{"id":59,"date":"2008-03-08T10:29:42","date_gmt":"2008-03-08T08:29:42","guid":{"rendered":"http:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/?p=59"},"modified":"2008-03-08T10:29:42","modified_gmt":"2008-03-08T08:29:42","slug":"karen-blixen-den-afrikanske-farm","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/2008\/03\/08\/karen-blixen-den-afrikanske-farm\/","title":{"rendered":"Karen Blixen: Den afrikanske farm"},"content":{"rendered":"

\"Karen<\/a>«Jeg hadde en farm i Afrika ved foten av fjellet Ngong».<\/em> Slik \u00e5pner Karen Blixens verk fra det kenyanske h\u00f8ylandet – og jeg tror ordet «storsl\u00e5tt» er det rette for \u00e5 beskrive denne selvbiografien. Hun kom fra Danmark til det som den gang het Britisk \u00d8st-Afrika for \u00e5 sette bo sammen med Bror Blixen. Disse to hadde kj\u00f8pt farmen ved Ngong-fjellet, men det ble Karen som etter hvert overtok hovedansvaret for driften av den mens Bror knapt nok blir nevnt i boken.<\/p>\n

Karen Blixens forhold til landet, folket, dyrelivet – og til en og annen slenger av en europeer – fortelles p\u00e5 en bemerkelsesverdig vakker og levende m\u00e5te. Selv om mange av hennes m\u00e5ter \u00e5 uttrykke seg p\u00e5 kan virke direkte rasistiske n\u00e5 til dags, var hun nok ganske s\u00e5 liberal og frittenkende den gang da.<\/p>\n

Mellom annet hadde hun et sterkt \u00f8nske om \u00e5 bidra til \u00e5 skaffe barna av kikuyufolket som tjenestegjorde p\u00e5 farmen en grunnutdannelse. Og hun kjempet hardt for at de skulle ha et rimelig anstendig levebr\u00f8d og mulighet til \u00e5 ta vare p\u00e5 og praktisere sine egne tradsjoner.<\/p>\n

Selvbiografien danner bilde av en sterk kvinne som lever et hardt og rikt liv. Hennes kamp for \u00e5 holde sin kaffeplantasje unna tvangsauksjonen – en kamp hun omsider m\u00e5 gi opp. Hennes opplevelser i den afrikanske villmarken sammen med Denys Finch-Hatton – en mann hun har et n\u00e6rt og godt forhold til. Dagene p\u00e5 farmen sammen med sin h\u00f8yre h\u00e5nd og n\u00e6rmeste medhjelper Farah. Glimt av hverdagslivet. Sm\u00e5 historier som hun enten plukker opp eller dikter selv. Alt dette og mye mer finnes i denne knapt 300 sider lange boka.<\/p>\n

Den afrikanske farm<\/em> er muligens best kjent p\u00e5 grunn av filmen Mitt Afrika<\/em> med Meryl Streep og Robert Redford. Men boka st\u00e5r mer enn godt nok p\u00e5 egne bein – og gir et minst like godt innblikk i tenkesettet og livet til bosetterne i den britiske kolonien.<\/p>\n

Boka kan deles i tre naturlige deler – ihvertfall slik jeg opplever den. I f\u00f8rste del bygger Blixen milj\u00f8, stemninger og mellommenneskelige forhold opp gjennom ganske lange delkapitler hvor hennes evner som forteller virkelig f\u00e5r komme til sin rett. 200 sider ut i boka skifter den karakter i kapitlet Av en emigrants dagbok<\/em>. Her blander hun sammen sm\u00e5 historier av st\u00f8rre eller mindre interesse, anekdoter og sm\u00e5stykker av selvkomponert moralsk vissvass til en graut som ikke helt lyktes \u00e5 fange eller fascinere meg. De siste femti sidene fortsetter hun imidlertid i den samme stil som hun begynte – og fanger atter meg som leser inn i sitt vakre spindel av ord. S\u00e5 mens andre del oppleves som un\u00f8dvendig kan f\u00f8rste og siste del beskrives som magisk ordkunstneri.<\/p>\n

Det meste av disse praktsidene vever Blixen sin skildring med nennsom h\u00e5nd. Ordene flyter i hverandre som fl\u00f8yel – og kan tidvis minne om et vakkert stykke klassisk musikk. Men i et lite delkapittel overrumpler hun leseren med et delvis annerledes og r\u00f8ffere spr\u00e5k – stykket om Gamle Knudsen, en gammel blind og syk danske som «kom drivende inn p\u00e5 farmen som vrakgods i en bakevje<\/em>» presenteres med f\u00f8lgende avsnitt:<\/p>\n

Gamle Knudsen, dansken, kom syk og blind til farmen og ble der s\u00e5 lang tid som det tok ham \u00e5 d\u00f8- Et ensomt dyr. Han gikk tvekroket av elendighet og rekte langs veiene p\u00e5 farmen. I lange tider sa han ikke et ord. B\u00f8ren han bar p\u00e5, var s\u00e5 tung at han ikke hadde krefter igjen til \u00e5 snakke. N\u00e5r han omsider sa noe, var stemmen hans i seg selv et jammerhyl p\u00e5 samme m\u00e5ten som ulvenes og hyenenes remjing.<\/p><\/blockquote>\n

Gamle Knudsen l\u00e6rer Karen Blixen \u00e5 brenne kull, et arbeid hun setter stor pris p\u00e5. I denne forbindelse gj\u00f8r han ogs\u00e5 sitt for \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 avl\u00e6re henne noe vrangl\u00e6re hun hadde plukket opp i sitt tidligere liv. Hun skriver:<\/p>\n

Vi var ikke alltid helt enige. Da jeg som ung pike gikk p\u00e5 malerskole i Paris, hadde jeg l\u00e6rt at man fikk det beste trekull av oliventre, men Knudsen hevdet at det ikke fantes kvister i olivenveden, og sju tusen j\u00e6vler i helvete, alle visste da at det var i kvistene varmen satt.<\/p><\/blockquote>\n

Et spr\u00e5k som er rimelig ulikt det som finnes i resten av boken – og som s\u00e5ledes p\u00e5 en utrolig effektiv m\u00e5te beskriver den personen hun skildrer.<\/p>\n

Og slik klarte alts\u00e5 Karen Blixen under psevdonymet Isak Dinesen \u00e5 vise vei for hvordan ord virkelig kan og b\u00f8r brukes for \u00e5 fortelle en historie – skulle \u00f8nske det var meg…<\/p>\n

Forlag: De norske bokklubbene\/\u00c5rhundrets bibliotek
\nISBN: 82-525-4146-1
\nUtgivelses\u00e5r: 2001<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

«Jeg hadde en farm i Afrika ved foten av fjellet Ngong». Slik \u00e5pner Karen Blixens verk fra det kenyanske h\u00f8ylandet – og jeg tror ordet «storsl\u00e5tt» er det rette for \u00e5 beskrive denne selvbiografien. Hun kom fra Danmark til det som den gang het Britisk \u00d8st-Afrika for \u00e5 sette bo sammen med Bror Blixen. Disse […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[14],"tags":[125,204,354,390,394,398,408,510],"class_list":["post-59","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-blixen-karen","tag-afrika","tag-britisk-stafrika","tag-isak-dinesen","tag-karen-blixen","tag-kenya","tag-kikuyu","tag-kolonialisme","tag-ngong"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/59","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=59"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/59\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=59"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=59"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=59"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}