![\"\"](\"http:\/\/images.amazon.com\/images\/P\/0330490192.01._SX140_SY225_SCLZZZZZZZ_.jpg\" "\\"fuller\\"")
Merkelig tittel, skremmende forestillinger, og forsidebildet er ikke tr\u00f8stende for de som forventer en koselig bok om barns oppvekst i Afrika. Det er nemlig en t\u00f8ff og krevende hverdag Alexandra Fuller skriver om i sin sv\u00e6rt anerkjente barndomsskildring fra oppveksten p\u00e5 70-tallet i tidligere Rhodesia, Zambia og Malawi.
\n<\/p>\n
Vi kjenner relativt godt historien rundt Zimbabwes frigj\u00f8ringskamp fra 1965 til 1980. TV-reportasjene fra geriljakrigen var hyppige og grundige, og navn som Joshua Nkomo, Robert Mugabe, Abel Muzorewa og Ian Smith – for ikke \u00e5 glemme all time favorite Canaan Banana, som senere ble president, var like vanlige og kjente navn som de i dag mer kjente personene fra S\u00f8r-Afrika som Desmond Tutu og Nelson Mandela.
\nSympatien l\u00e5 naturligvis p\u00e5 de svartes side, og det var ikke mange gode tanker som ble sendt fra oss til Ian Smith’s neokolonialistiske styre.<\/p>\n
Men som i alle konflikter er det en del fortellinger som blir enten ignorert eller oversett. Ogs\u00e5 i konflikten om Zimbabwe. Det er denne skjulte historien Don’t let’s go to the Dogs tonight handler om. Alexandra Fullers foreldre er forpaktere p\u00e5 hvite farmer. Emigranter fra Skottland til for \u00e5 f\u00e5 et bedre liv er det arbeidsomme, p\u00e5litelige og dyktige, samtidig som de er villig til \u00e5 ta p\u00e5 seg oppdrag lang utenfor allfarvei – p\u00e5 langdsbygda langt utenfor Bulawayo, midt i konfliktomr\u00e5det i grensetraktene mot Mosambik, etter krigens slutt p\u00e5 en farm i Malawi f\u00f8r de til slutt overtar driften av en statseid farm et sted i Zambia.<\/p>\n
Med unntak av tiden p\u00e5 g\u00e5rden ved grensen mot Mosambik da konflikten var p\u00e5 det hardeste, medf\u00f8rte dette en oppvekst i isolasjon for Alexandra og s\u00f8steren Vanessa. F\u00f8rst isolerte alene p\u00e5 farmer uten andre barn i n\u00e6rheten, senere isolerte som hvite blant svarte ungdommer p\u00e5 de tidligere hvite internatskolene i Salisbury, senere Harare. Det er en oppvekst preget av angst, sinne, barned\u00f8d, konflikter, usikkerhet. Om kampen for \u00e5 bevare den psykiske helsen mot vanskelige odds, om alkoholisme, trofasthet og utholdenhet. Men samtidig er det en sterk historie om familiesamhold, om lojalitet og h\u00e5p.<\/p>\n
Som for eksempel n\u00e5r far plutselig midt p\u00e5 natten blir utkalt for \u00e5 bli med i patruljer for \u00e5 oppsore geriljasoldater som krysser grensen fra Mosambik, og du ligger og venter og h\u00e5per p\u00e5 at han skal returnere. Det er nemlig ikke alltid fedrene gj\u00f8r det i s\u00e5nne konflikter. Eller hvordan et barn takler \u00e5 se moren bli mer og mer avhengig av alkohol for \u00e5 dempe stemmene i hodet som skapes av frykt og av det \u00e5 se sitt eget barn d\u00f8.<\/p>\n
Dette er sterk lesing, og en bok som viser at uansett hvilken side p\u00e5 konflikten man befinner seg, s\u00e5 handler det om levende mennesker som selv ikke kan noe for at de dras inn og blir ofre. Jeg forst\u00e5r utsagnet fra The Guardian <\/em>om at dette er en bok som fortjenes \u00e5 bli lest i generasjoner framover.<\/p>\n Alexandra Fuller er for\u00f8vrig skribent for National Geographic, og hadde en st\u00f8rre artikkel om S\u00f8r-Afrika i juninummeret av 2010-\u00e5rgangen av bladet.<\/p>\n Sidetall: 310 Merkelig tittel, skremmende forestillinger, og forsidebildet er ikke tr\u00f8stende for de som forventer en koselig bok om barns oppvekst i Afrika. Det er nemlig en t\u00f8ff og krevende hverdag Alexandra Fuller skriver om i sin sv\u00e6rt anerkjente barndomsskildring fra oppveksten p\u00e5 70-tallet i tidligere Rhodesia, Zambia og Malawi.<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[36],"tags":[125,296,525,724],"class_list":["post-509","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-alexandrafuller","tag-afrika","tag-fuller","tag-oppvekst","tag-zimbabwe"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/509","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=509"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/509\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=509"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=509"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=509"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
\nForlag: Picador
\nISBN: 978-0-330-49019-1
\nUtgivelses\u00e5r: 2002<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"