![\"Praha](\"http:\/\/ertzgaards.smugmug.com\/photos\/226498437-Th.jpg\")
For noen \u00e5r siden fors\u00f8kte jeg meg p\u00e5 en oversettelse av stykket «Pan Rysanek a Pan Schlegl» fra Jan Nerudas «Povidky malostransk\u00e9». Fra det totalt uforst\u00e5elige tsjekkisk til norsk. Ikke helt vellykket, men ikke totalt mislykket heller. Derfor: her er stykket. S\u00e5 f\u00e5r dere som gidder lese det selv vurdere. Bildet til venstre er fra mitt siste bes\u00f8k i byen med de tusen spir fra noen \u00e5r tilbake…<\/p>\n
<\/p>\n
Av Jan Neruda, oversatt av St\u00e5le Ertzgaard – Hentet fra «Povidky malostransk\u00e9»<\/p>\n
I<\/strong> Selv i svundne tider, den gang jeg fortsatt var en skolegutt, hadde klientellet en tilsvarende eksklusiv karakter, selv om der var en \u00f8rliten forskjell. For \u00e5 v\u00e6re kortfattet; det var Lillesidens Olympus, m\u00f8testedet for de lokale guder. I f\u00f8lge veletablerte historiske fakta stiger gudene opp fra folket. Jehova var en gretten gud, ubarmhjertig og hevnfull, ondskapsfull og blodt\u00f8rstig, lik den hebraiske nasjon. De heleniske guder var vittige og elegante, vakre og glade \u2013 Greske, for \u00e5 si det med ett ord. Hva ang\u00e5r v\u00e5re slaviske guder \u2013 jeg beklager \u00e5 m\u00e5tte si det, men vi slavere eier ikke tilstrekkelig med kl\u00f8kt til \u00e5 bygge store nasjoner eller skape markante guder, v\u00e5re historiske guddommeligheter er (til tross for de tapre fors\u00f8k fra folklorister som Erben og Kostomarov) bare en broget forsamling av t\u00e5ke og usikkerhet. En dag vil jeg kanskje skrive en artikkel \u2013 en vittig en, selvsagt \u2013 om parallellen mellom guder og menn, men alt jeg trenger \u00e5 si p\u00e5 det n\u00e5v\u00e6rende tidspunkt er at de guder som samlet seg p\u00e5 Steinitz utvilsomt var v\u00e5re lokale guder. Lillesiden \u2013 b\u00e5de bygningene og folket \u2013 har noe stille, opph\u00f8yd, antikvert \u2013 en kan til og med kalle det s\u00f8vndyssende d\u00f8sig \u2013 over seg. Klientellet p\u00e5 Steinitz var den selvsamme blandingen av embetsmenn, soldater, professorer og pensjonerer som en finner der i dag, men den tidens embetsmenn og offiserer ble ikke slept fra et land til det neste, og en far kunne sende sin s\u00f8nn gjennom studier i Praha, finne en god stilling til han, og bruke sine forbindelser til \u00e5 la han forbli i denne. N\u00e5r enn en gruppe av de faste Steinitzere steg utenfor for en liten prat, ble de hilst p\u00e5 av enhver forbipasserende. Alle kjente dem.<\/p>\n For oss skolegutter var Steinitz Olumpus enda mer Olympete i det stedet var m\u00f8tested for alle v\u00e5re gamle l\u00e6rere. Gammel! Hvorfor i det hele tatt beskrive dem p\u00e5 det viset? Jeg kjente dem alle, og kan si for visst at ikke en eneste av dem noensinne hadde v\u00e6rt ung, eller rettere sagt: de s\u00e5 likedan ut da de var barn \u2013 bare en smule mindre, kanskje.<\/p>\n Jeg kan se dem alle for meg som om det var i dag. F\u00f8rst, et geheimer\u00e5d fra appelldomstolen. Lang, slank og respektert av enhver. Han var fortsatt i arbeid den gang, men jeg klarte aldri helt \u00e5 forestille hva hans arbeide gikk ut p\u00e5. N\u00e5r vi kom ut fra skolen klokken ti om morgenen var da han forlot sitt hjem i Karmelittgaten, bega han seg h\u00f8ytidelig p\u00e5 vei til Cardas, vintavernaen. N\u00e5r vi raste omkring p\u00e5 Marianervollene p\u00e5 v\u00e5re torsdags ettermiddagsferier, fant vi han vandrende i parken. Men f\u00f8r fem var han alltid p\u00e5 plass p\u00e5 Steinitz. Jeg bestemte meg for \u00e5 arbeide hardt og bli et geheimer\u00e5d selv, men senere glemte jeg dette p\u00e5 et eller annet vis.<\/p>\n S\u00e5 var det den en\u00f8yde greven. Vel, Lillesiden har aldri v\u00e6rt oppr\u00e5dd for grever, men den en\u00f8yde greven var den eneste som tilh\u00f8rte Steinitz sitt faste klientell, i hvert fall i de dager. Han var h\u00f8y og beinete, hadde rosenr\u00f8d hud og snauklipt hvitt h\u00e5r, og bar en svart lapp over sitt venstre \u00f8ye. Han kunne st\u00e5 to timer i strekk foran Steinitz, og jeg unngikk han s\u00e5 godt jeg kunne hvis jeg m\u00e5tte passere. Naturen gir aristokrater en profil som er kjent som nobel og som gj\u00f8r dem lik rovfugler. Greven minte meg f\u00f8rst og fremst om hauken som med n\u00e5del\u00f8s regelmessighet hver dag ved middagstider stuper ned fra St. Nikolasdomen med en due i sine kl\u00f8r, som den maltrakterer med slik glupskhet at fj\u00e6rene flagrer ned til torget. Hvis jeg gikk langt utenom greven, var det fordi jeg vagt fryktet at han ville hakke meg i hodet.<\/p>\n S\u00e5 var det den feite milit\u00e6rlegen som, selv om han langt fra var avfeldig, hadde tr\u00e5dt tilbake for lang tid siden. Ryktene kunne fortelle at, da en h\u00f8yt plassert personasje en gang hadde kommet med en eller annen kommentar under en bes\u00f8ksrunde ved Prahas hospitaler, hadde v\u00e5r doktor fortalt denne h\u00f8yt plasserte personasje at han ikke visste hva han snakket om. P\u00e5 grunn av dette mistet han sin stilling men vant v\u00e5r kj\u00e6rlighet, fordi vi ans\u00e5 han \u00e5 v\u00e6re en flammende revolusjon\u00e6r. Han var ogs\u00e5 vennlig og snakkesalig. N\u00e5renn han m\u00f8tte en gutt han likte \u2013 gutten kunne ogs\u00e5 v\u00e6re en pike \u2013 str\u00f8k han dennes kinn og sa, \u201dHils din far s\u00e5 meget fra meg\u201d, selv om han ikke kjente vedkommende.<\/p>\n Og s\u00e5 \u2013 men, nei! Alle de gamle menn ble stadig eldre, og s\u00e5 d\u00f8de de. Hvorfor gjenreise dem fra deres graver? Jeg minnes med stolthet de \u00f8yeblikk jeg tilbragte blant dem, f\u00f8lelsen av frihet, manndom, selv kongelighet som jeg opplevde f\u00f8rste gang jeg som universitetsstudent steg inn p\u00e5 Steinitz og satt fri og uten frykt blant mine tidligere l\u00e6rere. Sant nok, de enset meg knapt, de opph\u00f8yde skapningene, faktisk ignorerte de meg. Likevel, en gang i l\u00f8pet av noen f\u00e5 uker, stanset doktoren opp ved mitt bord p\u00e5 vei ut og sa, \u201dTa det fra meg, unge mann, \u00f8let de lager n\u00e5 til dags er ikke verd \u00e5 drikke.\u201d Og med et foraktelig nikk i retning av de menn som han nettopp hadde sittet blant, tilf\u00f8yde han, \u201d Uansett hva de m\u00e5tte mene.\u201d En skikkelig Brutus var han! Jeg vil v\u00e5ge \u00e5 si det s\u00e5 sterkt at hadde anledningen bydd seg, ville han kunne fortelle selveste C\u00e6sar at han ikke hadde den fjerneste kunnskap om \u00f8l.<\/p>\n De ignorerte meg, men jeg observerte dem n\u00f8yde. Jeg er kanskje en blek kopi, men hva jeg enn m\u00e5tte eie av sublimitet skylder jeg dem. To uforglemmelige menn er framfor alle risset inn i mitt hjerte. Deres navn er Herr Rysanek og Herr Schlegel, og de kunne ikke utst\u00e5 hverandre. Men her m\u00e5 jeg be om deres overb\u00e6renhet, for jeg \u00f8nsker \u00e5 ta en ny kurs.<\/p>\n N\u00e5 du entrer Steinitz fra Brogate, er det f\u00f8rste rommet du passerer gjennom rommet med billiardbordene, har tre vinduer til h\u00f8yre som skuer ut over Badegate. I krokene ved hvert vindu er det et lite bord med en hesteskoformet benk med plass til tre: en med ryggen til vinduet, de andre to ved hesteskoens ender, vender mot hverandre, eller skulle noen velge \u00e5 sitte med ryggen mot vinduet vendt mot billiardbordet, noe som ville tillate dem \u00e5 beskue spillerne.<\/p>\n Hver kveld fra seks til \u00e5tte var det tredje bordet uten unntak okkupert av de universelt respekterte Herrene Rysanek og Schlegel. Deres plasser ble alltid holdt av til dem. Tanken p\u00e5 at noen kunne ta sjansen p\u00e5 \u00e5 ta en fast gjest sin plass var noe de staute rettskafne innbyggerne av Lillesiden ummidelbart ville avvise, fordi \u2013 vel, fordi det simpelthen var utenkelig. Plassen ved vinduet var alltid ledig; Herr Rysanek satt ved enden av hesteskoen n\u00e6rmest utgangen, Herr Schlegel ovenfor han, en armlengde unna. De satt begge med ryggen mot vinduet og dermed delvis vendt bort fra bordet og hverandre, deres \u00f8yne p\u00e5 billiardspillet; det eneste som kunne f\u00e5 dem til \u00e5 snu seg var behovet for \u00e5 ta en slurk eller fylle en pipe. I elleve \u00e5r hadde ha sittet slik, dag inn og dag ut, og i l\u00f8pet av alle disse elleve \u00e5rene hadde de aldri sagt et eneste ord til hverandre, aldri gitt hverandre den minste oppmerksomhet.<\/p>\n Alle p\u00e5 Lillesiden visste om det bitre hatet de f\u00f8lte for hverandre, i det deres fiendskap var s\u00e5 langvarig og uforsonlig. Alle kjente ogs\u00e5 dets \u00e5rsak \u2013 roten til alt ondt: kvinnen. De hadde elsket den samme. Til \u00e5 begynne med tenderte hun mot Herr Rysanek, som hadde en veletablert forretning; men s\u00e5 i en uventet helomvending falt hun i Herr Schlegels armer, muligens fordi Herr Schlegel var ti \u00e5r yngre. Og s\u00e5ledes ble hun alts\u00e5 Fru Schlegel.<\/p>\n Det er for meg uvisst om Fru Schlegels skj\u00f8nnhet var av en slik karakter at den godtgjorde Herr Rysaneks permanente sorg og livslange s\u00f8libat. Hun hadde forlengst g\u00e5tt bort, kort tid etter at hun f\u00f8dte. Muligens var datteren hun etterlot seg hennes avbilde. P\u00e5 det tidspunkt jeg snakker om var Fr\u00f8ken Schlegel omtrent to-og-tyve \u00e5r gammel. Jeg kjente henne fordi hennes venninne Poldynka \u2013 kapteinens datter, kjent for \u00e5 snuble ved hvert tjuende steg \u2013 bodde i leiligheten over v\u00e5r. Fr\u00f8ken Schlegel var etter sigende en skj\u00f8nnhet. Og muligens var hun det \u2013 men bare for en arkitekt. Alt var p\u00e5 rett sted og i rette proporsjoner; en kunne se det heles \u00e5rsak og begrunn. Men likevel var hun, for enhver som ikke er arkitekt en absolutt katastrofe. Hennes ansikt var uts\u00f8kt, men like ubevegelig som en fasade, hennes \u00f8yne str\u00e5lte, men uten grunn, lik et par nyvaskede vinduer; hennes munn, skj\u00f8nt den var formet som en smukk arabesk, \u00e5pnet seg sakte, som en port, og ble enten st\u00e5ende p\u00e5 gl\u00f8tt, eller bare lukke seg like langsomt; og hennes hudfarge \u2013 vel, hun syntes alltid nylig hvitkalket. Kanskje hun \u2013 dersom hun fortsatt er blant oss \u2013 n\u00e5 ikke er fullt s\u00e5 tekkelig, men likevel mer tiltrekkende, lik bygninger som blir vakrere etter at tiden har t\u00e6rt p\u00e5 dem.<\/p>\n Jeg m\u00e5 be om mine leseres tilgivelse for at jeg ikke er i stand til \u00e5 si dem hvordan Herr Rysanek og Herr Schlegel f\u00f8rst kom til \u00e5 ende opp sammen ved bordet i det tredje vinduet. Det m\u00e5 ha v\u00e6rt selveste skjebnen, den forbannede skjebnen, som \u00f8nsket \u00e5 hjems\u00f8ke dem p\u00e5 deres eldre dager. Men selv om det var skjebnen som en gang hadde plassert dem ved bordet, var det mannlig stolthet som holdt dem der: de m\u00f8ttes en andre gang i en trasshetens akt og fra den gang for \u00e5 bevise hvor standhaftige de var \u2013 og for \u00e5 hindre folkesnakk. Uansett, det hadde lenge v\u00e6rt klart for alle ved Steinitz at de begge s\u00e5 det som et sp\u00f8rsm\u00e5l om \u00e6re og at ingen av dem kunne gi seg.<\/p>\n De pleide \u00e5 ankomme rundt seks, den ene et minutt tidligere en dag, den andre et minutt tidligere neste dag. De ville nikke h\u00f8flig i alle retninger mens de hilste alle som var til stede \u2013 unntatt hverandre. Kelneren tok deres hatter og stokker om sommeren, deres frakker og lodne hatter om vinteren, og hengte dem p\u00e5 knaggene bak herrenes rygger. S\u00e5ledes avkledd den ytre bekledning, duvet deres \u00f8vre torsoer slik duer gj\u00f8r \u2013 eldre mennesker har for vane \u00e5 b\u00f8ye seg framover f\u00f8r de setter seg \u2013 s\u00e5 lente hver av dem h\u00e5nden mot sitt hj\u00f8rne av bordet (Herr Rysanek den venstre h\u00e5nd, Herr Schlegel den h\u00f8yre) og satte seg sakte ned med ryggen mot vinduet og ansiktet mot billiardbordet. N\u00e5r den trinne kroverten kom bort til bordet, full av smil og sm\u00e5prat, for \u00e5 tilby det f\u00f8rste knipet med snus, m\u00e5tte han p\u00e5 nytt kakke p\u00e5 snusboksen for hver av dem og gjenta hvor vakkert v\u00e6ret var; ellers ville den andre av dem nekte \u00e5 ta imot snusen og ignorere bemerkningen. Ingen hadde noensinne lyktes med \u00e5 f\u00f8re en samtale med begge to samtidig. Aldri tok noen av dem den minste notis av den andre: det var ingen annen person ved bordet.<\/p>\n Kelneren serverte dem deres \u00f8l. Etter en stund \u2013 men aldri samtidig, fordi de, til tross for all deres atskillelse, overv\u00e5ket hverandre som hauker \u2013 snudde de seg mot bordet, hentet fram store s\u00f8lvbelagte merskumspiper fra brystlommene, tobakkspunger fra deres frakkelommer, fylte pipene, fyrte opp, og snudde tilbake igjen. Slik ville de sitte i to timer, mens de drakk tre glass \u00f8l. S\u00e5 reiste de seg (den ene et minutt tidligere den ene dagen, den andre et minutt tidligere neste dag), la pipene og tobakspungene tilbake, bad kelneren hjelpe dem p\u00e5 med frakkene, og s\u00e5ledes forberedt, nikke farvel til alle unntatt hverandre.<\/p>\n Jeg pleide med vilje sitte ved et bord i n\u00e6rheten ved siden av ovnen, hvor jeg hadde uhindret utsikt til dem og behagelig kunne se p\u00e5 uten \u00e5 v\u00e6re for i\u00f8yenfallende.<\/p>\n Herr Rysanek hadde v\u00e6rt en lerretsforhandler; Herr Schlegel hadde handlet med jernvarer. Begge hadde trukket seg tilbake som velst\u00e5ende menn, men deres ansikter gjenspeilte fortsatt deres livslange yrkesut\u00f8velse: Her Rysaneks ansikt minte meg alltid om en r\u00f8d-og-hvit stripet markise, Herr Schlegels om en godt brukt m\u00f8rter.<\/p>\n Herr Rysanek var h\u00f8yere, slankere og, som jeg allerede har nevnt, eldre. Han var ofte v\u00e6rsjuk, skrantende, og hans nedre kjeve var tilb\u00f8yelig til \u00e5 synke ned. Hans gr\u00e5 \u00f8yne ble hjulpet av linser med horninnfattede rammer. Han bar en lysfarget parykk, og ut fra hans ikke helt gr\u00e5e \u00f8yenbryn kunne en gjette at han hadde v\u00e6rt lysh\u00e5ret. Han hadde bleke nedsunkede kinn, s\u00e5 bleke at de fikk hans lange nese til \u00e5 virke r\u00f8d, ja til og med karmosinr\u00f8d. Kanskje det var derfor den alltid syntes \u00e5 ha en dr\u00e5pe i enden, en t\u00e5re fra hans innerste vesen. Som en samvittighetsfull biograf m\u00e5 jeg peke p\u00e5 at Herr Rysanek til tider var litt for sen til \u00e5 t\u00f8rke vekk denne t\u00e5ren, det vil si, den falt i en eller annens sympatiske fang.<\/p>\n Herr Schlegel var av den stubbete typen; Jeg tror ikke han hadde en nakke. Hodet hadde form som en bombe, hans h\u00e5r, om enn fortsatt sort, var gr\u00e5nende. Hans ansikt, der det var barbert, var bl\u00e5svart; hvor intet skjegg vokste, rosa \u2013 en blanding av lysende kj\u00f8tt og m\u00f8rk skygge, lik lysfordelingen i et portrett av Rembrandt.<\/p>\n Jeg hadde den h\u00f8yeste aktelse for mine to helter; ja, jeg beundret dem veldig \u2013 \u00e5 sitte der, f\u00f8re sin krig dag etter dag, utrettelig, deres v\u00e5pen giftfylt stillhet og den ytterste forakt. Men striden forble uavklart. Hvem ville til slutt plante foten i sin fiendes nakke? Herr Schlegel var fysisk den sterkeste: alt ved han var kompakt, konsentrert, enhver ytring en klang fra et klokket\u00e5rn; Herr Rysanek var elskverdig og svak, men han hevdet sitt med det selvsamme heltemot.<\/p>\n II<\/strong> Onsdag to uker etter p\u00e5ske kom Herr Schlegel inn og satte seg ned som vanlig \u2013 satte seg ned, fylte sin pipe og bl\u00e5ste en r\u00f8yksky som kunne ha kommet fra en smie. Kroverten gikk bort til han med en gang, kakket p\u00e5 sin snusd\u00e5se og b\u00f8d han fra den, men etter \u00e5 ha lukket og ristet den, s\u00e5 han mot d\u00f8ren og bemerket, \u201dVi kommer ikke til \u00e5 se noe til Herr Rysanek i dag.\u201d<\/p>\n Herr Schlegel stirret med steinaktig likegyldighet foran seg.<\/p>\n \u201dVi h\u00f8rte det fra doktoren,\u201d fortsatte han mens han f\u00f8rte blikket over Herr Schlegels ansikt i det han vendte seg fra d\u00f8ren igjen. \u201dHan steg ut av sengen sin i morges, som vanlig, men fikk br\u00e5tt feber og m\u00e5tte umiddelbart legge seg igjen. De sendte straks etter doktoren. Betennelse i lungene. Doktoren har bes\u00f8kt han tre ganger i dag \u2013 en gammel mann, ogs\u00e5. Men han f\u00e5r god pleie. Vi kan bare h\u00e5pe p\u00e5 det beste.\u201d<\/p>\n Herr Schlegel gryntet uten \u00e5 bevege leppene. Han ytret ikke et eneste ord og blunket ikke en eneste gang med \u00f8ynene. Kroverten beveget seg over mot nabobordet.<\/p>\n Jeg stirret p\u00e5 Herr Schlegels ansikt. Med unntak av munnen som av og til \u00e5pnet seg for \u00e5 bl\u00e5se ut r\u00f8yk eller for \u00e5 flytte litt p\u00e5 pipen, forble det ubevegelig en lang stund. S\u00e5 kom en bekjent bort til han, og mens de snakket, lo Herr Schlegel h\u00f8yt gjentatte ganger. Jeg fant hans latter motbydelig.<\/p>\n Herr Schlegels oppf\u00f8rsel var desidert annerledes den dagen. Mens han til vanlig satt som naglet til sitt sete som en skiltvakt ved sitt skilderhus, var han denne dagen rastl\u00f8s, skjelvende, han tok til og med utfordringen om et slag biljard med Herr K\u00f6hler, kj\u00f8pmannen. Han hadde flaks hele veien til den dobbelte, og jeg m\u00e5 innr\u00f8mme at jeg h\u00e5pte han ville forkludre den siste doble hver gang slik at Herr K\u00f6hler kunne ta han igjen.<\/p>\n S\u00e5 satte han seg ned og r\u00f8ykte og drakk. N\u00e5r noen gikk bort til han, snakket han h\u00f8yere og med lengre setninger enn til vanlig. Ikke en eneste fakt unnslapp meg. Jeg kunne se at han var tilfreds og manglet den mest grunnleggende form for medlidenhet med sin rival i dennes skr\u00f8pelighet. Jeg fant han motbydelig.<\/p>\n Flere ganger vandret blikket hans mot skjenken hvor doktoren satt. Jeg var sikker p\u00e5 at han \u00f8nsket \u00e5 ta han i h\u00e5nden og fortelle han at han ikke m\u00e5tte gj\u00f8re seg for mye bry med sin pasient. En ondskapsfull mann, virkelig ondskapsfull.<\/p>\n N\u00e6rmere klokken \u00e5tte gikk doktoren. Han stanset opp ved det tredje bordet. \u201dGod natt,\u201d sa han. \u201dJeg m\u00e5 se til Rysanek en gang til i dag. En kan ikke v\u00e6re for forsiktig.\u201d<\/p>\n \u201dGod natt,\u201d svarte Herr Schlegel kaldt.<\/p>\n Den aftenen drakk Herr Schlegel fire glass \u00f8l og ble v\u00e6rende til halv ni.<\/p>\n Dager gikk, uker gikk. En kald, ustadig april vek for en varm mai \u2013 vi hadde en flott v\u00e5r det \u00e5ret. N\u00e5r mai er fager er Lillesiden himmelen: Petrin-h\u00f8yden er dekket av hvite blomster og ser ut som om melk bobler ut av den; hele Lillesiden er overskylt av duften av syrin.<\/p>\n Herr Rysanek var ved den tiden vel utenfor fare. V\u00e5ren hadde formildet han som en salve. Jeg m\u00f8tte han av og til mens han fant sin vei gjennom parken. Han vandret sakte mens han lente seg p\u00e5 stokken. Han hadde alltid v\u00e6rt slank, men n\u00e5 var han usammenlignelig slankere, og underkjeven var aldri lukket. En f\u00f8lte nesten for \u00e5 surre et skjerf rundt hans hake, lukke hans matte \u00f8yne, og legge han i en kiste. Likevel, han var sakte p\u00e5 bedringens vei.<\/p>\n Han var imidlertid ikke \u00e5 finne p\u00e5 Steinitz. Der regjerte Herr Schlegel alene over det tredje bordet.<\/p>\n S\u00e5 en dag i slutten av juni \u2013 det var St. Paulus og St. Peters dag \u2013 skuet jeg de to sammen igjen, herr Schlegel atter spikret til sitt sete og begge mennene plassert med deres rygger mot vinduet.<\/p>\n Venner og naboer kom og trykte Herr Rysaneks hender, \u00f8nsket han hjertelig velkommen tilbake. Den gamle mannen skalv av sinnsbevegelse, smilte og svarte vennlig. Han hadde blitt mild.<\/p>\n Herr Schlegel holdt \u00f8ynene festet p\u00e5 biljardbordet og r\u00f8ykte sin pipe.<\/p>\n N\u00e5renn han ble sittende alene, vendte Herr Rysanek blikket mot sjenken, hvor hans doktor satt. En takknemlig sjel, var han.<\/p>\n En gang, mens Herr Rysanek var opptatt p\u00e5 dette viset, beveget Herr Schlegels hode seg litt til side. Hans blikk vandret sakte fra gulvet forbi Herr Rysaneks markerte kn\u00e6r til en h\u00e5nd av bare skinn og bein som l\u00e5 p\u00e5 bordhj\u00f8rnet, og etter \u00e5 ha hvilt ved h\u00e5nden for et \u00f8yeblikk, fortsatte sin ferd, for til slutt \u00e5 ende opp ved den hengende kjeven og det slitte ansiktet, bare for umiddelbart \u00e5 skifte retning. S\u00e5 rettet hodet seg opp igjen.<\/p>\n \u201dFrisk og rask!\u201d skrek kroverten, i det han kom ut fra kj\u00f8kkenet og kjelleren og l\u00f8p bort til Herr Rysanek i det han fikk \u00f8ye p\u00e5 han. \u201dS\u00e5 godt \u00e5 se deg se s\u00e5 godt ut. Takk Gud for at du er tilbake!\u201d<\/p>\n \u201dJa, takk Gud,\u201d sa Herr Rysanek med et smil. \u201dJeg klarte \u00e5 snike meg unna. Jeg er mitt gamle selv igjen.\u201d<\/p>\n \u201dMen du r\u00f8yker ikke. Holder du deg fortsatt borte fra tobakken?\u201d<\/p>\n \u201dVet du, i dag er den f\u00f8rste dagen som jeg f\u00f8ler for en r\u00f8yk. Jeg tror jeg vil ta meg en.\u201d<\/p>\n \u201dVel, vel,\u201d sa kroverten, \u201det godt tegn!\u201d Og etter \u00e5 ha kakket lett p\u00e5 snusesken og b\u00f8d den f\u00f8rst til Herr Rysanek, og s\u00e5 til Herr Schlegel, trakk han seg tilbake med en h\u00f8flig bemerkning.<\/p>\n Herr Rysanek tok fram sin pipe og stakk h\u00e5nden inn i jakken etter sin tobakkspung. Han ristet p\u00e5 hodet, stakk h\u00e5nden inn en gang nummer to, og en tredje, f\u00f8r han ropte p\u00e5 en liten kj\u00f8kkengutt og sa, \u201dl\u00f8p over til der jeg bor. Du vet hvor jeg bor, gj\u00f8r du ikke? Ja vel. P\u00e5 hj\u00f8rnet her borte. Si til dem at de skal gi deg tobakkspungen min. Den ligger p\u00e5 skrivebordet mitt.\u201d<\/p>\n Gutten styrtet av g\u00e5rde med et sprang.<\/p>\n Plutselig v\u00e5knet Herr Schlegel til live. Han strakte sakte sin h\u00f8yre h\u00e5nd mot sin \u00e5pne tobakkspung og dyttet den nesten helt bort til Herr Rysanek. \u201dDet er Tre Konger, R\u00f8dt Merke, hvis du kunne tenke deg litt,\u201d ytret han p\u00e5 sitt bryske vis og avsluttet med et grynt.<\/p>\n Herr Rysanek svarte ikke. Han s\u00e5 ikke bort. Hans hode forble hvor det var med de siste elleve \u00e5renes steinaktige likegyldighet. Likevel ristet h\u00e5nden hans flere ganger og kjeven lukket seg.<\/p>\n Herr Schlegels h\u00f8yre h\u00e5nd l\u00e5 p\u00e5 pungen som om den var frosset fast i den; hans \u00f8yne var fiksert p\u00e5 bakken. Fra tid til annen smattet han p\u00e5 pipa eller rensket stemmen.<\/p>\n Kj\u00f8kkengutten returnerte.<\/p>\n \u201dTakk skal du ha,\u201d sa Herr Rysanek til Herr Schlegel uten \u00e5 se p\u00e5 han, \u201dmen som du kan se har jeg f\u00e5tt min egen tobakkspung n\u00e5.\u201d Han stanset opp og la til, \u201dJeg r\u00f8yker ogs\u00e5 Tre Konger, R\u00f8dt Merke,\u201d i det han tydeligvis f\u00f8lte at noe mer burde bli sagt. Deretter satte han i gang med \u00e5 fylle sin pipe, tenne den og ta sitt f\u00f8rste drag.<\/p>\n \u201dHvordan smaker den?\u201d Murret Herr Schlegel med en stemme som var langt grovere i m\u00e5let enn vanlig.<\/p>\n \u201dGod, takk Gud.\u201d<\/p>\n \u201dJa, Gud v\u00e6re lovet,\u201d sa Herr Schlegel. Musklene rundt munnen rykket som lynglimt over en m\u00f8rk himmel, og han fortsatte raskt, \u201dVi begynte \u00e5 bli bekymret for deg.\u201d<\/p>\n For f\u00f8rste gang snudde Herr Rysanek sitt hode, og de to mennenes \u00f8yne m\u00f8ttes.<\/p>\n Og fra den dag av snakket Herr Rysanek og Herr Schlegel sammen ved det tredje bordet.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" For noen \u00e5r siden fors\u00f8kte jeg meg p\u00e5 en oversettelse av stykket «Pan Rysanek a Pan Schlegl» fra Jan Nerudas «Povidky malostransk\u00e9». Fra det totalt uforst\u00e5elige tsjekkisk til norsk. Ikke helt vellykket, men ikke totalt mislykket heller. Derfor: her er stykket. S\u00e5 f\u00e5r dere som gidder lese det selv vurdere. Bildet til venstre er fra […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[3,72],"tags":[257,360,455,553],"class_list":["post-25","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-mine-egne-skriverier","category-neruda-jan","tag-egne-skriverier","tag-jan-neruda","tag-mala-strana","tag-praha"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/25","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=25"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/25\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=25"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=25"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=25"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
\nDet ville v\u00e6rt latterlig av meg \u00e5 tvile p\u00e5 at noen av mine lesere skulle v\u00e6re ukjente med Mala Stranas \u2013 eller Lillesidens – mest fornemme restaurant, som jo er Steinitz \u2013 den som er \u00e5 finne i det f\u00f8rste huset p\u00e5 venstre side etter brot\u00e5rnet, p\u00e5 hj\u00f8rnet av Bro- og Badegate, huset med de store vinduene og den brede glassd\u00f8ren \u2013 den eneste restauranten som drister seg til \u00e5 holde hus i denne mest offentlige av alle gater og som \u00e5pner rett ut mot gjennomfarten (de andre er alle lokalisert i sidegater eller de har inngang fra bakg\u00e5rden, eller i det minste er de skjermet av en arkade med sann beskjedenhet, som seg h\u00f8r og b\u00f8r p\u00e5 Lillesiden). Dette er \u00e5rsaken til at den innf\u00f8dte fra Lillesiden, en s\u00f8nn av de rolige, dempede gatene fulle av poetiske kriker og kroker, ikke frekventerer Steinitz. Den bes\u00f8kes av funksjon\u00e6rer, professorer og offiserer som av skjebnen tilfeldigvis bl\u00e5ses inn til Lillesiden, og som raskt bl\u00e5ses ut igjen, samt et lite knippe pensjonerer og en og annen velst\u00e5ende gammel godseier som for lengst har betrodd sitt gods til andre \u2013 og det er alt. Halvt byr\u00e5kratisk, halvt aristokratisk.<\/p>\n
\nS\u00e5 hendte det noe.<\/p>\n