{"id":61,"date":"2008-03-31T19:05:45","date_gmt":"2008-03-31T17:05:45","guid":{"rendered":"http:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/?p=61"},"modified":"2008-03-31T19:05:45","modified_gmt":"2008-03-31T17:05:45","slug":"paul-theroux-the-pillars-of-hercules","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/2008\/03\/31\/paul-theroux-the-pillars-of-hercules\/","title":{"rendered":"Paul Theroux: The Pillars of Hercules"},"content":{"rendered":"<p><a href=\"http:\/\/ertzgaards.smugmug.com\/photos\/247186686_jvTBN-L.jpg\" title=\"Paul Theroux: The Pillars of Hercules\" target=\"_blank\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" src=\"http:\/\/ertzgaards.smugmug.com\/photos\/247186686_jvTBN-Th.jpg\" alt=\"Paul Theroux: The Pillars of Hercules\" align=\"left\" border=\"1\" height=\"150\" hspace=\"4\" vspace=\"4\" width=\"98\" \/><\/a>Herkules&#8217; pillarer vokter Gibraltarstredet, den lille \u00e5pningen som skiller Middelhavet fra Atlanterhavet. I denne reiseskildringen beskriver Paul Theroux en reise fra pillaren i Gibraltar til den i Ceuta i Marokko &#8211; den lengste veien. Han bes\u00f8ker de fleste landene som omkranser havet som skiller Afrika fra Europa. Dette er hans f\u00f8rste m\u00f8te med mange av disse siden han har hatt en slags uvilje mot \u00e5 reise i s\u00e5 mange andres fotspor. For Middelhavets kyst er trolig et av de mest tilreiste omr\u00e5der gjennom historien.<\/p>\n<p><!--more-->Theroux unnskylder turen overfor seg selv med at hans reise er unik &#8211; om ikke annet s\u00e5 for han selv. Den skiller seg fra alle andres ved at den blir sett gjennom hans egne \u00f8yne, ikke andres. Og det har han jo helt rett i!<\/p>\n<p><em>The Pillars of Hercules<\/em> er den desidert mest ujevne boka jeg har lest av Theroux. Hans styrke som reiseforfatter er evnen til \u00e5 skildre egne f\u00f8lelser og opplevelser. Som oftest gj\u00f8r dette han til et fascinerende &laquo;reisef\u00f8lge&raquo;, men ikke alltid. Denne boka varierer mellom det aldeles glitrende i gjenfortellingen av hans m\u00f8te med mennesker han m\u00f8ter p\u00e5 sin vei, hans \u00e5penhet overfor en del av de kulturene han m\u00f8ter og hans nysgjerrighet p\u00e5 det det han ser, til det mediokre &#8211; og til tider elendige &#8211; i d\u00f8dskjedelig sutring over andre dumme mennesker, dumme land, dum kultur og dum natur. Han viser seg som en sann amerikaner n\u00e5r han brisker seg med ekstreme fordommer mot det han ikke forst\u00e5r eller har bestemt seg for at han ikke liker. Selvgodheten flyter i strie str\u00f8mmer n\u00e5r han sammen med rike, gamle selvtilfredse medamerikanere dvaskende seiler p\u00e5 cruiseskip fra Nice til istanbul, den desidert mest intetsigende og kjedelige delen av boka. Nitidige beskrivelser av medpassasjerene og deres mer eller mindre bortskjemte verdenssyn: verden er en forn\u00f8yelsespark for amerikanere, et sted de kan sprade rundt og ford\u00f8mme eller briske seg av \u00e5 ha bed\u00f8mt i l\u00f8pet av noen skarve timer &#8211; f\u00f8r skipet tar dem med videre.<\/p>\n<p>Den selvgode fortellingen om de selvtilfredse amerikanerne st\u00e5r i sterk kontrast til de f\u00e5, ofte ford\u00f8mmende, ordene Theroux ofrer p\u00e5 stedene han passerer gjennom. Hellas er bare ekkelt &#8211; et kunstig sted uten egen kultur. Og det skriver en amerikaner! Det eneste formildende jeg kan si om disse (alt for lange) delene av boka er at Theroux ofte viser stor grad av selvinnsikt, for eksempel n\u00e5r han skriver: &laquo;<em>In life, it is inevitable that you meet someone just like yourself. What a shock that your double is not very nice, and seems selfish and judgmental and frivolous an illogical.<\/em>&raquo; For slik oppfatter jeg han i m\u00f8tet med Hellas, deler av Midt-\u00d8sten og deler av Spania.<\/p>\n<p>Mens andre steder i Middelhavet alts\u00e5 blir m\u00f8tt med en nysgjerrighet og \u00e5penhet som er beundringsverdig. Han er tydelig svak for Italia, og kan knapt f\u00e5 lovprist landet h\u00f8yt nok &#8211; noe som nok delvis skyldes at han er av italiensk opprinnelse og derfor snakker italiensk. Hans evne til \u00e5 komme i kontakt med andre og f\u00e5 dem til \u00e5 \u00e5pne seg er nesten unik, for eksempel i m\u00f8te med det nedkj\u00f8rte og fattige Albania, krigsherjede tidligere Jugoslavia, Tyrkia og Marokko.<\/p>\n<p>Jeg opplever <em>Pillars of Hercules<\/em> som en irriterende bok. Hadde den enda v\u00e6rt tvers igjennom elendig kunne jeg ha gitt opp \u00e5 lese den etter en stund. Hadde den fullt ut v\u00e6rt glitrende ville jeg frydet meg over \u00e5 reise sammen med Theroux til steder jeg selv har v\u00e6rt. Men denne ujevnheten har jeg vanskelig for \u00e5 forsone meg med. Men kanskje er det dette som tross alt gj\u00f8r Theroux til en s\u00e5 interessant forfatter? Det at han er seg selv p\u00e5 godt og vondt &#8211; slik vi mennesker tross alt er. Sukk. Skulle \u00f8nske at jeg kunne sagt at jeg enten likte eller mislikte boka&#8230;<\/p>\n<p>Forlag: Penguin Books<br \/>\nISBN: 0-140-24533-2<br \/>\nUtgivelses\u00e5r: 1996<br \/>\n523 sider<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Herkules&#8217; pillarer vokter Gibraltarstredet, den lille \u00e5pningen som skiller Middelhavet fra Atlanterhavet. I denne reiseskildringen beskriver Paul Theroux en reise fra pillaren i Gibraltar til den i Ceuta i Marokko &#8211; den lengste veien. Han bes\u00f8ker de fleste landene som omkranser havet som skiller Afrika fra Europa. Dette er hans f\u00f8rste m\u00f8te med mange av [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[102],"tags":[125,133,274,315,358,379,464,477,515,538,570,651,619,694],"class_list":["post-61","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-theroux-paul","tag-afrika","tag-albania","tag-europa","tag-hellas","tag-italia","tag-jugoslavia","tag-marokko","tag-midt-sten","tag-nord-afrika","tag-paul-theroux","tag-reiseskildring","tag-sr-europa","tag-spania","tag-tyrkia"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/61","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=61"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/61\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=61"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=61"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=61"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}