{"id":23,"date":"2008-01-27T16:35:34","date_gmt":"2008-01-27T14:35:34","guid":{"rendered":"http:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/?p=23"},"modified":"2008-01-27T16:35:34","modified_gmt":"2008-01-27T14:35:34","slug":"jrr-tolkien-the-lord-of-the-rings","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/2008\/01\/27\/jrr-tolkien-the-lord-of-the-rings\/","title":{"rendered":"J.R.R. Tolkien: The Lord of the Rings"},"content":{"rendered":"

\"J.R.R.<\/a>Sommeren 2005 gravde jeg meg for andre gang ned i Tolkiens mesterverk The Lord of the Rings, 18 \u00e5r etter at jeg for f\u00f8rste gang forflyttet meg mellom permene til den magiske verdenen i Middle Earth. Foranledningen denne gangen var jeg neppe alene om: gjensynet med Peter Jacksons gjenskapning av fantasiverdenen med hobbiter, alver, dverger og alskens andre skumle og fascinerende skapninger.<\/p>\n

Historien er vel neppe helt ukjent for de som har en viss interesse – men likevel – et kort resyme:
\nEtter et heidundrandes f\u00f8dselsdagskalas pakker hobbiten Bilbo Baggins (se The Hobbit) sine saker og overlater sitt kj\u00e6re hjem, Bag End, til nev\u00f8en Frodo. Ikke bare hjemmet, men ogs\u00e5 Bilbos magiske ring blir f\u00e5r slik en ny eier. Ringen viser seg \u00e5 v\u00e6re den ene som binder og hersker over 19 andre magiske ringer. Disse 19 ringene ble smidd langt tilbake i historiens dyp og fordelt p\u00e5 alve-, dverge- og menneskeslekten. Herskerringen, derimot, ble smidd i skjil med dene form\u00e5l at m\u00f8rkets hersker, Sauron, skulle kunne binde hele Middle Earth og herske eneveldig<\/p>\n

Men ringen ble erobret fra Sauron av Isildur ved slaget ved Dagorlad. Den onde fyrstes makt ble s\u00e5ledes knust og hans skikkelse tilintetgjort. Men Saurons \u00e5nd fortsatte \u00e5 eksistere. Ringens makt var, tross dens onde herres uskadeliggj\u00f8relse, fremdeles stor. Den forkvaklet Isildur, og forsvant ut av manns minne. Inntil Bilbo finner den igjen i The Hobbit, en historie hvor den spiller en liten, men avgj\u00f8rende rolle.<\/p>\n

I Lord of the Rings, derimot, innehar ringen en av hovedrollene. N\u00e5r Frodo oppdager sitt arvegods’ makt, setter han sammen med sine n\u00e6rmeste venner, Sam Pippin og Merry ut p\u00e5 en ferd som bringer dem gjennom store farer til alvenes rike, hvor de h\u00e5per p\u00e5 \u00e5 kunne forlate ringen. Imidlertid bestemmes det i et r\u00e5dsm\u00f8te der at ringen skal bringes til Mount Doom, stedet hvor den opprinnelig ble smidd, for endelig destruksjon. Dette er det ene sted den kan \u00f8delegges og hvor den og Saurons makt kan gj\u00f8res ende p\u00e5 en gang for alle. Frodo tar p\u00e5 seg den tunge byrden \u00e5 b\u00e6re ringen den lange og farefulle veien til dette fjellet i Mordor, Saurons rike. Hans kumpaner bestemmer seg for \u00e5 f\u00f8lge han p\u00e5 veien. Ogs\u00e5 trollmannen Gandalf, dvergen Gimli, alven Legolas, herskers\u00f8nnen Boromir fra Gondor og vandringsmannen Strider, som viser seg \u00e5 v\u00e6re kongss\u00f8nnen Aragorn, f\u00f8lger de fire hobbitene.<\/p>\n

Brorskapet som slik skapes har en tiln\u00e6rmet umulig oppgave, m\u00f8ter nesten uoverkommelige farer og utallige fantastiske – fabel-aktige – vesener, b\u00e5de onde og gode, mest av f\u00f8rste slaget. Det er en n\u00e6rmest umulig oppgave \u00e5 beskrive disse opplevelsene og pr\u00f8velsene uten \u00e5 gjenfortelle historien – og det vil jeg ikke. Til det er boka alt for lang.<\/p>\n

Gjennom Lord of the Rings har Tolkien skapt en fantasiverden som f\u00e5 andre, om noen, har maktet like godt. Mens jeg leste trodde jeg fullt og fast p\u00e5 denne hendelsene og logikken i denne oppdiktede verden. S\u00e6regenhetene til de mange skapningene begeistrer og forskrekker, eksempelvis. de groteske og utrettelig kjempende Urukh-hai, kjempeedderkoppen Shelob, tregjeteren Treebeard, de vakre alvene i deres n\u00e6rmest magisk vakre verden, de sleske orkene og den stakkarslige og samtidig manipulerende Sm\u00e9agol\/Gollum. De gjennomf\u00f8rt detaljert utferdigede spr\u00e5kene og landskapene som Tolkien har skapt bidrar sterkt til at Middle Earth lever ut fra egne premisser og rammer. De godt over 1000 sidene fortonte seg mer som en reise enn lesing. Og Frodo og hans f\u00f8lge var godt og spennende reisef\u00f8lge.<\/p>\n

Ingen fantasiverden jeg har v\u00e6rt borti er formidlet med st\u00f8rre engasjement og bedre spr\u00e5k. Om historien hadde v\u00e6rt uinteressant, hvilket den ikke er, hadde det v\u00e6rt en forn\u00f8yelse bare \u00e5 nyte spr\u00e5ket og lydene i de kunstige spr\u00e5kene. Vakkert og heslig i skj\u00f8nn forening. Jeg har vel aldri blitt s\u00e5 betatt av noen fortelling som jeg har blitt av denne. Tror faktisk det er f\u00f8rste gang jeg har lest alle vedlegg til en bok, bare for \u00e5 f\u00e5 en dypere forst\u00e5else for oppbygningen av, historien bak og sammenhengen som ringens brorskap eksisterer i.<\/p>\n

Dette er rett og slett fantastisk litteratur i alle betydninger av begrepet.<\/p>\n

Forlag: BCA
\nIdentifikasjonsnummer: CN 8338
\nUtgivelses\u00e5r: 1991
\n1069 sider (1172 inkl. vedlegg)<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Sommeren 2005 gravde jeg meg for andre gang ned i Tolkiens mesterverk The Lord of the Rings, 18 \u00e5r etter at jeg for f\u00f8rste gang forflyttet meg mellom permene til den magiske verdenen i Middle Earth. Foranledningen denne gangen var jeg neppe alene om: gjensynet med Peter Jacksons gjenskapning av fantasiverdenen med hobbiter, alver, dverger […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[104],"tags":[275,278,279,450,476,572,674],"class_list":["post-23","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-tolkien-jrr","tag-eventyr","tag-fantastisk-litteratur","tag-fantasy","tag-lord-of-the-rings","tag-middle-earth","tag-ringenes-herre","tag-tolkien"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/23","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=23"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/23\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=23"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=23"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=23"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}