{"id":520,"date":"2009-10-07T07:28:22","date_gmt":"2009-10-07T06:28:22","guid":{"rendered":"http:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/?p=520"},"modified":"2009-10-07T07:28:22","modified_gmt":"2009-10-07T06:28:22","slug":"romeo-dallaire-shake-hands-with-the-devil","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/2009\/10\/07\/romeo-dallaire-shake-hands-with-the-devil\/","title":{"rendered":"Romeo Dallaire: Shake Hands with the Devil"},"content":{"rendered":"

\"\"Ondskapen fins i hender som dreper og i hender som toer seg. Det m\u00e5 vel v\u00e6re l\u00e6rdommen av boken Shake Hands with the Devil<\/a>, av Romeo Dallaire.<\/p>\n

Sommeren 1993 fikk general Romeo Dallaire et oppdrag fra den kanadiske forsvarsledelsen. Han var blitt utnevnt for leder av FN-styrkene i Rwanda som hadde som oppdrag \u00e5 overv\u00e5ke fredsavtalen mellom ulike fraksjoner i den konflikten som hadde ridd Rwanda som en mare siden landet fikk selvstendighet fra Belgia i 1959. Det gikk helt galt. Ni m\u00e5neder etter at han tr\u00e5tte i tjeneste styrtet President Habaramyas fly, og signalet gikk om – mange kjenner historien – var 800 000 mennesker drept p\u00e5 de mest grusomme m\u00e5ter. To millioner mennesker var drevet inn i flyktningeleirene i Goma, Bukavu og over grensen i Tanzania. I \u00e5rene etter skulle enda over 3 millioner mennesker d\u00f8 som et direkte eller indirekte resultat av konflikten som skapte folkemordet og av m\u00e5ten verdenssamfunnet h\u00e5ndterte saken f\u00f8r, under og etter april 1994.
\n<\/p>\n

Romeo Dallaire beskriver hvordan han s\u00e5 situasjonen utvikle seg. Han forteller om sine fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 oppmerksomhet fra verdenssamfunnet for \u00e5 hindre den massakren han s\u00e5 ville komme. Vi f\u00e5r h\u00f8re om handlingslammelsen han opplevde fra byr\u00e5kratene i FN-systemet. USA og Frankrike f\u00e5r passset sitt p\u00e5stemplet for \u00e5 ha tenkt mer p\u00e5 egeninteresser enn p\u00e5 Rwandas befolkning. Som det sies i boken, lagt i munnen p\u00e5 en amerikansk \u00f8verstkommanderende:<\/p>\n

Det m\u00e5 80 000 rwandiske d\u00f8dsfall til for at vi kan forsvare tapet av en amerikansk soldat.<\/p><\/blockquote>\n

Dallaires beretning er en personlig historie om hvordan han opplevde dette helvetes\u00e5ret. Det er en historie om de som visste hva som skjedde og som pr\u00f8vde \u00e5 f\u00e5 verdens oppmerksomhet uten \u00e5 bli h\u00f8rt. Det er en beskrivelse av bestialiteten og om den dypeste ondskapen i menneskets m\u00f8rke hjerte, men det er ogs\u00e5 en historie om hvordan ondskapen i like stor grad kan vise seg i form av unnfallenhet, likegyldighet eller feighet.<\/p>\n

\u00c5 g\u00e5 inn i detaljene i denne historien blir for omfattende. Mange kjenner mye allerede, men uansett hvor mye man vet, er det en historie man aldri kan komme helt til bunns i. Men det er en historie som m\u00e5 fortelles og som m\u00e5 leses for at man i det hele tatt skal kunne ha en forst\u00e5else om de problemer og de moralske dilemmaer vi som verdenssamfunn og enkeltmennesker st\u00e5r overfor, blant annet med Kongo og Darfur i bahkodet, men ogs\u00e5 i diskusjonen om hva Norge gj\u00f8r i Afghanistan. Vi kan kritisere engasjementet n\u00e5, men hvordan hadde det sett ut hvis vi ikke hadde v\u00e6rt der? Hvordan hadde det sett ut i Kongo eller Darfur hvis vi hadde<\/em> v\u00e6rt der med de profesjonelle, velutrustede og smidige styrkene som Romeo Dallaire mener ville ha utgjort en vesentlig forskjell i Rwanda i 1994.<\/p>\n

Men er det virkelig s\u00e5 enkelt? Samantha Powers har en interessant refleksjon<\/a> n\u00e5r hun pr\u00f8ver \u00e5 se for seg hva som hadde skjedd hvis Vesten hadde engasjert seg i Rwanda, slik Dallaire \u00f8nsket. I stedet for 800 000 drepte under folkemordet og 3 200 000 i \u00e5rene etter at marerittet «tok slutt», ville noen hundre rwandere blitt drept fra amerikansk h\u00e5nd eller av FN-styrkene i landet. USA hadde blitt kritisert for enda en gang \u00e5 involvere seg i forhold de ikke har noe med, slik de blir kritisert for hva de gjorde i Somalia og n\u00e5 i Afghanistan. General Dallaire hadde blitt sett p\u00e5 som en villmann, og ikke som det offeret b\u00e5de han selv og verden ellers ser p\u00e5 ham.<\/p>\n

Samantha Powers ber\u00f8rer selve dilemammet: Vi vil ikke at det skal skje igjen, men samtidig er ting gjerne vanskeligere \u00e5 h\u00e5ndtere p\u00e5 forh\u00e5nd enn de er i ettertid.<\/p>\n

Men \u00e9n ting er hva man kan se p\u00e5 forh\u00e5nd – en annen n\u00e5r man faktisk skjer hva som skjer. Mens rwandere p\u00e5 begge sider av konflikten ble massakrert, toet verdenssamfunnet sine hender, med d\u00e5rlige minner fra Somalia og med \u00f8ynene rettet mot S\u00f8r-Afrika og Mandelas oppstigning p\u00e5 den s\u00f8rafrikanske og verdenssamfunnets trone, vendte man blikket bort fra Rwanda. N\u00e5r man f\u00f8rst s\u00e5 hva som skjedde, var det med Dallaires egne ord \u00abtoo much, too late\u00bb<\/strong>.<\/p>\n

Powers konklusjon er til ettertanke:<\/p>\n

\u00abFolkemordsforhindring er en byrde som ikke kan b\u00e6res hvis den ikke er delt. Verdens ledere m\u00e5 erkl\u00e6re at folkemord skal forhindres, ikke bare av hensyn til menneskeheten generelt, men ogs\u00e5 ut fra egne nasjonale interesser. De m\u00e5 klargj\u00f8re offentligheten og iverksette en koordinert milit\u00e6r plan for tilfellet. Dette for \u00e5 sikre at \u00abaldri mer\u00bb ikke ender med \u00e5 bety noe i retning av at \u00abAldri mer skal hutuer f\u00e5 drepe tutsier i Rwanda mellom april og juli 1994.\u00bb<\/p><\/blockquote>\n

Jeg sitter igjen med flere sp\u00f8rsm\u00e5l etter \u00e5 ha lest denne boken.<\/p>\n

Hvilke rolle spilte Norge f\u00f8r, under og etter folkemordet? Et s\u00f8k p\u00e5 Google viser et enormt engasjement i flere sammenhenger, b\u00e5de humanit\u00e6rt gjennom st\u00f8rre og mindre organisasjoner, og i akademiske kvarter. Politiske oppgj\u00f8r og ettertanke er det imidlertid lite \u00e5 finne av.<\/p>\n

Er det typisk norsk \u00e5 snakke p\u00e5 forh\u00e5nd og i etterkant, men \u00e5 gjemme seg vekk n\u00e5r det begynner \u00e5 smelle? Hvorfor sender vi leger til Afghanistan, men ikke infanterister til Kongo eller Darfur? Dallaire skriver et sted: Med en gang vi ser blod, trekker verdenssamfunnet seg. Men er det ikke i en soldats vesen at han risikerer \u00e5 bl\u00f8?<\/p>\n

I Norge g\u00e5r det fremdeles mennesker som spilte en aktiv rolle i planleggingen og gjennomf\u00f8ringen av folkemordet. De har enda ikke blitt utlevert til Folkemordsdomstolen i Arusha, Tanzania. Er det noen som kan forklare meg hvorfor?<\/p>\n

Jeg m\u00e5 igjen tenke gjennom den tanken jeg fikk av \u00e5 lese \u00abShake Hands with the Devil\u00bb: Hvis ondskapen fins i hender som toer seg, hva gj\u00f8r vi med hendene v\u00e5re?<\/p>\n

Dette blir en litt annerledes bokanmeldelse. Men for \u00e5 avslutte: Det er f\u00e5 b\u00f8ker man m\u00e5<\/em> lese. Det er ikke sikkert man er enig med Dallaire i alt. Mot slutten av boken skj\u00f8nner man at historien er komplisert, og \u00e9n mann kan umulig gi den korrekte og fullstendige tolkningen av det som har skjedd. Men sammen med The Road av Cormac McCarthy er dette en bok som minner oss om hva ondskap er, og som gir oss et brennende \u00f8nske om ikke \u00e5 v\u00e6re del av den. Hvordan man s\u00e5 skal motarbeide ondskapen i prakis m\u00e5 vi selv finne ut av.<\/p>\n

Sidetall: 522
\nForlag: Arrow
\nISBN: 0-09-947895-5
\nUtgivelses\u00e5r: 2003<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Ondskapen fins i hender som dreper og i hender som toer seg. Det m\u00e5 vel v\u00e6re l\u00e6rdommen av boken Shake Hands with the Devil, av Romeo Dallaire. Sommeren 1993 fikk general Romeo Dallaire et oppdrag fra den kanadiske forsvarsledelsen. Han var blitt utnevnt for leder av FN-styrkene i Rwanda som hadde som oppdrag \u00e5 overv\u00e5ke […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[28],"tags":[771],"class_list":["post-520","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-dallaire-romeo","tag-dallaire-romeo"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/520","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=520"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/520\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=520"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=520"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=520"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}