{"id":29,"date":"2008-02-01T00:09:48","date_gmt":"2008-01-31T22:09:48","guid":{"rendered":"http:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/?p=29"},"modified":"2008-02-01T00:09:48","modified_gmt":"2008-01-31T22:09:48","slug":"ryszard-kapuscinski-ibenholt","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/2008\/02\/01\/ryszard-kapuscinski-ibenholt\/","title":{"rendered":"Ryszard Kapuscinski: Ibenholt"},"content":{"rendered":"

\"Ryszard<\/a>Ryszard Kapuscinski, polsk journalist, kom f\u00f8rste gang til Afrika i 1957, skildrer i Ibenholt <\/em>noen av de mange opplevelsene han har hatt gjennom de vel 40 \u00e5rene han har brukt p\u00e5 \u00e5 bli kjent med dette enorme og mangfoldige kontinentet. I 29 kapitler f\u00f8lger vi forfatteren gjennom 14 land, fra han som usikker nykommer ankommer Ghana til han mot slutten av \u00e5rhundret er blitt en garvet reisende.<\/p>\n

I sitt forord skriver Kapuscinski at han har foretrekker kontakten med menigmann heller enn pampene, at han \u00f8nsker \u00e5 reise med tilfeldige lastebilsj\u00e5f\u00f8rer og vandre med nomadene p\u00e5 den tropiske savannen i stedet for \u00e5 bes\u00f8ke de fremst\u00e5endes palasser. Boka er ikke ment \u00e5 v\u00e6re om Afrika som s\u00e5dan, men om:<\/p>\n

en del mennesker der, om mine m\u00f8ter med dem og om tid jeg har tilbrakt sammen med dem. Dette kontinentet er for stort til \u00e5 la seg beskrive. Det er et sant osean, en planet for seg, et uensartet, myldrende rikt kosmos. Bare som en grov forenkling, for lettvinthetens skyld, snakker vi om Afrika. I virkeligheten, bortsett fra det geografiske navnet, finnes ikke Afrika.<\/p><\/blockquote>\n

Og sant nok er det meste av Ibenholt <\/em>velformulerte skildringer av m\u00f8tet med den jevne afrikaner. Men ikke bare. For Kapuscinski skriver ogs\u00e5 detaljert om sine m\u00f8ter med eliten. Han analyserer verdensdelens og enkeltlands historie og samfunn og trekker de store linjene og forklarer sammenhenger og \u00e5rsaker. Men aldeles ikke p\u00e5 en balansert m\u00e5te.<\/p>\n

For det som f\u00f8rst og fremst kjennetegner Ibenholt er en ekstrem fokusering p\u00e5 det negative. Elendighet. Enten det er sykdom, uutholdelig varme, \u00f8deleggende regn, t\u00f8rke, krig, tyranni, vanstyre eller overtro, dumskap, latskap, hat, slit og ondskap. Kapuscinski bekrefter og underbygger s\u00e5 \u00e5 si alle fordommer som finnes overfor Afrika og afrikanere. Uansett om han befinner seg i nord, s\u00f8r, \u00f8st eller vest er det s\u00e5 \u00e5 si bare elendighet \u00e5 spore, eksempelvis:<\/p>\n

Det regner og er kaldt. Skyene henger lavt – tette, m\u00f8rke, ur\u00f8rlige. S\u00e5 langt \u00f8yet n\u00e5r: myr, sump, stillest\u00e5ende vann. Den eneste veien som f\u00f8rer hit, er ogs\u00e5 oversv\u00f8mmet. Bilene v\u00e5re er kraftige terrengg\u00e5ende kj\u00f8ret\u00f8yer, men like fullt har de forlengst kj\u00f8rt seg fast i s\u00f8len, gravd seg ned i den svarte, klebrige gr\u00f8ten. N\u00e5 st\u00e5r de, krengende p\u00e5 de forunderligste m\u00e5ter, i hjulspor, i pytter, i staup, ute av stand til \u00e5 komme seg videre. Vi har v\u00e6rt n\u00f8dt til \u00e5 forlate dem og fortsette til fots gjennom \u00f8sregnet, som gj\u00f8r oss mer og mer gjennomv\u00e5te. Et sted kommer vi forbi en h\u00f8y, oppstikkende klippe – fra toppen av den m\u00f8nstrer en bavianflokk oss vaktsomt. I gresset ved veien f\u00e5r jeg \u00f8ye p\u00e5 et menneske – det sitter fremoverb\u00f8yd, sammenkr\u00f8pet, kulsende i malaria-rier, uten \u00e5 strekke frem hendene, uten \u00e5 gj\u00f8re tegn til \u00e5 tigge. I blikket det ser p\u00e5 oss med, finnes det ikke antydning til b\u00f8nn, ja ikke engang til nysgjerrighet. (s. 174)<\/p><\/blockquote>\n

F\u00f8lgelig er smuget mitt, nabogatene og hele bydelen fylt av uvirksomme mennesker. De v\u00e5kner om morgenen og g\u00e5r etter vann for \u00e5 vaske ansiktet. Har de noen slanter, kj\u00f8per de seg deretter frokost: et glass te og et stykke t\u00f8rt br\u00f8d. Mange spiser imidlertid ingenting. F\u00f8r middag er heten nesten uutholdelig – det gjelder \u00e5 finne et sted hvor det er skygge. Etterhvert som timene g\u00e5r, flytter skyggen seg i takt med solen, og sammen med skyggen flytter mennesket, hvis eneste beskjeftigelse i dagens l\u00f8p best\u00e5r i dette: \u00e5 krype etter skyggen, \u00e5 s\u00f8ke ly i dens m\u00f8rke, svale indre. Sult. Trangen til mat er sterk, men det er ingenting \u00e5 spise. Dessuten lukter det stekt kj\u00f8tt fra et gatekj\u00f8kken i n\u00e6rheten. Hvorfor g\u00e5r ikke disse menneskene l\u00f8s p\u00e5 gatekj\u00f8kkenet, unge og sterke som de er? (s. 103)<\/p><\/blockquote>\n

Lysglimtene er s\u00e5 f\u00e5 at de kommer overraskende p\u00e5. Men de finnes. For eksempel:<\/p>\n

Onitsha fascinerer meg ogs\u00e5 fordi det er det eneste eksempelet jeg kjenner p\u00e5 et marked som har frembragt sin egen litteratur: Onitsha Market Literature. I Onitsha bor og skriver snesevis av nigerianske forfattere, som utgis av dusinvis av lokale forlag, med egne trykkerier og med spesielle bokutsalg p\u00e5 markedsplassen. Det er forskjellig slags litteratur: kj\u00e6rlighetsromaner, fortellende dikt og sketsjer (som senere blir spilt av de mange teatrene p\u00e5 markedet), boulevardkomedier, folkelige farser og vaudeviller. Her vrimler det av bel\u00e6rende fortellinger, av praktiske h\u00e5ndb\u00f8ker av typen Hvordan bli forelsket? eller Hvordan slutte \u00e5 v\u00e6re forelsket?, av godtkj\u00f8psromaner som Mabel, eller honningens s\u00f8dme som svant og Etter den s\u00f8te kl\u00f8e kommer den sure svie. Alt dette tar sikte p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re leseren beveget, ja gr\u00e5teferdig, men ogs\u00e5 p\u00e5 \u00e5 formidle kunnskap og uegennyttige r\u00e5d. Litteraturen skal gagne, mener forfatterne i Onitsha, og finner p\u00e5 markedet et stort publikum som hungrer etter opplevelser og visdom. (s. 271)<\/p><\/blockquote>\n

Selv om forfatteren ikke har til hensikt \u00e5 gi et forenklet bilde av Afrika, er det nettopp det han gj\u00f8r. Generaliseringer av typen «afrikaneren gj\u00f8r…, tenker…» e.l. gjennomsyrer boka. S\u00e5 selv om han alts\u00e5 mener at denne «afrikaneren» og Afrika som s\u00e5dan ikke finnes, bruker han gjennomg\u00e5ende disse begrepene for \u00e5 fastsl\u00e5 det han mener \u00e5 formidle.<\/p>\n

Ikke s\u00e5 \u00e5 forst\u00e5 at Ibenholt <\/em>bare er en forenklende bok. For tidvis formidler Kapuscinski imponerende innsikt og forst\u00e5else som viser at han virkelig vet hva han skriver om.<\/p>\n

Spr\u00e5klig er dette til dels en imponerende bok. Forfatteren har en fabelaktig evne til \u00e5 skildre hendelser, natur, kultur og mennesker. Han briljerer med intelligente sammenligninger. Men stundom blir det litt vel mye. N\u00e5r samme forhold blir beskrevet p\u00e5 tre-fire-fem forskjellige m\u00e5te like etter hverandre, beviser han at for mye av det gode faktisk kan v\u00e6re for mye.<\/p>\n

Ibenholt <\/em>er en bok jeg ikke blir helt klok p\u00e5. Den er s\u00e5 motsetningsfull som en bok kan bli. Interessant og opplysende samtidig som den er banalt forenklende og irriterende etnosentrisk. Pussig.<\/p>\n

Forlag: H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard)
\nISBN: 82-03-20733-2
\nUtgivelses\u00e5r: 2003
\n291 sider<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Ryszard Kapuscinski, polsk journalist, kom f\u00f8rste gang til Afrika i 1957, skildrer i Ibenholt noen av de mange opplevelsene han har hatt gjennom de vel 40 \u00e5rene han har brukt p\u00e5 \u00e5 bli kjent med dette enorme og mangfoldige kontinentet. I 29 kapitler f\u00f8lger vi forfatteren gjennom 14 land, fra han som usikker nykommer ankommer […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[50],"tags":[125,581],"class_list":["post-29","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-kapuscinski-ryszard","tag-afrika","tag-ryszard-kapuscinski"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/29","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=29"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/29\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=29"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=29"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=29"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}