{"id":633,"date":"2010-07-20T21:34:37","date_gmt":"2010-07-20T20:34:37","guid":{"rendered":"http:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/?p=633"},"modified":"2012-07-15T12:57:49","modified_gmt":"2012-07-15T12:57:49","slug":"redmond-ohanlon-into-the-heart-of-borneo","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/2010\/07\/20\/redmond-ohanlon-into-the-heart-of-borneo\/","title":{"rendered":"Redmond O’Hanlon: Into the Heart of Borneo"},"content":{"rendered":"

\"\"Enhver bok skal ha et p\u00e5skudd for \u00e5 bli til, spesielt den omdiskuterte og utskjelte sjangeren reiselitteratur: B\u00f8ker om mennesker som av en eller annen grunn har valgt \u00e5 bevege seg til et eller annet sted man har en eller annen link til – eller mangel p\u00e5 en s\u00e5dann – for s\u00e5 \u00e5 skrive om det. Jeg skriver \u00abom menneske, og det er helt bevisst. I stor grad handler de fleste reiseskildringer like mye om forfatteren selv som om de stedene og de menneskene de gleder med sin tilstedev\u00e6relse.<\/p>\n

Litt kritiske spark her ja, men jeg skal ikke gjemme bak en sofa at reiselitteraturen er min foretrukne sjanger, og n\u00e5r jeg en gang blir stor skal jeg selv berike verden med den type litteratur. Men fram til da f\u00e5r b\u00e5de verden og jeg glede seg med at andre skriver.<\/p>\n

Denne gangen handler det om Redmond O’Hanlon og James Fenton, henholdsvis naturhistorisk redakt\u00f8r i Times Literary Suplement, og James Fenton, en s\u00e5pass kjent britisk poet at han i visse sammenhenger blir omtalt som v\u00e5r tids hoffpoet. P\u00e5skuddet naturhistorikeren O’Hanlon i et lyst \u00f8yeblikk kommer p\u00e5, er at han skal invitere sin venn Fenton med seg til Sarawak i Borneo for \u00e5 gjenoppdage det forsvunne Borneo-nesehornet, f\u00f8rst antatt \u00e5 v\u00e6re utryddet, men som ble fanget p\u00e5 video i 2007, og i skrivende stund antar man at det fins 40 stykker igjen i frihet.
\n<\/p>\n

Fenton og O’Hanlon er ikke det du forbinder med standhaftige og barske oppdagere. Et usannsynlig reisepar, og n\u00f8dvendigvis m\u00e5 turen begynne i en SAS-treningsleir et sted i England, der de f\u00e5r pr\u00f8vd ut noen overlevelsesteknikker og utlevert lister over farefulle og ubehagelige ting som eksisterer i jungelen. Ganske snart, og uten noe om og men, befinner de seg i Den hvite Rajas Kuching i Sarawak, og like raskt er de i Kapit, hvor de rekrutterer tre fantastiske og dyktige fixers Leon, Batam og Ingham, som skal hjelpe dem til kilden av Bale-elven og til foten av fjellet Tiban, p\u00e5 grensen til Kalimantan, Indonesia og det forgjettede neshornet som man alts\u00e5 ikke vet om eksisterer eller ikke.<\/p>\n

Langs elven i motordrevet treb\u00e5t treffer de flere av de endemiske stammene, overnatter i langhus, beseirer fossefall, spiser ris og snegler med Victor Hugo og Jane Austen som trofast f\u00f8lgesvenn – liter\u00e6re som de to oppdagelsesreisende er, akkompagneres hele turen med litter\u00e6re henvisninger og naturhistoriske opplysninger.<\/p>\n

Selv med et glimrende p\u00e5skudd er dette ingen ting annet enn en feelgood (eller skal vi si feelbad)-reise for to glade kamerater som mangler alle forutsetninger for \u00e5 oppn\u00e5 det de har satt seg fore. Ikke at det er s\u00e5 farlig. I det de skal gi seg i kast med det siste sekstimerstrekket gjennom regnskogen opp til Mt. Tiban-fjellet for p\u00e5 den ene siden \u00e5 se om det ber\u00f8mte neshornet vil vise noen livstegn, og p\u00e5 den andre siden f\u00e5 se utsikten over hele Sarawak mot sj\u00f8en f\u00f8r de vender nesen nedover mot Kapit, sier Fenton:<\/p>\n

«This is the big one», I announced, «this is the day we conquer Everest.»<\/p>\n

James stirred. There was a heart-rending groan.<\/p>\n

«Oh no, it isn’t,» he said, unexpectedly. He clambered half out of his mosquito net, sat on the side of the pole hammock, and held his head. «This is the day you <\/em>conquer Everest. You see, Redmond, I don’t have to prove my manhood. In fact, this i sthe day in which I enjoy my own personal space, miles, but miles<\/em>, from anywhere. I shall potter about; I shall see something marvelous<\/em>, I shall read Swift and Hugo and Vaughan.»<\/p>\n

«Vaughan?»<\/p>\n

«All right, so you think he’s a baroque shit? As a special concession to you, as a mark of the profound respect in which I hold your opinions, I shall not read Vaughan. Okay? an I go now?»<\/p><\/blockquote>\n

Det blir ikke noe neshorn p\u00e5 Fenton og O’Hanlon, men de f\u00e5r opplevd hvordan det er \u00e5 totalt avhengige av andre, bli drittlei ris, \u00e5 faktisk gj\u00f8re noe uten at det har en dypere mening, enkelt og greit \u00e5 leve livet. Dette er storartet og upretensi\u00f8s reiseskribling i en bok som er akkurat passe lang og som gj\u00f8r at jeg ikke f\u00e5r mindre lyst til \u00e5 legge ut p\u00e5 neste reise.<\/p>\n

Jeg tipset min bror om Gavin Young for noen \u00e5r siden. Siden har de to blitt uadskillelige. Hvis jeg ber ham lese denne boken, tror jeg at min bror f\u00e5r enda en forfatterhelt. Dette er str\u00e5lende.\u00a0O’Hanlon har senere skrevet en mye lengre bok om en tilsvarende reise inn i Kongos regnskoger, og en fra S\u00f8r-Amerika. Jeg skal lese begge.<\/p>\n

Sidetall: 183
\nForlag: Penguin
\nISBN: 9978-0-14-007397-3
\nUtgivelses\u00e5r: 1984<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Enhver bok skal ha et p\u00e5skudd for \u00e5 bli til, spesielt den omdiskuterte og utskjelte sjangeren reiselitteratur: B\u00f8ker om mennesker som av en eller annen grunn har valgt \u00e5 bevege seg til et eller annet sted man har en eller annen link til – eller mangel p\u00e5 en s\u00e5dann – for s\u00e5 \u00e5 skrive om […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[76],"tags":[199,281,458,507,520,570,591],"class_list":["post-633","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-ohanlon","tag-borneo","tag-fenton","tag-malaysia","tag-neshorn","tag-ohanlon-2","tag-reiseskildring","tag-sarawak"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/633","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=633"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/633\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1039,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/633\/revisions\/1039"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=633"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=633"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=633"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}