{"id":503,"date":"2009-09-11T19:33:28","date_gmt":"2009-09-11T18:33:28","guid":{"rendered":"http:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/?p=503"},"modified":"2009-09-11T19:33:28","modified_gmt":"2009-09-11T18:33:28","slug":"j-d-salinger-catcher-in-the-rye","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/2009\/09\/11\/j-d-salinger-catcher-in-the-rye\/","title":{"rendered":"J. D. Salinger: Catcher in the Rye"},"content":{"rendered":"

\"\"Det er noe urovekkende over pensumb\u00f8ker fra videreg\u00e5ende skole. Klassikere som vi presser oss igjennom p\u00e5 grunn av kvaliteter som man ikke er i stand til \u00e5 se i l\u00f8pet av leseprosessen, dels fordi man ikke er moden nok til \u00e5 se det, dels fordi de leses av plikt og ikke av lyst.
\n
\nJeg hadde ikke Catcher in the Rye av J. D. Salinger som pensum, men \u00e5 lese den var som \u00e5 bevege seg \u00e5r tilbake i tid til klasserommet p\u00e5 videreg\u00e5ende og til det plagsomme «m\u00e5 jeg lese dette her?». Jeg hadde egentlig ganske store forventninger. Catcher in the Rye har et rykte, og hovedpersonen, Holden Caulfield, er et «household name» i amerikansk mytologi. Einst\u00f8ingen som beveger seg fra abnormal adferd til mentalsykehuset er en litter\u00e6r klassiker, og einst\u00f8inger Amerika rundt har identifisert seg med ten\u00e5ringen fra New York City. Boken er en av favorittene til George W. Bush, og b\u00e5de Mark David Chapman, John Lennons drapsmann, og John F. Hinckley, som pr\u00f8vde \u00e5 ta livet av Ronald Reagan, skal ha hatt Holden Caulfield som forbilde.<\/p>\n

Historien er ganske enkel, og best\u00e5r av 192 sider monolig i 1. person entall i noe som \u00e5penbart var ten\u00e5ringslingo i overgangen mellom 40- og 50-tallet. Holden Caulfield er elev p\u00e5 en vel anerkjent kostskole et sted utenfor New York. Det er ikke den f\u00f8rste kostskolen han har g\u00e5tt p\u00e5, det er heller ikke den f\u00f8rste han blir sparket ut fra pga. av s\u00e6r atferd. Stilistisk sett beveger vi oss inne i hodet til Holden fra det som skjer i \u00f8yeblikket til ting som har passert, emosjonelle utsagn og oppgulp om vellykkede og mindre vellykkede relasjoner til sine medelever. De fleste utsagnene er negative, om ikke hatefulle, og Holden framst\u00e5r fra begynnelsen av som en ungdom med problemer. Han kastes ut av skolen, men vil ikke skuffe sine foreldre, og i stedet for \u00e5 reise hjem fem dager f\u00f8r juleferien begynner, drar han med toget til hjembyen New York og finner seg et hotell. Der skjer det i l\u00f8pet av et par dager forskjellige mer eller mindre deprimerende ting som etterhvert f\u00f8rer Holden inn p\u00e5 det som vi p\u00e5 siste side f\u00e5r vite er opphold p\u00e5 et mentalsykehus. Boken er alts\u00e5 en slags reise inn i psykosen til en ungdom.<\/p>\n

I 1951 var nok denne boken nyskapende og grensesprengende. I 2009 er den stort sett bare en masete, umoden og utdatert ten\u00e5ringsstemme som gnager i \u00f8ret med gamle formuleringer og en psykologisering som ikke lenger er troverdig. Vel er det ting \u00e5 kjenne seg igjen i, b\u00e5de fra den gangen man leste psykologi og arbeidet seg gjennom de forskjellige traumene i samme kronologi som disposisjonen i l\u00e6reboka i psykologi. Som en tids kan den v\u00e6re interessant, men vi har beveget oss videre siden 1951, og verden har sett langt bedre b\u00f8ker enn denne boken som for meg av uforst\u00e5elige grunner trekkes fram hver gang v\u00e5re literater skal sette opp lister over tidenes hundre beste b\u00f8ker. Get a life, er min kommentar til det. Det er som \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 en masete ten\u00e5ring som ikke har s\u00e5 veldig mye interessant \u00e5 komme med, men som verken vil holde kjeft eller finne p\u00e5 noe mer spennende \u00e5 gj\u00f8re.
\nMen jeg har n\u00e5 lyttet til Holden Caulfield, og det sier mer om mine empatiske evner enn det sier om boken.<\/p>\n

Sidetall: 192
\nForlag: Penguin
\nISBN: 9780140237498
\nUtgivelses\u00e5r: 1951<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Det er noe urovekkende over pensumb\u00f8ker fra videreg\u00e5ende skole. Klassikere som vi presser oss igjennom p\u00e5 grunn av kvaliteter som man ikke er i stand til \u00e5 se i l\u00f8pet av leseprosessen, dels fordi man ikke er moden nok til \u00e5 se det, dels fordi de leses av plikt og ikke av lyst.<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[88],"tags":[],"class_list":["post-503","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-salinger-j-d"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/503","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=503"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/503\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=503"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=503"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=503"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}