{"id":15,"date":"2008-01-26T20:40:23","date_gmt":"2008-01-26T18:40:23","guid":{"rendered":"http:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/?p=15"},"modified":"2008-01-26T20:40:23","modified_gmt":"2008-01-26T18:40:23","slug":"gavin-young-slow-boats-home","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/2008\/01\/26\/gavin-young-slow-boats-home\/","title":{"rendered":"Gavin Young: Slow Boats Home"},"content":{"rendered":"

\"Gavin<\/a>Vel ett \u00e5r etter at Gavin Young ankom Canton i Slow Boats to China<\/em> har han returnert til Midtens Rike. Denne gang for \u00e5 fullf\u00f8re jordomseilingen han da hadde gjennomf\u00f8rt omtrent halvdelen av etter \u00e5 ha v\u00e6rt p\u00e5 reise i n\u00e6rmere 7 m\u00e5neder siden starten fra Pireus utenfor Athen.<\/p>\n

Denne gangen er ambisjonene om mulig enda st\u00f8rre: \u00e5 krysse Stillehavet og Atlanterhavet ved \u00e5 stole p\u00e5gjestfriheten og velvilligheten til eiere av og kapteiner p\u00e5 alskens sm\u00e5 og store havg\u00e5ende fart\u00f8yer. Stort sett frakteskip i alskens former, men ogs\u00e5 en og annen passasjerb\u00e5t. Fra Canton til Plymouth i s\u00f8rvest England.<\/p>\n

Omtrent ett \u00e5r tok ferden. Papua New Guinea, Salomon\u00f8yene, Vanuatu, Fiji. Over datoskilleslinjen fra Tonga til Samoa, Tahiti og Marques\u00f8yene – f\u00f8rste del av Stillehavskryssingen. Fra Tahiti var det det sovjetrussiske cruiseskipet Alexander Pushin, fylt til randen av velbesl\u00e5tte og selvtilfredse tyske pensjonister, som lot Young finne sj\u00f8veien til S\u00f8r-Amerika, til Lima i Peru. Derfra bragte en blanding av skip og fly han til kontinentets desidert sydligste punkt, Kapp Horn. Rundfarten ble avsluttet via Brasils Rio de Janeiro, S\u00f8r-Afrikas Cape Town, Napoleons St. Helena og den lille \u00f8ya Ascunsion vest for Afrikas «armhule». Deretter en svipptur innom Senegals Dakar f\u00f8r rake veien til havnebyene Leixoes og Areiro i Portugal, som alts\u00e5 ble f\u00f8rste landkjenning med det hjemlige Europa. En liten stopp i Boulogne f\u00f8r Young m\u00f8nstret av i Plymouth.<\/p>\n

En fascinerende reise som det er urimelig lett \u00e5 misunne, men tiln\u00e6rmet umulig \u00e5 etterape. Godt er det derfor \u00e5 kunne sl\u00e5 f\u00f8lge med Gavin p\u00e5 hans ferd. For inntrykket jeg f\u00e5r er at mannen ville v\u00e6rt et tiln\u00e6rmet ideelt reisef\u00f8lge, unikt dyktig som han er i \u00e5 komme i kontakt med mennesker uansett hvor han m\u00e5tte befinne seg. Han har sjelden et vondt ord \u00e5 si om de han m\u00f8ter, men de beskrives likevel s\u00e5 levende at det nesten er slik at jeg mener \u00e5 selv ha m\u00f8tt dem. Eksempelvis<\/p>\n

‘Call me John,’ the captain said plesantly in a low, unassertive voice that reminded me of Colson. He had a boxer’s face, calm eyes, short hair, very long arms, and a hand large enough to overwhelm my own when he shook it. (s. 175).<\/p><\/blockquote>\n

‘What can I do for you?’ he asked me in breezy tones. I had expected a portly, mustachioed mixture of Hercule Poirot and the french actor Jean Gabin – that was what to me the word conservateur seemed to imply. Not at all. What I saw was an elegant, good-looking man, tall, slim and well dressed in a pale blue seersucker suit and a dark blue knitted tie (he had bought it at Harrods, he told me later): a dandy, in fact. (s. 410)<\/p><\/blockquote>\n

De f\u00e5 gangene han bruker annet enn vennlige vendinger om de han m\u00f8ter, gj\u00f8res det med engelsk understatement-kunst. Han sier mye uten \u00e5 si s\u00e5 mye, for \u00e5 si det slik.<\/p>\n

At dinner I was a small sensation: the Flying Dutchman. Grey heads lifted from plates full of rollmops and potato salad; baleful eyes and a rustle of tongues followed me to the table the purser’s assistant had indicated. Five Germans were seated there, irate. I didn’t blame them; they had been sitting together since the ship had left Europe a couple of months before. They had tightly knit, well-entrenched, Sigfried line look. I managed to get through my pea soup before the sniping began.<\/p><\/blockquote>\n

The first trigger was pulled by a thick-set man who had probably once been handsome, but by now his cheeks had fallen in, his chin had fallen down and his nose had ripened unhealthily under the influence of beer or Rhine wine like a plum in a heatwave. ‘So. You are new here?’ The accent was heavy. ‘So surprising to see anozzer face at zis stage of our voyage. You don’t speak German? A pity.’<\/p><\/blockquote>\n

I think his wife fired next. ‘W are most surprised.’ A pause. ‘Welcome, of course.’ Her smile was a very poor pretence. ‘But I must tell you frankly that we are most – bemused – by your coming on board. You will go to Europe with us?<\/p><\/blockquote>\n

‘Only to Callao, the next stop,’ I explained meekly. ‘Peru.’<\/p><\/blockquote>\n

‘And you have some permission, of course?’<\/p><\/blockquote>\n

‘It would be difficult, I imagine, to come aboard a Soviet round-the-world cruise ship without permission,’ I said, keeping the annoyance out of my voice.<\/p><\/blockquote>\n

Og s\u00e5 videre…<\/p>\n

Selv om den godeste Gavin Young er et utmerket reisef\u00f8lge, og hans beskrivelser av folk, natur og kultur til tider uovertrufne, preges Slow Boats Home<\/em> av en betydelig mengde d\u00f8dpunkter. Disse skyldes dels at det faktisk ikke n\u00f8dvendigvis skjer s\u00e5 mye ombord i et skip midtveis mellom havner og dels at forfatterens og mine interesser spriker noe. Men godt krydret med henvisninger til historiske oppdagelsesreisende og kunstneres liv og skildringer, er faktisk ogs «d\u00f8dpunktene» vel verd lesning.<\/p>\n

For meg har boka tre klare h\u00f8ydepunkter:<\/p>\n

    \n
  1. P\u00e5 Vest Samoa bli Young n\u00e6rmest adoptert av Tolu og hans familie, en vennlig liten flokk som \u00e5pner sitt hjem og sine hjerter, og som gjennom det samtidig \u00e5pner for et sjeldent varmt m\u00f8te mellom ulike kulturer. Skildringen av dagene med denne familien er s\u00e5 n\u00e6rt forestillingen om stillehavsparadiset som det er mulig \u00e5 komme.<\/li>\n
  2. P\u00e5 Kapp Horn f\u00e5r Young anledning til \u00e5 tilbringe noen dager p\u00e5 Chiles milit\u00e6re utpost ved verdens ende. V\u00e6rhardt, kaldt, karrig og tiln\u00e6rmet umulig \u00e5 overleve p\u00e5. Men her m\u00f8tes han av f\u00f8fft og t\u00f8ft kameratskap og en godmodig varme som en m\u00e5 lete lenge for \u00e5 finne. Og her gj\u00f8r Young sin reises st\u00f8rste blemme i det han misforst\u00e5r et keitete formidlet \u00f8nske om en gave som en lekesl\u00e5sskamp. En misforst\u00e5else han angrer p\u00e5 selv lenge etter reisens slutt. S\u00e6rlig bittert blir dette n\u00e5r han minnes den vennlighet han selv ble m\u00f8tt med og den spesielle gaven han f\u00e5r med seg derfra: Chiles vindslitte flag med p\u00e5tegnet navnetrekk fra alle de som \u00e5pnet sine armer for han – til og med hunden Tony.<\/li>\n
  3. De f\u00e5 dagene p\u00e5 St. Helena hvor Young f\u00e5r anledning til \u00e5 oppleve Napoleons n\u00e6rhet og en jordn\u00e6r gjestfrihet i et milj\u00f8 som i liten grad har endret seg siden keiseren tilbragte sine siste \u00e5r der p\u00e5 1800-tallet.<\/li>\n<\/ol>\n

    Sum a sumarum sitter jeg igjen med samme f\u00f8lelsen jeg hadde etter \u00e5 ha lest siste linje i Slow Boats to China<\/em>: Er det slutt alt? S\u00e5 trist. Gavin var et godt reisef\u00f8lge!<\/p>\n