{"id":45,"date":"2008-02-26T20:54:48","date_gmt":"2008-02-26T18:54:48","guid":{"rendered":"http:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/?p=45"},"modified":"2008-02-26T20:54:48","modified_gmt":"2008-02-26T18:54:48","slug":"virginia-woolf-de-drog-til-fyret","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/2008\/02\/26\/virginia-woolf-de-drog-til-fyret\/","title":{"rendered":"Virginia Woolf: De drog til fyret"},"content":{"rendered":"

\"Virginia<\/a>De drog til fyret<\/em> er en roman med handling p\u00e5 minst to plan, trolig langt flere. Den er delt i tre hoveddeler, to store og en «bro» som binder disse sammen. I f\u00f8rste del, Vinduet<\/em>, fortelles historien om familien Ramsays ferieopphold p\u00e5 \u00f8ya Skye p\u00e5 nordvestkysten av Skottland. Handlingen, hvis et slikt begrep kan brukes, kretser fru Ramsays betraktninger om folkene hun omg\u00e5s, hennes huslige sysler og samtalene med familie, venner og naboer. Et stadig tilbakevendende tema er lovnadene til s\u00f8nnen James om en tur til fyret «i morgen» – bare v\u00e6ret blir godt nok, en dr\u00f8m faren knuser med sin harde konstatering av at v\u00e6ret blir d\u00e5rlig. Fru Ramsays skarpsindige observasjoner av de som omgir henne – og av deres syn p\u00e5 p\u00e5 henne, innehar ogs\u00e5 en sentral plass i denne delen av romanen. Det dagligdagse, som Fru Ramsays strikking og diktlesing og de usagte kj\u00e6rlighetserkl\u00e6ringene, er selve kjernen.<\/p>\n

«I broen<\/em>«, Tiden g\u00e5r, avsluttes ferien, og \u00e5rene svinner, feriehuset forfaller og familiemedlemmer g\u00e5r bort. Men etter ti \u00e5r, i tredje del, Fyret<\/em>, vender noen av dem tilbake til Skye, bl.a. herr Ramsay. «Historien» fortsetter. Og denne gangen blir planene om en tur til fyret realisert. I det de n\u00e5r fram til fyret gj\u00f8r Lily Briscoe ferdig et maleri hun begynte p\u00e5 sommeren for ti \u00e5r siden med et siste penselstr\u00f8k.<\/p>\n

Dette er slettes ingen actionroman, bare for \u00e5 ha det sagt med en gang. Det er de dagligdagse hendelsene og hverdagstankene som utgj\u00f8r det som kan kalles handling. Ved f\u00f8rste gangs gjennomlesning – og jeg har ikke kommet lenger – kan historien muligens virke noe tam og stillest\u00e5ende, men jeg tror dette er helt n\u00f8dvendig for \u00e5 kunne skildre den vare stemningen og de store forskjellene mellom de som befolker romanen.<\/p>\n

Dette er vakker og tankevekkende litteratur. B\u00e5de helheten og detaljene innbyr til refleksjon over vante m\u00e5ter \u00e5 tenke p\u00e5 eller forhold som en ikke tenker over i det hele tatt, for eksempel gjennom f\u00f8lgende korte avsnitt:<\/p>\n

Hva var det i henne som var forskjellig fra det de s\u00e5? Hva var det som var hennes innerste vesen, hennes egentlige jeg, det som gjorde at man \u00f8yeblikkelig kunne fastsl\u00e5, med usvikelig sikerhet, at enhanske gjenglemt i en sofakrok, var hennes, bare ved den m\u00e5ten fingrene var b\u00f8yd p\u00e5. (51-52)<\/p><\/blockquote>\n

For det var da besyndelig \u00e5 tenke seg at de hadde kunnet leve videre alle disse \u00e5rene, mens hun ikke hadde tenkt p\u00e5 dem mer enn \u00e9n eneste gang. Hennes eget liv hadde jo v\u00e6rt s\u00e5 begivenhetsrikt i denne tiden. Men kanskje ikke Carrie Manning hadde tenkt p\u00e5 henne heller. Det var rart og slett ikke hyggelig \u00e5 forestille seg. (s. 87)<\/p><\/blockquote>\n

Hun hadde latt som om hun var enda mer uvitende enn hun var, s\u00e5 han kunne f\u00e5 sjansen til \u00e5 fortelle henne hvor dum hun var, for det likte han s\u00e5 godt. (s.96)<\/p><\/blockquote>\n

Hun var forbausende vakker, sa William. Men skj\u00f8nnhet var ikke alt. Skj\u00f8nnhet straffet seg – den kom for lettvint. Den hadde s\u00e5 lett for \u00e5 stivne til – for \u00e5 fryse til is. Man glemte alle de sm\u00e5 tegnene p\u00e5 liv og bevegelse, r\u00f8dme, blekhet, en merkelig grimase, lys og skygger, alt dette som gjorde at man la merke til et ansikt og husket det for all fremtid. Skj\u00f8nnheten hadde s\u00e5 lett for \u00e5 dekke over alle disse viktige detaljene. (s. 172)<\/p><\/blockquote>\n

I et kort kapittel makter Virginia Woolf nesten rystende vakkert \u00e5 skildre tomheten, stillheten og tidens gang ved \u00e5 «portrettere» familien Ramsays sommerhus:<\/p>\n

Slik l\u00e5 alts\u00e5 huset der, tomt med stengte d\u00f8rer og madrassene rullet sammen, og de l\u00f8srevne vindpustene, den store angrepsh\u00e6rens forposter, snek seg inn, feide over de nakne veggene, viftet og puslet. Hverken sovev\u00e6relset eller i stuen varde det noe som virkelig kunne st\u00e5 imot dem, bare l\u00f8se tapeter som flagret, treverk som knirket, nakne bordben, gryter, porselen som allerede var begynt \u00e5 bli st\u00f8vet, medtatt, sprukkent. Det som beboerne haddekassert og lagt igjen – et par sko, en sportslue, gamle skj\u00f8rt og jakker i skapene – var det eneste som stadig hadde et menneskelig preg i tomheten. Disse tingene bar fremdeles bud om at de hadde v\u00e6rt brukt og levd med. De fortalte om hender som hadde puslet med knapper og hekter, om hvhordan speilet en gang hadde gjengitt et ansikt, speilet en verden med en levende skikkelse i sentrum, en h\u00e5ndbevegelse, en d\u00f8r som \u00e5pnet seg, og barn som kom styrtende inn og gikk ut igjen. N\u00e5 speilet det bare lyset, som hver dag ble kastet tilbake mot veggen rett overfor. Det var bare tr\u00e6rne som b\u00f8yde seg i vinden, hvis skygger beveget seg p\u00e5 veggen og et \u00f8yeblikk form\u00f8rket den lyse flaten som dagen speilet seg i. Eller det kunne hende at en fugl i flukt kastet en skygge som beveget seg langsomt over gulvet i sovev\u00e6relset.
\nSkj\u00f8nnheten og stillheten hersket, og sammen bygget de opp noe som var skj\u00f8nnheten selv, en form som livet hadde forlatt. Den fantes der i ensomheten som et tjern sett p\u00e5 lang avstand, fra et togvindu, og som forsvant s\u00e5 fort at tjernet, der det l\u00e5 i det bleke aftenlyset, bevarte sin skj\u00f8nnhet og ensomhet uber\u00f8rt, enda det var blitt sett. Skj\u00f8nnhet og stillhet favnet hverandre i sovev\u00e6relset, og ikke engang vindpustene, de fuktige dragene fra havet som lektemellom tingene i v\u00e6relset, snuste, unders\u00f8kte og spurte sine evindelige sp\u00f8rsm\u00e5l – «Kommer dere til \u00e5 falme? Kommer dere til \u00e5 bli \u00f8delagt?» kunne forstyrre freden, denne stemningen av absolutt og opph\u00f8yet uangripelighet. For det var liksom helt overfl\u00f8dig at tingene skulle svare: Vi skal bli.
\nDet virket som om intet kunne \u00f8delegge dette bildet, r\u00f8ve dets uskyld eller bryte den flagrende kappen av stillhet som uke etter uke ble vevet i det tomme v\u00e6relset, av skrikene fra sj\u00f8fuglene, skipssirenene, summingen og snurringen fra markene, gj\u00f8ingen av en hund, en menneskestemme, og foldet seg om huset i stillhet. Bare \u00e9n gang knaket det i en planke p\u00e5 trappeavsatsen, en gang midt p\u00e5 natten og med torden og skr\u00e5l som n\u00e5r en steinblokk river seg l\u00f8s fra fjellet og styrter ned i dalen etter \u00e5rhundrers stillhet, l\u00f8snet en flik av sjalet og begynte \u00e5 svinge frem og tilbake. S\u00e5 senket freden seg igjen om huset. Skyggene skalv. Lyset b\u00f8yde seg henf\u00f8rt for sitt eget bilde i speilet p\u00e5 veggen i sovev\u00e6relset. Da rev fru McNab stillhetens sl\u00f8r i stykker med hender som var preget av vaskebaljen, tr\u00e5kket p\u00e5 det med sko som hadde travet i skitten. Hun kom for \u00e5 lufte og t\u00f8rke st\u00f8v i sovev\u00e6relset, slik som hun hadde f\u00e5tt ordre om.<\/p><\/blockquote>\n

Woolf var opptatt av forskjellene mellom kj\u00f8nnene, og mennene og guttene er da ogs\u00e5 portettert som lang mer aktive og utforskende enn jentene og kvinnene, som er mer observerende og muntlig sosiale.<\/p>\n

Og det er nok her mye av kjernen i De drog til fyret<\/em> er \u00e5 finne. Denne har jeg langt fra funnet. Og om jeg noen gang vil gj\u00f8re det, er uvisst. Men at jeg vil vende tilbake til Virginia Woolfs roman om familien Ramsay, er nok langt mer sikkert.<\/p>\n

Forlag: Den norske Bokklubben
\nISBN: 82-525-2164-9
\nUtgivelses\u00e5r: 1993
\n199 sider<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

De drog til fyret er en roman med handling p\u00e5 minst to plan, trolig langt flere. Den er delt i tre hoveddeler, to store og en «bro» som binder disse sammen. I f\u00f8rste del, Vinduet, fortelles historien om familien Ramsays ferieopphold p\u00e5 \u00f8ya Skye p\u00e5 nordvestkysten av Skottland. Handlingen, hvis et slikt begrep kan brukes, […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[111],"tags":[332,404,609,611,712],"class_list":["post-45","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-woolf-virginia","tag-hverdagsliv","tag-kjnnsforskjeller","tag-skottland","tag-skye","tag-virginia-woolf"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/45","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=45"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/45\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=45"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=45"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=45"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}