{"id":14,"date":"2008-01-26T19:59:53","date_gmt":"2008-01-26T17:59:53","guid":{"rendered":"http:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/?p=14"},"modified":"2008-01-26T19:59:53","modified_gmt":"2008-01-26T17:59:53","slug":"gavin-young-slow-boats-to-china","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/2008\/01\/26\/gavin-young-slow-boats-to-china\/","title":{"rendered":"Gavin Young: Slow Boats to China"},"content":{"rendered":"

\"Gavin<\/a>I en annen bok, Eye on the World<\/em> (1997) skriver Gavin Young om bakgrunnen for at han legger ut p\u00e5 reisen som resulterer i Slow Boats to China<\/em>. Etter mange \u00e5r som krigskorrespondent for The Observer, er han p\u00e5 leting etter en annen m\u00e5te \u00e5 oppleve verden p\u00e5, slik at han skal kunne leve av det. Han er trett av \u00e5 se verden gjennom \u00f8ynene til en krigsreporter, av lemlestede lik og s\u00f8nderbombede landsbyer.<\/p>\n

Det er n\u00e5r han kommer over Paul Theroux sin The Great Railway Bazaar<\/em> han f\u00e5r ideen om \u00e5 reise p\u00e5 den m\u00e5ten han kan best. I motsetning til Theroux foretrekker Young skip. I Eye on the world<\/em> skriver han : «I believed then, as I still do, that ships were more interesting in themselves than trains – more varied for one thing – and ports more interesting than railway stations, or airports for that matter. Then there was the variety of crews.<\/em>»<\/p>\n

Gavin Young, som d\u00f8de i 2001, s\u00e5 p\u00e5 seg selv som en reisende, ikke av n\u00f8dvendighet, men fordi han ville det. Verden var et eple som skulle fort\u00e6res, og han var mer enn klar til \u00e5 v\u00e6re den som skulle fort\u00e6re det.<\/p>\n

Hvem \u00f8nsker ikke \u00e5 se p\u00e5 seg selv som en reisende? I hvert fall er det min dr\u00f8m. Men det er forskjell p\u00e5 \u00e5 dr\u00f8mme om det og faktisk \u00e5 v\u00e6re det.<\/p>\n

Slow Boats<\/em> er en bok som bare kunne v\u00e6rt skrevet av en person som bekler betegnelsen reisende. Et menneske som reiser ikke bare fordi han m\u00e5, men fordi han har en utemmelig t\u00f8rst etter \u00e5 krysse grenser, s\u00f8ke utfordringer og knytte nye bekjentskaper som snart utvikler seg til varige og hjertelige vennskap. Gavin Young elsket reisen. De som var s\u00e5 heldige \u00e5 treffe ham, l\u00e6rte \u00e5 sette pris p\u00e5 hans vennskap og \u00e5 gjengjelde dette.<\/p>\n

Slow Boats<\/em> er Gavin Youngs andre bok. Men der hans f\u00f8rste, Return to the Marshes<\/em>, er fortellingen om et dypdykk inn i et bestemt omr\u00e5de, sumpomr\u00e5dene i deltaet mellom Eufrat og Tigris, er Slow Boats<\/em> fortellingen om en lang reise med en rekke store etapper med 21 forskjellige b\u00e5ter, fra store ferger til sm\u00e5, skj\u00f8re dhower fra Pireus til Canton.<\/p>\n

Turen g\u00e5r via Alexandria, over land til Port Said og Suez, til det deprimerende byr\u00e5kratiske og korrupte Jeddah, f\u00f8r b\u00e5treisen brytes av med en flytur over til Dubai i De Forente Arabiske Emirater. Ikke alle etappene er like spennende, men seilasen med en synkeferdig og brennende dhow med motorhavari langs Iraks kystlinje til Pakistan og Karachi er et av h\u00f8ydepunktene. Betegnende nok beskriver Young denne b\u00e5treisen fra Helvete som en av de mest minneverdige han har hatt, skal vi tro hans eget nostalgiske tilbakeblikk i Eye on the World<\/em> 25 \u00e5r senere.<\/p>\n

Avbrutt av enda en reise med de forhatte flyene, fra Karachi til Bombay, klarer Young p\u00e5 mirakul\u00f8st vis, ved tilfeldigheter, utholdenhet, og en unik evne til \u00e5 benytte seg av sitt enorme nettverk av kontakter, \u00e5 reise med fra S\u00f8r-India til Canton via en rekke eksotiske havner i Asia bare med b\u00e5t. Reisen g\u00e5r til Sri Lanka og Maldivene, nordover langs Malabarkysten til Madras og Calcutta, via mitt nye dr\u00f8mmem\u00e5l som du kanskje ikke visste eksisterte, de indiske Andaman\u00f8yene. Etter en stopp her g\u00e5r ferden videre til Singapore, Borneo, over den piratinfiserte Sulusj\u00f8en – turens andre store h\u00f8ydepunkt – til tryggere farvann mellom Manilla og Hong Kong for \u00e5 slutte i Canton.<\/p>\n

Den syv m\u00e5neder lange reisen var nesten umulig \u00e5 gjennomf\u00f8re i 1980. 25 \u00e5r senere er den det. Paradoksalt nok i en tid der eventyrlysten er st\u00f8rre enn noen gang, og de mest ivrige gj\u00f8r hva som helst for \u00e5 komme seg fram p\u00e5 alle andre m\u00e5ter enn i helsefarlige og kroppsfiendtlige flyseter.<\/p>\n

«Vi, Paul Theroux og jeg, var heldige og traff en trend i dens begynnelse», skriver Young i Eye on the World. Muligheten til \u00e5 sluke verden som et eple og samtidig f\u00e5 betalt for \u00e5 gj\u00f8re det var noe andre bare kan dr\u00f8mme om.<\/p>\n

Som sagt tidligere; ikke alle deler av boken er like spennende. Pr\u00f8velsene han utsettes for i m\u00f8te med det arabiske byr\u00e5kratiet er bare frustrerende, de stadige og ufruktbare bes\u00f8kene hos utallige skipsmeklere repetitive. Men dette er samtidig bare beskrivelsen av de samme frustrasjonene som plager Young gjennom hele hans reise. Men mesteparten av turen – og boken – er en hyllest til den gode historien, til de fargerike menneskene og til utferdstrangen.<\/p>\n

Som i det anspente \u00f8yeblikket p\u00e5 Sulusj\u00f8en, der b\u00e5ten Young har hyrt seg inn p\u00e5, blir bordet av geriljasoldater. Den ene soldaten vil true til seg Youngs gamle Certina-ur. «Jeg l\u00e6rte i Kongo at den eneste m\u00e5ten du kan klare deg p\u00e5, er ved \u00e5 smile. Det minste tegn til usikkerhet kan utgj\u00f8re forskjellen p\u00e5 liv og d\u00f8d.» S\u00e5 Young bare smiler til piraten, og snakker med ham. I det skurkene etter noen timer forlater skuta, er Young fremdeles i besittelse av klokka. Men hans nye venn geriljasoldaten har blitt den lykkelige eier av en gammel kikkert etter et m\u00f8te p\u00e5 Sulusj\u00f8en, den farlige, mest piratinfiserte havstrekningen i verden.<\/p>\n

S\u00e5 er boken ferdig, og Gavin Young er framme i Canton. Forfatteren slutter av med en f\u00f8lelse av tomhet. Og du sitter igjen med samme f\u00f8lelse som den reisende: Er det slutt alt? Da er det bare \u00e5 la tankene synke, mens du venter p\u00e5 \u00e5 ta veien med Slow Boats Home<\/em> sammen med Den Reisende Gavin Young.<\/p>\n