{"id":172,"date":"2008-12-07T01:33:40","date_gmt":"2008-12-06T23:33:40","guid":{"rendered":"http:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/?p=172"},"modified":"2008-12-07T01:33:40","modified_gmt":"2008-12-06T23:33:40","slug":"donna-leon-finale-i-venezia","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/2008\/12\/07\/donna-leon-finale-i-venezia\/","title":{"rendered":"Donna Leon: Finale i Venezia"},"content":{"rendered":"

\"Donna<\/a>Den verdenskjente dirigenten Helmut Wellauer blir funnet d\u00f8d i sin garderobe i pausen av en forestilling av La Traviata i Venezias \u00e6rverdige opera, La Fenice. Dottor<\/em>, eller f\u00f8rstebetjent, Brunetti, finner seg dermed i en liten kattepine. Det er ikke popul\u00e6rt hos byens borgermester at verdensstjerner blir tatt av dage mens de bes\u00f8ker kanalbyen.<\/p>\n

Brunetti er en forsiktig politimann. Han arbeider jevnt og trutt uten de helt store krumspring. Ingen amerikansk actionhelt, alts\u00e5. T\u00e5lmodighet og h\u00f8flighet er b\u00e5de varemerke og metode. Og med det n\u00e5r han langt. De fleste f\u00e5r tillit til han, og forteller han dermed mer enn de ellers ville gjort.<\/p>\n

Med sine forsiktige metoder, graver han seg bakover i den store dirigentens fortid. En fortid som s\u00e5 absolutt ikke t\u00e5ler offentlighetens lys.<\/p>\n

Gjennom boka blir vi kjent med personen Guido Brunetti, og det er et likandes menneske. Donna Leon er ikke av de som bruker store ord i sin skriving. Men en lunhet som ihvertfall treffer meg.<\/p>\n

Finale i Venezia<\/em> ble kj\u00f8pt inn i mangel p\u00e5 annen reiselektyre, og de f\u00f8rste 30-40 sidene var bare s\u00e5nn passe interessante. Hadde jeg ikke sittet p\u00e5 en kjedelig flyplass, ville den nok ha blitt lagt til side. Men etter hvert tar spr\u00e5ket seg opp en del. Og p\u00e5 side 88 ble jeg fanget av f\u00f8lgende avsnitt hvor Helmut Wellauers enke beskriver sin mann:<\/p>\n

«Ja, han vil bli savnet innen musikkverdenen,» sa hun. Men f\u00f8r han rakk \u00e5 reflektere over det underlige utsagnet, la hun til: «Og ogs\u00e5 her.» Selv om det bare var en millimeter aske p\u00e5 sigaretten, slo hun den av i askebegeret, og s\u00e5 b\u00f8yde hun seg frem og skrapte sidene som om det var en blyant hun ville spisse.<\/em><\/p><\/blockquote>\n

OK, s\u00e5 er det ikke stor spr\u00e5kkunst, men metaforene og den forsiktige skildringen av enkens bevegelser, var nok til at boka fikk nytt liv, fanget interessen og ble vanskelig \u00e5 legge ned.<\/p>\n

Historien er passelig spennende og personene i boka interessante nok til at dette etter hvert ble en god kriminalroman. Den minner p\u00e5 mange m\u00e5ter om Iain Pears’ lette kunstkrimb\u00f8ker fra Italia. Og det finnes langt verre forfatterskap \u00e5 bli sammenliknet med…<\/p>\n

Den st\u00f8rste skavanken til Finale i Venezia<\/em>, er nok den noe ujevne oversettelsen. Skal jeg plukke med meg en ny bok av Donna Leon, blir det nok en p\u00e5 originalspr\u00e5ket engelsk.<\/p>\n

Originaltittel: Death at La Fenice
\nSidetall: 282
\nForlag: n. W. Damm & S\u00f8nn
\nISBN: 82-496-016-9
\nUtgivelses\u00e5r: 2001<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Den verdenskjente dirigenten Helmut Wellauer blir funnet d\u00f8d i sin garderobe i pausen av en forestilling av La Traviata i Venezias \u00e6rverdige opera, La Fenice. Dottor, eller f\u00f8rstebetjent, Brunetti, finner seg dermed i en liten kattepine. Det er ikke popul\u00e6rt hos byens borgermester at verdensstjerner blir tatt av dage mens de bes\u00f8ker kanalbyen.<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[59],"tags":[252,405,421,523,708],"class_list":["post-172","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-leon-donna","tag-donna-leon","tag-klassisk-musikk","tag-kriminalroman","tag-opera","tag-venezia"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/172","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=172"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/172\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=172"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=172"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=172"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}