![\"\"](\"http:\/\/ertzgaards.smugmug.com\/Other\/Til-Skrift\/bookthief\/770683510_qbwoK-Th.jpg\" "\\"The")
<\/p>\n<\/p>\n
Ei lita jente og en liten gutt er sammen med sin mor p\u00e5 vei til en liten by utenfor Munchen. Barna skal flytte til et fosterhjem. Bare jenta, Liesel, overlever turen. Sammen med moren og to jernbanevakter st\u00e5r hun og ser p\u00e5 sin d\u00f8de brors kropp. Jernbanearbeiderne l\u00f8fter den lille kroppen og b\u00e6rer den videre. Gutten begraves i en navnl\u00f8s by p\u00e5 veien mellom to hjem. Det er en m\u00f8rk tid for den lille familien. Og for Europa. Det er Hitler-Tyskland.<\/p>\n
Etter begravelsen stjeler den lille jenta, boktyven, sin f\u00f8rste bok. Kirkeg\u00e5rdsgraverens h\u00e5ndbok. Hun kan\u00a0 ikke lese, men den lille trykksaken er hennes eneste lenke til broren. Og n\u00e5r hun kommer til sitt nye hjem, ogs\u00e5 til moren.<\/p>\n
I det nye hjemmet i Molching, i Himmelstra?e 33, venter Liesels nye mama og papa, Rosa og Hans Hubermann. Mama er en omsorgsfull liten trinn dame med munnbruk som en full sj\u00f8mann og kokekunst som st\u00e5r i stil. Papa er en b\u00f8nnestengel av en mann med \u00f8yne av s\u00f8lv og et hjerte av gull. I disse to motsetningenes omsorg skal Liesel vokse opp.<\/p>\n
Det er d\u00f8den som f\u00f8rer ordet. Han forteller om sine m\u00f8ter med Liesel. Og om denne svarte perioden av v\u00e5r historie. Det er ikke en slem d\u00f8d, men en overarbeidet en. En aldri hvilende en. Som forsiktig plukker med seg sjeler til deres evige hvile.<\/p>\n
La meg f\u00e5 si det f\u00f8rst som sist: The Book Thief<\/em> er en perle av en bok. Den er varm, full av humor og spr\u00e5klig lekenhet. Den er ogs\u00e5 gripende,\u00a0 dyster og trist, vond og vanskelig. Og umulig \u00e5 legge fra seg eller \u00e5 ikke bli r\u00f8rt og grepet av.<\/p>\n Zusaks m\u00e5te \u00e5 bruke spr\u00e5ket p\u00e5 er ulikt noe annet jeg har lest. Kreativt og vakkert. Spr\u00e5klige bilder som, selv midt i det mest avskyelige, lurer fram lune smil. Og det blir aldri «feil». Det er aldri slik at smilene f\u00f8les upassende. Til det formidler han for mye varme, omsorg og forst\u00e5else.<\/p>\n