{"id":607,"date":"2010-06-14T22:41:54","date_gmt":"2010-06-14T21:41:54","guid":{"rendered":"http:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/?p=607"},"modified":"2010-06-14T22:41:54","modified_gmt":"2010-06-14T21:41:54","slug":"colin-coterill-the-curse-of-the-pogo-stick","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/2010\/06\/14\/colin-coterill-the-curse-of-the-pogo-stick\/","title":{"rendered":"Colin Coterill: The Curse of the Pogo Stick"},"content":{"rendered":"<p><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignleft\" style=\"margin: 4px; float: left;\" title=\"Colin Cotterill: Curse of the Pogo Stickr\" src=\"http:\/\/images.amazon.com\/images\/P\/1849160112.01._SX140_SY225_SCLZZZZZZZ_.jpg\" alt=\"\" width=\"90\" height=\"150\" \/>En ny b\u00f8lge innen litteraturen har truffet oss de siste \u00e5rene. Ta en hvit, middelaldrende eller eldre mann, finn et sted p\u00e5 kartet som den hvite, middelaldrende mannen har en viss kjennskap til, tenk ut en eller flere eksentriske personer av en annen rase, skr\u00e5strek hudfarge, spinn en enkel, banal og halvmorsom r\u00f8verhistorie rundt protagonisten og vedkommendes venner, \u00a0pass p\u00e5 at det ikke blir for langt, husk \u00e5 bruke enkle ord, og f\u00f8r du vet om det har du en bestselger. Men ikke bare en bestselger, f\u00f8r du vet om det har du en serie med bestselgerb\u00f8ker som snart blir TV-serie og bokklubb,ateriale, og b\u00f8kene dine dukker opp med samme omslag p\u00e5 hver eneste hovedflyplass i verden p\u00e5 engelsk og p\u00e5 det lokale spr\u00e5ket.<br \/>\n<!--more--><\/p>\n<p>Det kan godt hende jeg provoserer med denne uttalelsen, men av og til oppleves popul\u00e6rlitteraturen som en populistiske og gr\u00e5dig bransje som driver en slags nykolonianisme i globaliseringens navn. Samtidig som globaliseringen gir oss tilgang til flere forfattere fra flere deler av verden, \u00f8ker ogs\u00e5 antallet bestselgerlitteratur der hvite menn med fritidsproblemer skriver b\u00f8ker om mennesker p\u00e5 den andre siden av kloden og tjener seg skjitrike p\u00e5 det. Alexander McCall Smith er en finurlig herremann, han selger b\u00f8ker som hakka m\u00f8kk, men i Botswana er de ikke overvettes begeistret for Mme Ramotswe. For i hvor stor kan en skotsk professor, selv med bakgrunn fra Zimbabwe, skrive en litteratur som p\u00e5 noen som helst m\u00e5te representerer \u00a0tswana-kulturen i Gaborone og Botswana?<\/p>\n<p>De samme sp\u00f8rsm\u00e5lene kan stilles til boken<em> The Curse of the Pogo Stick <\/em>av biritske Colin Cotterill. Det er p\u00e5 slutten av 70-tallet, Laos er nettopp ferdig med krigen og et kommunistisk styresett er innf\u00f8rt i landet. Siri Paiboun er landets eneste rettsmedisiner, men med lite \u00e5 gj\u00f8re bruker han tiden sin til \u00e5 l\u00f8se kriminalg\u00e5ter. To historier foreg\u00e5r parallellt. I en tidligere bok har Dr. Siri reddet landets kommunistledelse fra et statskupp. Kuppmakernes ledelse slapp unna, og n\u00e5 pr\u00f8ver de p\u00e5 \u00e5 hevne seg. Men Dr. Siri er p\u00e5 reise langt inn i Laos&#8217; jungler p\u00e5 vegne av myndighetene. Inne i skogen blir gruppen hans angrepet, og Siri blir tatt til fange av det som ser ut til \u00e5 v\u00e6re en geriljagruppe best\u00e5ende av en stamme fra Munfolket, en av Laos mange fjellstammer. En forbannelse hviler over gruppen, og Dr. Siri blir stilt p\u00e5 utfordringer. Han har nemlig som den ateisten han er, rykte p\u00e5 seg for \u00e5 v\u00e6re en fremragende shaman. <em>Dr. Siri to the rescue<\/em>, og utfordringen blir \u00e5 finne en l\u00f8sning p\u00e5 forbannelsen, og samtidig slippe fri og komme seg hjem til hovedstaden Vientianne.<\/p>\n<p>Siden Dr. Siri er p\u00e5 reise, er det hans forlovede og assistenter som blir ofre for kuppmakernes vendetta. De slipper s\u00e5 vidt unna et attentatfors\u00f8k, og pr\u00f8ver \u00e5 n\u00f8ste \u00a0i tr\u00e5dene for \u00e5 finne fram til hvem som hadde planlagt attentatet.\u00a0Det skjer en del underfundige og morsomme episoder. Utfordringene har overnaturlig karakter, og Dr. Siri m\u00e5 bruke sin kl\u00f8kt for \u00e5 finne naturlige l\u00f8sninger p\u00e5 det som tilsynelatende er paranormale femonener. Det f\u00f8lger samme lesten som Botswanas <em>Mme Ramotswe, <\/em>og av og til er det lett \u00e5 dra p\u00e5 smileb\u00e5ndet.<\/p>\n<p>L\u00f8sningen klarer du sikkert \u00e5 gjette deg til, og det krever lite \u00e5 lese boken p\u00e5 en dag eller to. Men jeg lurer: Hvorfor skal hvite, middelaldrende menn skrive slike b\u00f8ker? Og hvorfor er de s\u00e5 popul\u00e6re?\u00a0Kanskje fordi vi har g\u00e5tt tom for historier om vestlige detektiver og temaer \u00e5 spinne p\u00e5? &#8230; John Burdett skriver om sin buddhisme-praktiserende Bangkok-detektiv, Alexandar McCall Smith om sin vise tsetswana-kvinne, og n\u00e5 alts\u00e5 Colin Coterill. En bok er sjarmerende, to b\u00f8ker blir repetisjon. Men en serie og en til blir overdose. Nei, jeg tror jeg har f\u00e5tt nok n\u00e5. La heller folk som kjenner Laos skrive om Laos, la thailandske krimforfattere selv f\u00e5 fortelle oss om kriminaliteten i Bangkok. S\u00e5 kan rike vestlige menn med fritidsproblemer og en hang til skriving heller skrive reiseskildringer. Da handler det om noe de faktisk har kjennskap til, og det fungerer. Det gj\u00f8r ikke dette her.<\/p>\n<p>Sidetall: 272<br \/>\nForlag: Quercus Publishing<br \/>\nISBN: 1569475903<br \/>\nUtgivelses\u00e5r: 2009<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>En ny b\u00f8lge innen litteraturen har truffet oss de siste \u00e5rene. Ta en hvit, middelaldrende eller eldre mann, finn et sted p\u00e5 kartet som den hvite, middelaldrende mannen har en viss kjennskap til, tenk ut en eller flere eksentriske personer av en annen rase, skr\u00e5strek hudfarge, spinn en enkel, banal og halvmorsom r\u00f8verhistorie rundt protagonisten [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[27],"tags":[],"class_list":["post-607","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-cotterill_colin"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/607","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=607"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/607\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=607"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=607"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=607"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}