{"id":22,"date":"2008-01-27T10:28:32","date_gmt":"2008-01-27T08:28:32","guid":{"rendered":"http:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/?p=22"},"modified":"2008-01-27T10:28:32","modified_gmt":"2008-01-27T08:28:32","slug":"clifford-d-simak-city","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/2008\/01\/27\/clifford-d-simak-city\/","title":{"rendered":"Clifford D. Simak: City"},"content":{"rendered":"

\"Clifford<\/a>I City <\/em>fortelles den usannsynlige legenden om mennesket – et tobeint tenkende pattedyr som en gang i tiden f\u00f8r hundenes skrevne historie etter sigende skulle ha levd i store samfunn som ble kalt byer. Men enhver fornuftig tenkende hund vet jo at slike samfunn i seg selv er utenkelige, og at deres eksistens derfor ville v\u00e6rt umulig.<\/p>\n

Men roboten Jenkins sies \u00e5 ha v\u00e6rt til siden den tid da mennesket skulle ha hersket over jorden…<\/p>\n

City <\/em>best\u00e5r av \u00e5tte ulike fortellinger om menneskehetens tilintetgj\u00f8relse – historien om hvordan verden gikk til hundene, bokstavelig talt.<\/p>\n

For det er hundene som tar over verdensherre- d\u00f8mmet etter at mennesket har forlatt scenen, enten til fordel for andre planeter, en selvvalgt dvale eller…<\/p>\n

Jenkins, husroboten til familien Webster, har fulgt slekten siden den tid da roboter begynte \u00e5 tjene menneskeheten, og han har gjennom mange tusen \u00e5r v\u00e6rt dens trofaste tjener – og etter hvert oppvarter av slektens etterf\u00f8lgere. Webster-slekten har gjentatte ganger v\u00e6rt n\u00f8kkelpersoner i sentrale forandringer for menneskeheten – enten ved det de har bidratt med eller det da har unnlatt \u00e5 gj\u00f8re. Jenkins blir s\u00e5ledes den naturlige historieforteller – selv n\u00e5r historien bare g\u00e5r over til \u00e5 bli historier.<\/p>\n

For en hundevenn som meg oppleves Clifford D. Simaks fortellinger som sjarmerende og varme samtidig som de b\u00e6rer en antydning av bitterhet og utslitthet. Den framtid han beskriver for v\u00e5r klode er ikke lystig, verken for menneskeheten eller for dens arvinger. Samtidig er det festlig lesning, s\u00e6rlig gjelder dette introduksjonene til legendene hvor professorer som Bounce og Rover – eller skal vi kalle dem Passopp og Fido – sine tolkninger av de nevnte skriftene st\u00e5r steilt mot hverandre. Noen vitenskapshunder ser dem som fortellinger om en sann virkelighet, mens andre fors\u00f8ker \u00e5 se den dypere overf\u00f8rte betydningen i dem.<\/p>\n

Som s\u00e5 mange andre bruker Simak Science fiction-genren til \u00e5 kommentere \u00f8deleggende forhold i den tiden han selv lever i. Hans litt uortodokse milj\u00f8 og «persongalleri» \u00e5pner for nye m\u00e5ter \u00e5 se den virkeligheten vi befinner oss i. Men han trykker ikke leserens tryne ned i m\u00f8kka. Det er rom for \u00e5 bare lese boka som en samling med bitters\u00f8te historier som det innimellom g\u00e5r an \u00e5 trekke p\u00e5 smileb\u00e5ndet til.<\/p>\n

…og katter er ikke nevnt med et eneste ord…<\/p>\n

Forlag: Mandarin
\nISBN: 0-7493-0589-4
\nUtgivelses\u00e5r: 1991<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

I City fortelles den usannsynlige legenden om mennesket – et tobeint tenkende pattedyr som en gang i tiden f\u00f8r hundenes skrevne historie etter sigende skulle ha levd i store samfunn som ble kalt byer. Men enhver fornuftig tenkende hund vet jo at slike samfunn i seg selv er utenkelige, og at deres eksistens derfor ville […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[93],"tags":[227,291,330,439,593],"class_list":["post-22","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-simak-clifford-d","tag-clifford-d-simak","tag-framtidsfiksjon","tag-hund","tag-legende","tag-science-fiction"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/22","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=22"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/22\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=22"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=22"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=22"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}