{"id":41,"date":"2008-02-17T14:16:24","date_gmt":"2008-02-17T12:16:24","guid":{"rendered":"http:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/?p=41"},"modified":"2008-02-17T14:16:24","modified_gmt":"2008-02-17T12:16:24","slug":"ma-jian-r%c3%b8dt-st%c3%b8v","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/2008\/02\/17\/ma-jian-r%c3%b8dt-st%c3%b8v\/","title":{"rendered":"Ma Jian: R\u00f8dt St\u00f8v"},"content":{"rendered":"

\"Ma<\/a>Ma Jian er forfatter, maler og fotograf. Fram til midten av 1980-tallet arbeidet han p\u00e5 avdeling for utenlandsrettet propaganda. Hans livsstil, omgangskrets og synspunkter bragte han i stadig klammeri med myndighetene. En dag etter at Jian er blitt bedt om \u00e5 skrive sin egen «selvkritikk» f\u00e5r han nok, pakker noen enkle eiendeler og setter kursen ut av Beijing mot det som skulle vise seg \u00e5 bli en mer enn tre \u00e5r lang reise rundt i sitt store og mangefasetterte hjemland og i sitt indre i s\u00f8ken etter noe ubestemt.<\/p>\n

Reisen bringer han gjennom store deler av Kina, en liten flik av Burma f\u00f8r den ender opp i Tibets h\u00f8yder. Han finansierer sin ferd med utallige str\u00f8jobber som han enten finner selv eller som kjente hjelper med. Men de tre \u00e5rene er ingen luksustur. Jian skildrer heller langvarige fotturer langs endel\u00f8se veier eller gjennom villmark og uendelige buss- og togturer der han er stuet sammen med pissende barn, uvaskede og stinkende jordarbeidere og buskap. Flere ganger var han d\u00f8den n\u00e6r av utmattelse, men valgte likevel \u00e5 fortsette.<\/p>\n

Ma Jians stil er, som Verdens Gang skriver i sin anmeldelse, knapp, poengtert og poetisk. Beskrivelsen av menneskene han m\u00f8ter er s\u00e5 detaljert at det er lett \u00e5 se dem for seg. Maten han skildrer kan nesten smakes. Luktene han beskriver er nesten plagsomt livaktige. Naturen han g\u00e5r i kan nesten oppleves. Og f\u00f8lelsene for det eller de han kommer i kontakt med er vanskelig \u00e5 ikke dele. Alt dette til tross for at han skriver n\u00f8kternt og uten bruk av de store ord.<\/p>\n

Dette er veien til det indre av Tibet. Mens bussen ruller ned til foten av fjellet og suser bortover langs bredden av sj\u00f8en, stiger en sur lukt av fuktig saueskinn opp fra setene bak meg. Jeg sitter s\u00e5 trangt at jeg er nummen i bena. Jenta ved siden av meg, n\u00e6rest d\u00f8ren, leter mellom foldene i den tykke lodne kappen hun er sv\u00f8pt inn i, og drar fram hagtorndrops og en lommeradio. S\u00e5 leter hun videre til hun finner en liten svett baby. Hun holder ham opp s\u00e5 han kan tisse p\u00e5 gulvet, f\u00f8r hun stapper ham inn i kengurupungen sin igjen. Skoene mine er s\u00f8kkv\u00e5te av tiss. Jeg pr\u00f8ver \u00e5 flytte sekken min unna urinp\u00f8len.<\/p><\/blockquote>\n

Samfunnet Ma Jian skildrer oppleves sv\u00e6rt annerledes, nesten uvirkelig. Enten det gjelder den konsekvente inkonsekvens i det kommunistiske partiets omfavnelse av markedskreftene, buddhistisk filosofi, de mange ulike kulturene i dette enorme landet, eller for den saks skyld den \u00e5penhet og tillit som fremmede mange steder m\u00f8tes med, f.eks. ved at lutfattige p\u00e5 landsbygda deler det lille de har \u00e5 spise p\u00e5 foresp\u00f8rsel.<\/p>\n

R\u00f8dt st\u00f8v<\/em> er en sterk skildring av en indre og ytre reise.<\/p>\n

Forlag: H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard)
\nISBN: 82-03-20759-6
\nUtgivelses\u00e5r: 2003
\nOriginalens tittel: Hong Chen
\n336 sider<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Ma Jian er forfatter, maler og fotograf. Fram til midten av 1980-tallet arbeidet han p\u00e5 avdeling for utenlandsrettet propaganda. Hans livsstil, omgangskrets og synspunkter bragte han i stadig klammeri med myndighetene. En dag etter at Jian er blitt bedt om \u00e5 skrive sin egen «selvkritikk» f\u00e5r han nok, pakker noen enkle eiendeler og setter kursen […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[48],"tags":[210,400,452,570,669],"class_list":["post-41","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-jian-ma","tag-burma","tag-kina","tag-ma-jian","tag-reiseskildring","tag-tibet"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/41","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=41"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/41\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=41"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=41"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=41"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}