{"id":594,"date":"2010-04-10T19:08:41","date_gmt":"2010-04-10T18:08:41","guid":{"rendered":"http:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/?p=594"},"modified":"2010-04-10T19:08:41","modified_gmt":"2010-04-10T18:08:41","slug":"john-burdett-bangkok-8","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/2010\/04\/10\/john-burdett-bangkok-8\/","title":{"rendered":"John Burdett: Bangkok 8"},"content":{"rendered":"

\"John<\/a>Jeg har ingen spesiell forkj\u00e6rlighet for kriminalromaner. Norske antihelter som Varg Veum og Harry Hole har aldri appelert til meg, forutsigbare som de er i sin annerledeshet, og poenget med \u00e5 g\u00e5 mot stremmen blir s\u00e5 medstr\u00f8ms at spenningen forsvinner. Jeg har jo kost meg med Agatha Christie, og jeg t\u00f8r p\u00e5st\u00e5 at jeg leste om Inspekt\u00f8r Morse 20 \u00e5r f\u00f8r resten av Norge visste hvem Colin Dexter var. Men sjangeren? Nei, den tar liten plass i mine bokhyller. Derfor er det n\u00e6rmest et pardoks at min f\u00f8rste fullf\u00f8rte bok i 2010 nettopp er en kriminalroman. Og ikke bare en kriminalroman, men en roman der hovedpersonen er en antihelt som doper seg p\u00e5 designerdrugs og joints, og som har seg n\u00e5r det m\u00e5tte passe uten for store skrupler. Og som alle anthihelter er han et tenkende vesen med spesielle kunnskaper og interesser som sier mer om forfatteren enn om antihelten selv.
\n<\/p>\n

Vi er p\u00e5 en av de mange superraske motorveieene som ligger som lokk over Bangkok. Detektivene Sonchai Jitpleecheep og Pichai skygger en Mercedes med en svart amerikaner og en ganske s\u00e5 vakker kvinne av ubestemmelig opphav. De mister bilen, men finner den igjen etter en stund. Da er kvinnen vekke, og amerikaneren drept av et knippe kobraslanger og en kvelerslange som er i ferd med \u00e5 svelge hodet hans. Pinchai blir bitt av en av slangene, og det g\u00e5r s\u00e5 galt som det kan g\u00e5. Sonchai sverger p\u00e5 at han skal hevne sin avd\u00f8de kollega, og resten av boken handler i veldig korte trekk om \u00e5 finne ut hvem kvinnen var, hvorfor amerikaneren ble drept, og om hevn.<\/p>\n

Spenning er n\u00f8kkelen til en vellykket krimroman, og John Burdetts Bangkok 8 blir bl.a. omtalt som en fantastisk thriller, spenning p\u00e5 sitt beste. Med t\u00f8ffe skurker, vakre kvinner, antihelter, korrupte politifolk, narkosmuglere, en suspekt smykkehandle, kinesisk mafia, R\u00f8de Khmer-banditter og den thailandske sexindustrien er det nok av elementer til \u00e5 gj\u00f8re dette til en historie utenom det vanlige.<\/p>\n

Det er ikke spenningsromanen Bangkok 8 jeg faller for. \u00a0Jeg vet ikke om jeg syns Bangkok 8 er en god thriller eller sitrende spennende krimlitteratur. Jeg vet hvem skurken er halvveis i boken. Vi vet hva som kommer til \u00e5 skje med ham. Selve oppbygningen av teksten driver meg ikke videre for \u00e5 finne ut hva som er klsningen. Men som en leseoppevelse uten sjangerstempel er dette en mer enn fengende opplevelse.<\/p>\n

Burdett skriver i presens. Vi f\u00e5r historien slik Sonchai Jitpleecheep opplever den, i det tingene skjer med ham. Setningene er korte og konsise, spr\u00e5ket er variert og temmelig l\u00f8srevet fra de veste klisjeene. Synsvinkel er forfriskende, og virker ikke p\u00e5tatt.<\/p>\n

Hovedpersonen og persongalleriet er litt mer som forventet, men det er alltid spennende \u00e5 komme inn under huden p\u00e5 folk som er annerledes enn oss selv. Og hva er vel mer annerledes enn en buddhistisk politimann som er mer opptatt av Karma og gjenf\u00f8delsens tyrrani enn av \u00e5 ta til seg av godene som tilfaller det korrupte Bangkok-politiet. Han er kjent som den eneste ikke korrupte politimannen i Bangkok, men g\u00e5r ikke av veien for litt dop her og litt kos der.<\/p>\n

Hvis du trodde du visste hva den thailandske sexindustrien handlet om, b\u00f8r du kanskje lese denne boken. Du vil stille sp\u00f8rsm\u00e5l ved dine egne fordommer ganske raskt., livet bak fasadene til den thailandske sexindustrien er nemlig et av hovedtemaene her. Et innblikk i livet til jentene i industrien, men ogs\u00e5 et m\u00f8te med transvetittene, og da spesielt gateguttene aller nedest p\u00e5 rangstigen, de som allit kan utnyttes og tr\u00e5kkes p\u00e5, men som likevel foraktes av alle.<\/p>\n

Bangkok 8 gir seg ut for \u00e5 v\u00e6re en bok sett fra den thailandske siden av mynten. Ikke ulikt Alexander McCall Smiths detektivserie om Mme Ramotsve, der du lure rp\u00e5 om en britisk middelaldrende mann fra den \u00f8vre velutdannede middelklasse egentlig har noe vettugt \u00e5 si om mennesker p\u00e5 den thailandske grasrota. Dette er jo diktningens store frihet. Du kan leve deg inn i den verden du vil. Men det ber\u00f8rer med en gang sp\u00f8rsm\u00e5let om troverdighet. Det er noe som gj\u00f8r at jeg tror p\u00e5 Burdett. Jeg klarte ikke ta ham p\u00e5 faktafeil, og beskrivelsene hans av buddhismens vesen, thailandsk kultur og den regionale historien, og om ikke alt sammen stemmer, s\u00e5 kan jeg i hvertfall leve i den illusjonen har l\u00e6rt mer om Thailand enn jeg gjorde f\u00f8r jeg begynte \u00e5 lese boken.<\/p>\n

Jeg kj\u00f8pte boken fordi jeg ville ha noe lettlest mens jeg var p\u00e5 tur. Lettlest er den ikke, men det er en sidebrekker. Med f\u00e5 unntakt stopper kapitlene der de skal stoppe, og du f\u00e5r som regel en grunn til \u00e5 lese neste kapittel. Mer enn det kan man vel ikke forvente av en krim? Om krimb\u00f8ker kommer til \u00e5 f\u00e5 en mer markert plass i bokhylla mi etter \u00e5 ha lest Bangkok 8 er nok usikkert. Men at det var en bok som faktisk gav noe ut over det \u00e5 underholde, det er helt sikkert.<\/p>\n

Sidetall: 431
\nForlag: Corgi
\nISBN: 978-0-552-15469-7
\nUtgivelses\u00e5r: 2004<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Jeg har ingen spesiell forkj\u00e6rlighet for kriminalromaner. Norske antihelter som Varg Veum og Harry Hole har aldri appelert til meg, forutsigbare som de er i sin annerledeshet, og poenget med \u00e5 g\u00e5 mot stremmen blir s\u00e5 medstr\u00f8ms at spenningen forsvinner. Jeg har jo kost meg med Agatha Christie, og jeg t\u00f8r p\u00e5st\u00e5 at jeg leste […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[22],"tags":[169,209,418,660],"class_list":["post-594","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-burdett-john","tag-bangkok","tag-burdett","tag-krim","tag-thailand"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/594","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=594"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/594\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=594"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=594"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=594"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}