{"id":181,"date":"2008-12-08T23:08:52","date_gmt":"2008-12-08T21:08:52","guid":{"rendered":"http:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/?p=181"},"modified":"2008-12-08T23:08:52","modified_gmt":"2008-12-08T21:08:52","slug":"mark-haddon-a-spot-of-bother","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/2008\/12\/08\/mark-haddon-a-spot-of-bother\/","title":{"rendered":"Mark Haddon: A Spot of Bother"},"content":{"rendered":"

\"Mark<\/a>George er en godt voksen mann som en morgen oppdager en tidligere ukjent flekk p\u00e5 l\u00e5ret sitt. Og hypokonderen i han v\u00e5kner. Hans kone, Jean, har p\u00e5 sine godt voksne dager oppdaget seksuallivets gleder. Med en av Georges tidligere kollegaer, David. Katie, Georges datter, skal gifte seg med Roy. Og det liker ingen andre i familien. Muligens med unntak av hennes s\u00f8nn Jacob. Georges s\u00f8nn, Jamie, er aleneboende, homofil og kj\u00e6resten til Tony. Men det ville v\u00e6re en overdrivelse \u00e5 p\u00e5st\u00e5 at han har lett for \u00e5 forplikte seg. Sammen utgj\u00f8r disse 4 (pluss 2 eller 3) hovedpersonene i en bok som godt kunne hatt undertittelen «En dysfunksjonell families viderverdigheter».<\/p>\n

Etter hvert som dagene g\u00e5r utvikler George seg til en hypokonderiets mester. Hans innfall for \u00e5 kunne leve med den innbilte kreftsjukdommen som han innbiller at spiser seg gjennom kroppen, er absurde inntil det ekstreme. Fordelen er at han innerst inne vet at innfallene er forholdsvis skrullete. Ulempen at han ikke i utrengsm\u00e5l kommuniserer angsten med andre. Dermed kan jo ingen egentlig hjelpe. Men innimellom pusler han med \u00e5 bygge et hobbyhus i hagen.<\/p>\n

Som den pliktoppfyllende hustruen Jean er, st\u00e5r hun last og brast ved mannens side. Som den oppofrende moder, er hun travelt opptatt med \u00e5 planlegge datterens bryllup. Og innimellom sniker hun seg til litt hoppsannsa med David.<\/p>\n

Katie er en bestemt dame. Bestemt p\u00e5 \u00e5 gifte seg med Roy. Bestemt p\u00e5 at hun, inntil det motsatte ettertrykkelig er bevist, har rett. Og n\u00e5r det kommer til stykket, selvsagt totalt usikker p\u00e5 om hun virkelig elsker Roy. Snille Roy. Praktiske Roy. Flink-med-s\u00f8nnen Roy. Roy som ikke under noen omstendighet vil kaste hun og s\u00f8nnen p\u00e5 gata. Og Roy den sjalu, som kaster s\u00f8ppelspann gatelangs i frustrasjon over \u00e5 finne Katie p\u00e5 kaf\u00e9 med Katies forrige mann, Jacobs far.<\/p>\n

Og Jamie da. Den unge mannen som elsker uforpliktende sex med mer eller mindre ukjente menn. Som elsker \u00e5 v\u00e6re alene. Som elsker \u00e5 ha kontrollen p\u00e5 livet. Men som ikke er fullt s\u00e5 sikker p\u00e5 at han elsker Tony. Inntil Tony ikke gidder mer.<\/p>\n

Livet til disse fire, og til de som er dem n\u00e6re, kastes omkull b\u00e5de titt og ofte. Mark Haddon lar dem knapt f\u00e5 fred et eneste kapittel f\u00f8r han lar en eller annen slags ulykke sl\u00e5 til igjen. Et eller annet slags besv\u00e6r. Fortelleren i de mange kapitlene veksler mellom de fire, s\u00e5 vi f\u00e5r et godt innblikk i temmelig ulike verdener. Til tider for godt innblikk. Til tider for hyppige skifter. Det er innimellom vanskelig \u00e5 holde oversikten. I alle fall for denne leseren.<\/p>\n

Det er absurd. Det er morsomt. Og det er til tider for mye av det gode. Det minner om en engelsk tapning av 80-tallets komiserie «Forviklingar» – eller «Soap» som er den engelske originaltittelen. Haddosn fortellerstil er spekket med korte setninger. Og lange setninger uten rom for \u00e5 trekke pusten. Tidvis absurde setninger. Men det funker. Eksempelvis i Katies mimring fra barndommen, den gang da alt var trygt og de voksne tok seg av bekymringene:<\/p>\n

Besides, she liked being in the back with Jacob. The children. No responsibilities. The adults sorting everything out. Like that summer in Italy when the engine of the Alfa Romeo ruptured outside Reggio Emilie and they pulled over at the side of the road and the man with the amazing moustache came and said that it was completamente morte<\/em> or something like that and Dad actually vomited in the grass, though at the time it was just another bit of strange parental behaviour and a bad smell, and she and Jamie sat on the verge playing with binoculars and the little wooden snowflake puzzle, drinking fizzy orange without a care in the world.<\/p><\/blockquote>\n

A Spot of Bother<\/em> er Mark Haddons andre bok. Den f\u00f8rste, The Curious Incident of the Dog In the Night-time<\/em><\/a> var hans f\u00f8rste, og i mine \u00f8yne en genial, bok. S\u00e5 hva syns jeg om denne andre? Morsom. Underholdende. Lett anmasende til tider. Og, i motsetning til The Curious Incident…<\/em>, omtrent dobbelt s\u00e5 lang som den burde v\u00e6rt. Ikke det at det er tunglest eller kjedelig, men kanskje for langlest? For meg blir det for mange underlige krumspring, rett og slett.<\/p>\n

Sidetall: 503
\nForlag: Vintage Books
\nISBN: 978-0-099-50743-7
\nUtgivelses\u00e5r: 2007<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

George er en godt voksen mann som en morgen oppdager en tidligere ukjent flekk p\u00e5 l\u00e5ret sitt. Og hypokonderen i han v\u00e5kner. Hans kone, Jean, har p\u00e5 sine godt voksne dager oppdaget seksuallivets gleder. Med en av Georges tidligere kollegaer, David. Katie, Georges datter, skal gifte seg med Roy. Og det liker ingen andre i […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[38],"tags":[276,329,463],"class_list":["post-181","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-haddon-mark","tag-familiedrama","tag-humor","tag-mark-haddon"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/181","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=181"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/181\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=181"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=181"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=181"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}