{"id":203,"date":"2008-12-30T21:40:18","date_gmt":"2008-12-30T20:40:18","guid":{"rendered":"http:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/?p=203"},"modified":"2008-12-30T21:40:18","modified_gmt":"2008-12-30T20:40:18","slug":"andr%c3%a9-brink%3a-before-i-forget","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/2008\/12\/30\/andr%c3%a9-brink%3a-before-i-forget\/","title":{"rendered":"Andr\u00e9 Brink: Before I Forget"},"content":{"rendered":"

\"Andr\u00e9<\/a>P\u00e5 nytt\u00e5rsaften treffer den aldrende forfatteren Chris Minaar den unge skulpt\u00f8ren Rachel. Hun hjelper han med \u00e5 f\u00e5 start p\u00e5 en bil som har sl\u00e5tt seg vrang. Dette er innledningen til et n\u00e6rt vennskap mellom de to – og med Rachels mann, George. Chris er en kvinnebed\u00e5rer, og det \u00e5 v\u00e6re i et vennskap med et ektepar er uvant, kanskje s\u00e6rlig fordi han ogs\u00e5 er sv\u00e6rt betatt av Rachel. Samtidig er det kanskje nettopp den umulige kj\u00e6rligheten til henne som gj\u00f8r vennskapet med de to s\u00e5 sterkt og dypt.<\/p>\n

Before I Forget<\/em> begynner med slutten, det vil si med Rachels d\u00f8d, og er Chris’ fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 sortere egne tanker og f\u00f8lelser om vennskapet mellom de tre, om alle de betydningsfulle kvinnene i sitt eget liv, moren, elskerinnene, hans forlengst avd\u00f8de kone, og om S\u00f8r-Afrikas utvikling fra et samfunn styrt av det britiske mindretallet, via Apartheidtiden til dagens demokrati.<\/p>\n

Chris Minaars damebekjentskaper er b\u00e5de mange og mangslungne. Hans livslange fascinasjon av kvinner av alle formerfaktisk ikke er sammenvokst fra kn\u00e6rne og opp…<\/p>\n

I en intens krangel etter at en venn har \u00f8delagt en av hans leker, hyler den unge Chris ut det sist l\u00e6rte skjelsordet i setningen «You cunt, you cunt, you bloody cunt, now look what you’ve done!<\/em>» Dessverre overh\u00f8rer Chris’ strenge far denne utskjellingen, og det var tid for den sedvanlige straffen:<\/p>\n

I was closely questioned about the word I had used: where I had heard it, who had used it to whom, what I knew about its meaning. Then we all had to kneel for the torture by prayer. The final Amen was followed by a long silence. We all sat down again.<\/p>\n

At last my father said, ‘Now Chris, God has made it clear to me that you have spoken that word in ignorance, and that you have no idea of the magnitude of what you have done.’ I could not believe mye ears. He went on: «The word you used, and which you are never, ever, to use again, whether in my presence or not – and don’t forget that God will always be there to listen – is one of the most evil and terrible words on this earth. It comes straight from hell and smells of fire and sulphur.’ I sniffed involuntarily, but caught no whiff. He went on, working up steam: ‘The reason why it is so terrible,’ he said, ‘ is that it refers to that part of a woman’s body we do not mention by name.’ He cleared his throat, and hesitated, his face turning a deep purple, like the wattle of a turkey cock, which suddenly brought to mind an image I would have preferred not to think about just then, and concluded in a near whisper: ‘It refers to a woman’s filimandorus.’ He paused, allowing the word to sink in, before repeating it, slowly, emphasising each syllable, almost with relish. ‘»Fi-li-man-do-rus.’ Then he got up, clutching the Bible in his big hand with dark bristles between the joints, and Mam rose to her feet with flushed cheeks, and they both looked down at me, and he said, ‘Now you may go. Think about it.’<\/p>\n

For the rest of my life I have seldom been thinking about anything else.<\/p><\/blockquote>\n

Kanskje den strenge faders alvorsord hadde en uforutsett – og livsvarig – bieffekt? \ud83d\ude42<\/p>\n

Det er en sv\u00e6rt personlig historie som fortelles. En historie som en av de jeg arbeider med har omtalt som «veldig fysisk». Og det stemmer. Andr\u00e9 Brink er ikke redd for \u00e5 beskrive menneskekroppen og dens aktiviteter og akter. Inng\u00e5ende og i detalj. Men det blir likevel ikke vulg\u00e6rt. Jeg er til vanlig ikke spesielt glad i inng\u00e5ende seksuelle utgytelser, nettopp fordi det s\u00e5 lett tipper over i det simple. Men her opplever jeg det som en vesentlig del av Chris Minaars historie, og det er f\u00f8rst og fremst vakkert, sensuelt, erotisk.<\/p>\n

M\u00e5ten Brink smelter sammen Chris Minaars egen livshistorie med fortellingen om vennskapet mellom de tre og med S\u00f8r-Afrikas egen historie, er intet annet enn mesterlig. Med sine dr\u00f8ye 300 sider, er det ikke en lang bok. Men det er en bok som gj\u00f8r at jeg som leser f\u00e5r et personlig forhold til de som befolker den. Det er en av de vakreste b\u00f8kene jeg har lest. Rett og slett.<\/p>\n

En varm takk til Leselama <\/a>for \u00e5 ha gjort meg oppmerksom p\u00e5 denne perlen av en roman!<\/p>\n

Sidetall: 311
\nForlag: Vintage
\nISBN: 0-099-47752-1
\nUtgivelses\u00e5r: 2005
\nUtgitt p\u00e5 norsk av Aschehoug & Co under tittelen F\u00f8r jeg glemmer<\/em> (ISBN 978-82-03-20976-5)<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

P\u00e5 nytt\u00e5rsaften treffer den aldrende forfatteren Chris Minaar den unge skulpt\u00f8ren Rachel. Hun hjelper han med \u00e5 f\u00e5 start p\u00e5 en bil som har sl\u00e5tt seg vrang. Dette er innledningen til et n\u00e6rt vennskap mellom de to – og med Rachels mann, George. Chris er en kvinnebed\u00e5rer, og det \u00e5 v\u00e6re i et vennskap med […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[19],"tags":[149,319,403,435,602,648],"class_list":["post-203","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-brink-andre","tag-andre-brink","tag-historie","tag-kjrlighet","tag-kvinnebedrer","tag-sex","tag-sr-afrika"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/203","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=203"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/203\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=203"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=203"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=203"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}