{"id":532,"date":"2009-11-15T10:38:22","date_gmt":"2009-11-15T09:38:22","guid":{"rendered":"http:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/?p=532"},"modified":"2025-02-13T17:40:10","modified_gmt":"2025-02-13T17:40:10","slug":"henning-mankel-comedia-infantil","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/2009\/11\/15\/henning-mankel-comedia-infantil\/","title":{"rendered":"Henning Mankel: Com\u00e9dia Infantil"},"content":{"rendered":"<p><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignleft wp-image-1302 size-full\" style=\"margin: 4px; float: left; \"title=\"Henning Mankell: Comedia Infantil\" src=\"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-content\/uploads\/2025\/02\/Comedia-Infantil.jpeg\" alt=\"Comedia Infantil\" width=\"91\" height=\"150\" \/>Undertittelen p\u00e5 denne boken kunne v\u00e6rt <em>Et gatebarns liv og d\u00f8d<\/em>.<\/p>\n<p>Og med det er historien om ti \u00e5r gamle Nelio, som bnlir funnet skutt i brystet med to kuler inne i en teatersal i en by uten navn et sted i Afrika, oppsummert. Dette er i bunn og grunn egentlig en enkel historie. Jos\u00e9 Antonio Maria Vaz arbeider som baker hos teaterprodusenten, konditoren og kolonialisten Dona Esmeralda. Dona Esmeralda er 90 \u00e5r, og datter av den n\u00e5 avd\u00f8de guvern\u00f8r av kolonien. Da frigj\u00f8ringskampene begynte gjorde hun ikke som de andre hvite, og flyktet til Europa, men skiftet side og ble med i frigj\u00f8ringskrigen. Seier vunnet, f\u00e5r hun lov til \u00e5 etablere teater i det eneste teaterbygget i hovedstaden, og samtidig starter hun bakeri. Det er her Jos\u00e9 jobber om nettene som konditor, setter br\u00f8d og baker de slik at de skal v\u00e6re klare til morgendagens handel.<\/p>\n<p>Dette er innledningen p\u00e5 historien.<br \/>\n<!--more--><\/p>\n<p>En natt Jos\u00e9 kommer p\u00e5 jobb, h\u00f8rer han skudd inne i teatersalen. Inne finner han den ti \u00e5r gamle gategutten Nelio med to kules\u00e5r i brystet. I stedet for \u00e5 ta ham med til sykehus, b\u00e6rer Jos\u00e9 ham opp p\u00e5 taket av teaterbygget, der han blir stelt og vasket i ni netter f\u00f8r han d\u00f8r.<\/p>\n<p>Resten av boken handler om Nelios historie. Gjennom ni kapitler forteller gutten om sitt liv, fra landsbyen ble angrepet av banditter til Nelio blir leder for en gjeng av gategutter og til slutt blir offer for kuler inne i Dona Esmeraldas teatersal.<\/p>\n<p>Dette er en historie med tre fortellinger: Om gatebarna p\u00e5 fortauet i Maputo, om et lands historie fra frigj\u00f8ringskampene og fram, og en historie om fortellingens og teaterets muligheter til \u00e5 gi h\u00e5p.<\/p>\n<p>Alle sammen viktige historier, og historier som ikke blir fortalt s\u00e5 mye av skandinaviske forfattere. Det er ikke s\u00e5 merkelig, siden det er fortellinger som springer ut fra r\u00f8tter som gror langt fra det skandinaviske jordsmonnet. Men skal en skandinav fortelle slike historier, m\u00e5 det v\u00e6re Henning Mankell. Teatermann, forfatter, bosatt i Maputo i Mosambik siden 80-tallet hvor han har arbeidet som forfatter og teaterprodusent, vet han hva han skriver om.\u00a0 Stilen er en blanding av det melankolsk m\u00f8rke skandinaviske, og det dr\u00f8mmende magiskrealistiske afrikanske. Historien fortelles sakte, uten de sterke dramatiske effektene. Vi vet helt i begynnelsen av boken hvordan det g\u00e5r. Det vi ikke vet er hvorfor det g\u00e5r slik det gj\u00f8r, og hva det er som f\u00e5r gutten til \u00e5 bli den gutten han er p\u00e5 d\u00f8dsleiet: Det ene \u00f8yeblikket en ti \u00e5r gammel gutt, det andre en gammel mann med mer livsefaring p\u00e5 sine ti \u00e5r enn det de fleste andre opplever gjennom et langt liv.<\/p>\n<p>Magisk realisme kan v\u00e6re spennende lesning. Jeg foretrekker nok den varianten vi m\u00f8ter hos Gabriel Garc\u00eda Marquez, kjent som han er i det s\u00f8ramerikanske landskapet, og med den magiske virkeligheten innsugd med morsmelka. Henning Mankell kommer fra en helt annen tradisjon, ogd et skal stor visdom og kunnskap om et land og en livforst\u00e5else \u00e5 fange dette p\u00e5 en troverdig m\u00e5te. Derfor stusser en realist som meg over valget av fortellerm\u00e5te. Mankell skriver melankolsk og malende nok som han gj\u00f8r, om ikke han skal leve seg inn i et menneskes skjebne s\u00e5 fjernt fra hans egen som mulig &#8211; p\u00e5 tross av at han har v\u00e6rt i hovedpersonens land i flere ti\u00e5r. Men dette er jo ogs\u00e5 en forfatters rett, \u00e5 leve seg inn i ulevde liv og pr\u00f8ve \u00e5 gj\u00f8re de til ens eget.<\/p>\n<p>Jeg syns bare han delvis lykkes med det stilistiske, og jeg lurer p\u00e5 om m\u00e5ten han forteller historien p\u00e5 st\u00e5r i veien for det han egentlig vil formidle: Det livsvilk\u00e5rene er ujevnt fordelt, selv om vi alle er f\u00f8dt med de samme dr\u00f8mmene og h\u00e5pene om at livet skal fare vel med oss. Men n\u00e5r boken er ferdig, har du likevel kommet p\u00e5 innsiden av det som kan v\u00e6re livet til gatebarn i en afrikansk storby. Kanskje skj\u00f8nner du ogs\u00e5 at det er historiske tilfeldigheter som gj\u00f8r at det ikke er deg som er i Nelios sko.<\/p>\n<p>N\u00e5 har jeg lest tre av de fire Afrika-b\u00f8kene til Mankell. Jeg har ikke tenkt meg inn i krimverdenen hans, og jeg tror det holder med Henning Mankell for meg. Men om det er en god historie og en bok verd \u00e5 lese, det kan bare du selv avgj\u00f8re.<\/p>\n<p>Sidetall: 224<br \/>\nForlag: Gyldendal<br \/>\nISBN: 10-82-05-35454-5<br \/>\nUtgivelses\u00e5r: 1995<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Undertittelen p\u00e5 denne boken kunne v\u00e6rt Et gatebarns liv og d\u00f8d. Og med det er historien om ti \u00e5r gamle Nelio, som bnlir funnet skutt i brystet med to kuler inne i en teatersal i en by uten navn et sted i Afrika, oppsummert. Dette er i bunn og grunn egentlig en enkel historie. Jos\u00e9 [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[62],"tags":[],"class_list":["post-532","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-mankell-henning"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/532","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=532"}],"version-history":[{"count":5,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/532\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1308,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/532\/revisions\/1308"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=532"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=532"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=532"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}