{"id":466,"date":"2009-08-16T19:05:41","date_gmt":"2009-08-16T18:05:41","guid":{"rendered":"http:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/?p=466"},"modified":"2009-08-16T19:05:41","modified_gmt":"2009-08-16T18:05:41","slug":"c-j-sansom-winter-in-madrid","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/2009\/08\/16\/c-j-sansom-winter-in-madrid\/","title":{"rendered":"C. J. Sansom: Winter in Madrid"},"content":{"rendered":"

\"\"Jeg har sett Winter in Madrid<\/em> p\u00e5 bokhandler i Norge, Thailand, Hong Kong, England, Spania, S\u00f8r-Afrika, Zambia og Kenya de siste par \u00e5rene. Samme omslag, eneste nyanse i tittelen har v\u00e6rt hvordan «vinter» og «i» har blitt skrevet. Jeg har kjent en viss skepsis til denne boken, men samtidig en stor nysgjerrighet.<\/p>\n

Jeg har stort sett bare kikket p\u00e5 boken p\u00e5 avstand, men etter et par dager i Madrid i fjor ville jeg lese en bok med Madrid som sted for handlingen. Jeg liker det s\u00e5nn. Etter Hong Kong leste jeg Kowloon Tong<\/em> av Paul Theroux, og etter Vietnam slukte jeg Graham Greenes The Quiet American.<\/em> Begge med stor glede.<\/p>\n

Jeg m\u00e5 som sagt ikke ha kikket veldig n\u00f8ye p\u00e5 boken, for jeg ble mer enn overrasket da jeg til min forfjamselse oppdaget at Winter in Madridi<\/em> var skrevet av en britisk lektor fra Birmingham, som fram til denne boken hadde holdt seg til krimb\u00f8ker fra kostskoler i Middelalderen, og mine fordommer ble styrket. Hvor ligger troverdigheten i b\u00f8ker skrevet av folk som konstruerer et landskap? Greene kjenner Vietnam, Theroux har v\u00e6rt lenge i Hong Kong. Men hva kan man vite om Madrid fra Birmingham – og fra en tid man selv ikke levde?<\/p>\n

<\/p>\n

Nei, inkompetente forfattere som skriver bestselgere som topper bokhyllene i alle land smaker av kommersialisering av litteraturen, og er det noe som aldri m\u00e5 kommersialiseres, s\u00e5 er det den gode boken. En annen ting jeg har lagt merke til, og som jeg har f\u00e5tt st\u00f8tte fra ukjente kilder, er den kjensgjerning at med datamaskinens fremtreden har det blitt mye enklere \u00e5 skrive b\u00f8ker – lange b\u00f8ker med mange ord. Det er ikke uten grunn at dagens b\u00f8ker jevnt over er mye lenger enn b\u00f8kene fra la oss si Graham Greenes storhetstid. Mens Greene klarte \u00e5 skape et helt univers og ekstreme dilemmaer p\u00e5 under 200 sider, er dagens b\u00f8ker mer som regel enn som unntak over fire hundre sider, og for \u00e5 v\u00e6re like presise som Graham Greene m\u00e5tte de blitt dobbelt s\u00e5 lange.<\/p>\n

Men alts\u00e5: Winter in Madrid.<\/p>\n

Jeg pleier som regel \u00e5 vite med det f\u00f8rste avsnittet om jeg er hekta eller ikke. Har jeg ikke blitt fenget innen side 50 kan jeg like godt legge vekk boken. Akkurat det skjedde sist med The Glass Palace<\/em> av Amitav Gosh, en bok jeg ville<\/em> like, men hvis fortellerstemme var s\u00e5 monoton at jeg selv etter flere iherdige fors\u00f8k over et par \u00e5r bare m\u00e5tte legge til side og gi et nytt og bedre liv via Fretex. Rundt side 100 holdt denne boken p\u00e5 \u00e5 lide samme skjebne.<\/p>\n

I blurbet (godt norsk ord, takk?), omtales den som en thriller. Sannheten er at det i st\u00f8rre grad er en historisk roman, med n\u00e6r europeisk historie som tema. Vi befinner oss i Madrid i 1940. Harry Brett, krigsinvalid fra Dunkirk<\/em> rekrutteres til \u00e5 spionere p\u00e5 sin skolekamerat Sandy Forsyth, hvis aktiviteter interesser den britiske sikkerhetstjenesten. I dekke av \u00e5 v\u00e6re translat\u00f8r p\u00e5 den britiske ambassaden i Madrid skal han knytte kontakt med sin tidligere buddy, og pr\u00f8ve \u00e5 finne ut hva slags lysskye aktiviteter Sandy er involvert i, aktiviteter som har betydning for forholdet mellom Storbrittania og Franco i en periode der Spania st\u00e5r p\u00e5 vippen mellom \u00e5 involvere seg i Krigen eller forholde seg n\u00f8ytralt.<\/p>\n

I Madrid befinner ogs\u00e5 Barbara Clare seg, tidligere ansatt i R\u00f8de Kors med \u00e5 spore opp krigsfanger fra den spanske borgerkrigen, n\u00e5 samboer med Sandy Forsyth. Det verken Harry eller Sandy vet, er at Barbara var sammen med Sandy og Harrys felles skolekamerat Bernie Piper, kommunist som deltar p\u00e5 republikanernes side i borgerkrigen. Han er antatt drept, men Barbara har klart \u00e5 spore ham opp i en fangeleir et sted ute p\u00e5 den spanske landsbygden. Og med det er de viktigste personene i galleriet av sjebner tegnet opp. Det fins ogs\u00e5 sidekarakterer, som sikkerhetsfolket i den britiske ambassaden og Sofie, arbeiderkvinne i Madrid som er i opposisjon til Francos regime. Mellom disse personene g\u00e5r bokens vikgitste spenninger: Forholdet mellom Barbara og Sandy, om Sandy klarer \u00e5 gjennomskue Harry, hvorvidt Barbara klarer \u00e5 f\u00e5 Bernie fri og hva det gj\u00f8r med forholdet til Sandy, og Sofie og Harrys forhold.<\/p>\n

Det er mange tr\u00e5der \u00e5 n\u00f8ste, hemmeligheter som ikke b\u00f8r avsl\u00f8res, l\u00f8gn og sannhet side om side, med de ingredienser som gj\u00f8r en bestselger til en bestselger. Og siden det er en bestselger, handler det ogs\u00e5 om hvem som d\u00f8r og hvem som f\u00e5r leve, hvem som st\u00e5r tilbake som vinnere og hvem som er taperne.<\/p>\n

Jeg kan ikke si s\u00e5 mye om hvordan dette g\u00e5r, men jeg holdt alts\u00e5 p\u00e5 \u00e5 m\u00e5tte gi opp rundt side hundre. Da hadde det blitt for mye prat, for mange un\u00f8dvendige setninger og formuleringer som opplagt har til hensykt \u00e5 bygge en stemning og et persongalleri. Men jeg valgte \u00e5 pr\u00f8ve en aller siste gang. Det var det det sa «schmakk». Jeg ble hekta. Karakterene begynte \u00e5 f\u00e5 liv. Tompratet forsvant, og historien begynte \u00e5 bevege seg framover. Winter in Madrid<\/em> ble lektyre som holdt meg selskap lenge etter mental stengetid, og en bok jeg kunne ha brukt m\u00e5neder p\u00e5 ble slukt p\u00e5 ei uke. De siste 400 sidene alts\u00e5… Grunnen er enkelt. Gode b\u00f8ker involverer deg i menneskesjebner. Winter in Madrid er ikke en thriller eller spionbok, men en bok som bekrefter det jeg lenge har visst: At det sjelden fins ren ondskap eller godhet, at livet er s\u00e5rbart og at det trengs enorm klokskap for \u00e5 kunne navigere seg gjennom dette landskapet som heter menneskelivet – et landskap der det ikke er lett \u00e5 skjelne mellom vinnerne og taperne, men hvor det er lettere \u00e5 se at vi alle er verd \u00e5 elskes.<\/p>\n

Boken kunne v\u00e6rt hundre sider kortere. Men Winter in Madrid<\/em> er en historie som graver seg inn i beinmargen. Jeg vet mer om den spanske borgerkrigen og om Francos forhold til Hitler og Storbrittania enn jeg gjorde f\u00f8r jeg leste boken. Sansom framst\u00e5r p\u00e5 tross av min skepsis som en troverdig forfatter med store kunnskaper om en del av v\u00e5r historie som har formet b\u00e5de litteratur og kunst, jf. Hemingway, Robert Capa, Nordahl Grieg blant andre. Den spanske borgerkrigen var den generasjonens ungdomsoppr\u00f8r, og p\u00e5 den m\u00e5ten v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 forme det vi er i dag.<\/p>\n

Sidetall: 530
\nForlag: MacMillan
\nISBN: 978-0-33041-198-1
\nUtgivelses\u00e5r: 2006<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Jeg har sett Winter in Madrid p\u00e5 bokhandler i Norge, Thailand, Hong Kong, England, Spania, S\u00f8r-Afrika, Zambia og Kenya de siste par \u00e5rene. Samme omslag, eneste nyanse i tittelen har v\u00e6rt hvordan «vinter» og «i» har blitt skrevet. Jeg har kjent en viss skepsis til denne boken, men samtidig en stor nysgjerrighet. Jeg har stort […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[89],"tags":[321,453,590],"class_list":["post-466","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-sansom-c-j","tag-historisk-roman","tag-madrid","tag-sansom"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/466","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=466"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/466\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=466"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=466"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=466"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}