{"id":38,"date":"2008-02-16T13:43:56","date_gmt":"2008-02-16T11:43:56","guid":{"rendered":"http:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/?p=38"},"modified":"2008-02-16T13:43:56","modified_gmt":"2008-02-16T11:43:56","slug":"christina-lamb-the-africa-house","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/2008\/02\/16\/christina-lamb-the-africa-house\/","title":{"rendered":"Christina Lamb: The Africa House"},"content":{"rendered":"

\"Christina<\/a>I august 1996 bes\u00f8kte Christina Lamb Zambia for \u00e5 gj\u00f8re et intervju med Kenneth Kaunda, landets f\u00f8rste president. I l\u00f8pet av bes\u00f8ket fikk hun kjennskap til et merkelig sted: en klassisk engelsk herreg\u00e5rd midt i den zambiske \u00f8demarka. Fascinert av dette forfalne og storsl\u00e5tte byggverket begynte Lamb \u00e5 unders\u00f8ke stedets historie for \u00e5 finne ut hva slags mann som kunne finne p\u00e5 \u00e5 oppf\u00f8re et slikt bygg langt fra andre bebygde steder.<\/p>\n

Det hun fant var en historie langt fra det vanlige, en historie om en klassebevisst, forvent og velbesl\u00e5tt engelsk gentleman som ikke helt klarte \u00e5 finne ro i sitt England. En dekorert offiser fra f\u00f8rste verdenskrig som ikke hadde maktet \u00e5 tre inn i de forventede h\u00f8ye stillinger. En mann som hadde st\u00f8rre forventninger til hva livet skulle by p\u00e5 enn det England med all rimelig grunn kunne forvente \u00e5 gi han.<\/p>\n

Hva han hadde var en stor eventyrtrang og en meget kj\u00e6r tante med en (om mulig) enda mer velst\u00e5ende ektemann. S\u00e5 kj\u00e6r var denne tanten at det nok egentlig var hakket mer enn det som s\u00f8mmet seg i hans borgerlige og korrekte fedrelandet.<\/p>\n

I sine forholdsvis unge \u00e5r var Stewart Gore-Brown p\u00e5 oppdrag for \u00e5 m\u00e5le opp grensene i det s\u00f8rlige Afrika. P\u00e5 sin ferd oppdaget han Shiwa Ngandu, et stort landomr\u00e5de som han umiddelbart ble betatt av, og som han etter hvert fikk finansiert kj\u00f8pet av – mye takket v\u00e6re sin kj\u00e6re tante Ethel Locke King og hennes gode ektemann. Med King-formuen i ryggen og noen private midler bygget s\u00e5 Gore-Brown opp en klassisk engelsk herreg\u00e5rd, en stor farm som drev med oljeproduksjon for parfyme, kvegdrift, korn og en masse annet. Det han fikk bygd opp ble enten laget fra grunnen av fra det som omr\u00e5dene rundt godset kunne framskaffe – eller det ble importert fra Europa. Han fikk ogs\u00e5 reist et velregulert samfunn for sine tilsatte – med sykehus, kino, solide boliger og forretninger.<\/p>\n

Selve herreg\u00e5rden – nesten et slott – ble reist ut fra tegninger som Gore-Brown selv hadde puslet med siden guttedagene. Et fabelaktig klassisk engelsk bibliotek med alskens skinninnbundne f\u00f8rsteutgaver av storverk, diplomer, trof\u00e9er av egenskutte dyr og en skikkelig peis – som seg h\u00f8r og b\u00f8r. Dette rommet var husets hjerte, og det rommet godseieren selv trivdes best i.<\/p>\n

Gore-Brown bygde ikke bare opp Shiwa Ngandu. Han engasjerte seg ogs\u00e5 politisk i Nord-Rhodesia, og ble etter hvert en brennende talsmann for at zambierne selv skulle styre sitt eget land. Han fors\u00f8kte \u00e5 legge til rette for gode overgangsordninger – og kunne, i f\u00f8lge Kaunda, tilskrives mye av \u00e6ren for at overgangen fra kolonistyre til selvstyre gikk s\u00e5 fredelig for seg som det tross alt gjorde.<\/p>\n

Samtidig som han var en stor talsmann for zambiernes borgerrettigheter, tok han ikke fem \u00f8re for \u00e5 hudflette arbeidere som ikke gjorde jobben sin. En sammensatt herremann, med andre ord.<\/p>\n

H\u00f8yt respektert d\u00f8de Gore-Brown i 1967 i en alder av 84 \u00e5r. Han gikk under navnet Chipembele, neshornet. Et tilnavn han hadde f\u00e5tt som f\u00f8lge av sitt temperament og sin sterke personlighet. Han er eneste hvite mann som har blitt begravet p\u00e5 den zambiske stats bekostning. Men s\u00e5 \u00e5 si alle hans personlige \u00f8nsker i forhold til gravsted og seremonien rundt gravferden ble ikke tatt til f\u00f8lge.<\/p>\n

Hans etterf\u00f8lgere hadde liten sans for Gore-Browns «stormannsgalskap» og visjoner. Det han bygde opp ble etter forholdsvis kort tid lagt \u00f8de. Og ved Lambs bes\u00f8k, kunne hun vandre gjennom et hus som de siste 30 \u00e5rene hadde latt forfalle – selv om mange av kostbarhetene fortsatt var \u00e5 finne.<\/p>\n

Chipembele er av Kaunda omtalt som «one of the most visionary people in Africa – he was born an English gentleman and died a Zambian gentleman».<\/p>\n

Christina Lamb har beg\u00e5tt en fabelaktig interessant og velskrevet biografi. Hun har maktet \u00e5 beskrive vel 60 \u00e5r av en manns liv p\u00e5 en slik m\u00e5te at jeg som leser f\u00e5r et inntrykk av at jeg kjente mannen – b\u00e5de hans positive og hans negative sider. Det er ikke en bok om en helgen. Ei heller om en djevel. Men rett og slett om en fascinerende annerledes mann med visjoner. Og hun st\u00e5r ikke selv i veien for bildet av Gore-Brown p\u00e5 noe vis. En stor bragd i seg selv.<\/p>\n

Forlag: Penguin
\nISBN: 0-140-26834-0
\nUtgivelses\u00e5r: 2000
\n343 sider<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

I august 1996 bes\u00f8kte Christina Lamb Zambia for \u00e5 gj\u00f8re et intervju med Kenneth Kaunda, landets f\u00f8rste president. I l\u00f8pet av bes\u00f8ket fikk hun kjennskap til et merkelig sted: en klassisk engelsk herreg\u00e5rd midt i den zambiske \u00f8demarka. Fascinert av dette forfalne og storsl\u00e5tte byggverket begynte Lamb \u00e5 unders\u00f8ke stedets historie for \u00e5 finne ut […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[57],"tags":[125,226,407,530,605,629,723],"class_list":["post-38","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-lamb-christina","tag-afrika","tag-christina-lamb","tag-koloni","tag-overklasse","tag-shiwa-ngandu","tag-steward-gore-brown","tag-zambia"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/38","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=38"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/38\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=38"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=38"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=38"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}