{"id":397,"date":"2009-08-06T13:58:50","date_gmt":"2009-08-06T12:58:50","guid":{"rendered":"http:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/?p=397"},"modified":"2009-08-06T13:58:50","modified_gmt":"2009-08-06T12:58:50","slug":"henning-mankell-pyramiden","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/2009\/08\/06\/henning-mankell-pyramiden\/","title":{"rendered":"Henning Mankell: Pyramiden"},"content":{"rendered":"<p><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignleft\" style=\"border: 0pt none; margin: 4px; float: left;\" title=\"Henning Mankell: Pyramiden\" src=\"http:\/\/ertzgaards.smugmug.com\/photos\/486563696_4d7L6-Th.jpg\" alt=\"\" width=\"92\" height=\"150\" \/>I <em>Pyramiden <\/em>tar Henning Mankell leseren med p\u00e5 et lite knippe stopp (5 i alt) i Kurt Wallanders liv i tiden f\u00f8r Mankells f\u00f8rste roman om den sindige kriminaletterforskeren. Fra pur ung politikonstabel i 1969 til lett middelaldrende kriminaletterforsker i 1989.<\/p>\n<p><!--more-->Den f\u00f8rste historien begynner mens Wallander arbeider som &laquo;fotsoldat&raquo; i politiet i Malm\u00f8 i 1969, men med et m\u00e5l om \u00e5 jobbe i kriminalpolitiet. P\u00e5 en av fridagene han har opparbeidet seg etter mye overtid p\u00e5 grunn av studentdemonstrasjoner, v\u00e5kner han av et brak han ikke helt kan kan finne \u00e5rsaken til. P\u00e5 vei ut ser han at d\u00f8ren til en av naboene i oppgangen st\u00e5r \u00e5pen. Og innenfor finner han naboen skutt.<\/p>\n<p>Wallander f\u00e5r meldt i fra til kirminaletterforskerne i politiet, som raskt konkluderer med at det sannsynligvis er et selvmord. Men sm\u00e5 ting dukker opp underveis som gj\u00f8r at Wallander s\u00e5 sm\u00e5tt begynner \u00e5 ane at det stikker noe mer under. Dette formidler han videre til sine kollegaer i kriminalpolitiet, som tar lett p\u00e5 hans tanker. Helt til obduksjonen avsl\u00f8rer noe uventet i den avd\u00f8des mage.<\/p>\n<p>Den andre fortellingen tar til julaften seks \u00e5r senere. Wallander har f\u00e5tt oppfylt sitt \u00f8nske om \u00e5 jobbe i kriminalpolitiet, og p\u00e5 blir bedt om \u00e5 stikke innom en liten kolonialbutikk p\u00e5 vei hjem til Ystad. Den eldre kvinnelige eiersken hadde ringt og fortalt at en skummel person hadde lusket rundt butikken denne ettermiddagen. Da han kommer til butikken synes alt \u00e5 \u00e5nde av ro og stillhet. Litt mye stillhet, kanskje. Selv for en julekveld. Den veldige stillheten f\u00e5r sin naturlige naturlige forklaring da han finner den gamle innehaversken d\u00f8d.<\/p>\n<p>I den tredje fortellingen f\u00e5r kriminalpolitiet i Ystad en n\u00f8tt \u00e5 knekke. En drosjesj\u00e5f\u00f8r plukker opp en tilsynelatende frisk mann fra det lille stedet Svarte, ute ved havet. Da drosjesj\u00e5f\u00f8ren skal slippe av passasjeren, finner han at han neppe f\u00e5r betalt. Mannen har d\u00f8dd underveis. Det som til \u00e5 begynne med ser ut som et naturlig d\u00f8dsfall, blir en sak for Kurt Wallander n\u00e5r det blir fastsl\u00e5tt at den drosjepassasjeren d\u00f8de av en forgiftning. Hvordan han har f\u00e5tt i seg giften, er et \u00e5pent sp\u00f8rsm\u00e5l.<\/p>\n<p>I nest siste stykke blir Ystads velkjente familiefotograf funnet ihjelsl\u00e5tt i sitt atelier. Etterforskningen avsl\u00f8rer overraskende sider ved den trauste fotografen. Blant annet finner de et album med forvrengte forminskinger av velkjente menneskers ansikt, og blant disse Kurt Wallanders. Men fotografen kunne ogs\u00e5 by p\u00e5 flere forbl\u00f8ffende oppdagelser.<\/p>\n<p>Siste historie er den samlingen har hentet sin tittel fra. Et fly helt uten kjennetegn styrter ikke s\u00e5 langt unna Ystad. Ikke s\u00e5 lenge etter finner politiet to eldre s\u00f8stre som drev en liten syforretning d\u00f8de i askene av sitt nedbrente hus. De er begge skutt i nakken f\u00f8r huset ble p\u00e5tent. Etter hvert knytter etterforskningen disse d\u00f8dsfallene sammen.<\/p>\n<p>Midt oppe i etterforskningen f\u00e5r Wallander beskjed om at hans aldrende far er arraestert av politiet i Kairo. Han skal etter sigende ha fors\u00f8kt \u00e5 realisere en barndomsdr\u00f8m om \u00e5 klatre til topps p\u00e5 en av Gizas pyramider. Mens Wallander reiser til Egypt for \u00e5 hjelpe faren, begynner tankene \u00e5 svirre rundt ordet &laquo;pyramide&raquo;, noe som skal vise seg \u00e5 gi etterforskningen nytt giv.<\/p>\n<p><em>Pyramiden<\/em> gir et spennende innblikk i den etter hvert s\u00e5 kjente politietterforskere Kurt Wallanders historie. De fem historiene knytter tr\u00e5dene og gir en ramme som gj\u00f8r at tdiligere b\u00f8ker faktisk blir et hakk eller to bedre. Og jeg syns de er mer enn gode nok fra f\u00f8r.<\/p>\n<p>De fem fortellingene varierer sterkt i lengde, fra dr\u00f8ye 20 til knappe 150 sider. Men de har alle noe velkjent Mankellsk over seg. Mankell skriver i forordet at han etter \u00e5 ha skrevet dem, omsider fant den undertittelen han egentlig hadde \u00f8nsket \u00e5 gi Wallanderb\u00f8kene: &laquo;Romaner om den svenske uroen&raquo;. I tradisjonen etter Sj\u00f6wall og Wahl\u00f6\u00f6, er det lett melankolsk, sm\u00e5tt svartsynt, skikkelig sosialrealistisk, kler disse fem fortellingene denne undertittelen, noe de \u00f8vrige b\u00f8kene i serien jo ogs\u00e5 gj\u00f8r.<\/p>\n<p>Jeg liker dette veldig godt, og syns faktisk at denne nesten novelleaktige fortmen er vel s\u00e5 god som de lange romanene. Det er spennende p\u00e5 sitt eget underfundige vis. Ikke slik at jeg blir sittende p\u00e5 stolenden og trippe, men s\u00e5 absolutt slik at jeg blar meg videre og videre, ute av stand til \u00e5 legge lesningen fra meg. Og for meg er det et godt kjennetegn p\u00e5 en god kriminalroman.<\/p>\n<p>Sidetall: 377<br \/>\nForlag: Gyldendal Norsk Forlag<br \/>\nISBN: 82-05-27681-1<br \/>\nUtgivelses\u00e5r: 2000<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>I Pyramiden tar Henning Mankell leseren med p\u00e5 et lite knippe stopp (5 i alt) i Kurt Wallanders liv i tiden f\u00f8r Mankells f\u00f8rste roman om den sindige kriminaletterforskeren. Fra pur ung politikonstabel i 1969 til lett middelaldrende kriminaletterforsker i 1989.<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[62],"tags":[316,418,434,644,721],"class_list":["post-397","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-mankell-henning","tag-henning-mankell","tag-krim","tag-kurt-wallander","tag-svensk-krim","tag-ystad"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/397","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=397"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/397\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=397"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=397"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=397"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}