyse av det man p\u00e5 den tiden vet om forholdene for afrikanske elefanter. Det er stillheten fra en majestetisk dyreart som blir fortalt her, med et stille presens-spr\u00e5k som understreker alvoret i situasjonen, og som f\u00e5r en leser til \u00e5 skj\u00f8nne at dette er alvorlig, dette er noe vi ikke kan ta lett p\u00e5. Dette er en stemme som det er umulig \u00e5 overse, og fortalt p\u00e5 en m\u00e5te som bare de klokeste og mest livserfarne er i stand til \u00e5 fortelle – kan vi kalle det poetisk sakprosa i reiseskildringens format?<\/p>\n

Kanskje er det heller ikke tilfeldig at bokens geografi ber\u00f8rer steder som i dag er kjent for helt andre ting enn dyrevern, men om en menneskelig tragedie som er s\u00e5 stor at ingen av oss er i stand til \u00e5 ta det inn over oss: Det \u00f8stlige Kongo, SAR og Rwanda?<\/p>\n

Boken inneholder i tillegg to tilsvarende fortellinger om et nesten helt ukjent dyreliv i ferd med \u00e5 forsvinne i Senegal, Gambia og Elfenbenskysten, samt om gorillaer og p\u00e5fugler i Zaire fra 1978.<\/p>\n

Litt om forfatteren:\u00a0«The Tree where Man was Born<\/a>\u00a0(1972)\u00a0var en ofte nevnt bok da jeg var guttunge., men det er nok «At Play in the Fields of the Lord<\/a>» som er hans mest kjente bok. Utgitt i 1965 og filmatisert i 1991 handler den om misjon\u00e6rer og lykkejegere som invaderer indianerstammers territorier i Amazonas for \u00e5 fremme sine egne interesser, med alt det inneb\u00e6rer av \u00f8deleggelser og overtramp i det gode og det ondes navn. Det dype engasjementet for milj\u00f8vern og for urfolket er selve nerven i forfatterskapet hans. Hans b\u00f8ker ble omfattet av mange som litt t\u00f8rre og langsomme, men dype tanker og refleksjon handler ogs\u00e5 om tid og n\u00f8kternhet.<\/p>\n

Peter Matthiessen var ogs\u00e5 en av de tre grunnleggerne av The Paris Review<\/a>. Det er en mann som norsk leserskap burde ha gitt langt st\u00f8rre oppmerksomhet enn det han har f\u00e5tt som n\u00e5 har g\u00e5tt bort.<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

*Magnus Gr\u00f8nneberg (CC Cowboys) sier i «Hver gang vi m\u00f8tes» om det \u00e5 bli eldre: Jeg reiser \u00a0fremdeles mot vest, men jeg har enda ikke sett solnedgangen.
\n**Basert p\u00e5 informasjon fra Wikipedia.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Det fins noen forfattere som g\u00e5r utenp\u00e5 og langt forbi det aller meste annet som fins – spesielt p\u00e5 bestselgerlistene. Forfattere som b\u00e5de gjennom sin egen livshistorie og det de skriver om nesten blir et univers i seg selv, og som har en s\u00e5 stor betydning at vi neppe er helt i stand til \u00e5 […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[3,770],"tags":[125],"class_list":["post-1238","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-mine-egne-skriverier","category-matthiessen-peter","tag-afrika"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1238","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1238"}],"version-history":[{"count":11,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1238\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1278,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1238\/revisions\/1278"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1238"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1238"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1238"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}