![\"Iain](\"http:\/\/ertzgaards.smugmug.com\/photos\/247186538-Th.jpg\")
Situert i Oxford p\u00e5 begynnelsen av 1660-tallet, spinnes en underfundig historie som omhandler sentrale hendelser i utviklingen av det den gang s\u00e5 skj\u00f8re engelske monarkiet etter Oliver Cromwell sitt snaue ti\u00e5r ved makten i den tids England. Fire sv\u00e6rt forskjellige menn forteller sin historie fra denne brytningstiden, historier som etter hvert viser seg \u00e5 ub\u00f8nnh\u00f8rlig henge n\u00f8ye sammen.<\/p>\n
Marco da Cola, en gentleman fra den italienske republikken Venezia er f\u00f8rste forteller. Han tegner et bilde av de engelskmenn – og -kvinner – han m\u00f8ter som en blanding av uvitende barbarer og h\u00f8yt kultiverte l\u00e6rde med en s\u00e6regen evne til \u00e5 se ned p\u00e5 annerledes tenkende og troende. S\u00e6rlig mistenksomme synes disse \u00f8yboerne \u00e5 v\u00e6re i forhold til de stakkarene som er s\u00e5 uhellige at de tilh\u00f8rer den hellige romersk-katolske kirke – The Papists.<\/p>\n
Som leser f\u00e5r jeg et bilde av Marco da Cola som en l\u00e6rd, sofistikert og trivelig herremann som f\u00f8rst og fremst har andres beste i sinn. Og mer enn en gang griper jeg meg i tenke «Hvorfor havner den lille trinne italieneren stadig i klammeri med de han ser p\u00e5 som sine venner i denne avsidesliggende universitetslandsbyen?»<\/p>\n
I always feel that introductions are one of the most difficult of areas of etiquette. Naturally, they exist, and will always continue. How else could a total stranger be accepted except under the patronage of a gentleman who can vouch for his character? In most circles, however, the mere existence of a letter is enough; if they are read, it is generally after the introductions have been performed. I hoped that a letter from Sylvius, a physician as famous in medicine as was Boyle in chemistry, would ensure me welcome. But I was also aware that divisions ran deep, and that my religion might well cause me to be rejected. England had only recently been in the grip of fanatical sectarians, and I knew their influence was far from dissipated – my colleagues in the coach to Oxford overnight had informed med with glee of the new persecutory laws against us that the Parliament had forced the king to accept.<\/em><\/p><\/blockquote>\n
S\u00f8nnen av den landsforviste forr\u00e6deren Sir James Prestcott, Jack Prestcott, er andre forteller ut. En selvh\u00f8ytidelig, overtroisk og til tider arrogant og ignorant ung herremann som utelukkende har ett m\u00e5l i sikte: \u00e5 renvaske sin fars minne og gjenopprette Prestcott- familiens \u00e6re og velstand. For \u00e5 n\u00e5 dette m\u00e5let er han villig til \u00e5 g\u00e5 gjennom ild og vann. Dette kombinert med en forbausende mangel p\u00e5 selvinnsikt, etterlater – ihvertfall meg – med en solid porsjon avsmak for kreket.<\/p>\n
It is my desire to set out clearly my account of events, and not bother with the sillinesses indulged in by so-called authors trying to earn spurious fame. God forbid that I should ever suffer the shame of ever publishing a book for money, or having one of my family so demean themselves. How can one tell who might read it? No worthy book has ever been written for gain, I think; occasionally I am forced to listen to someone reading to while away time in the evening and, on the whole, I find it all quite absurd. All those elaborate conceits and hidden meanings. Say what you mean to say, then be silent, is my motto, and books would be better – and a lot shorter – if more people listened to my advice. There is more wisdom in a decent volume on husbandry or fishing than in the most cunning of these philosophers. If I had my way, I’s mount them all on a horse at dawn and make them gallop through the countryside for an hour. That might blow some of the nonsense out of their fuddled minds.<\/em><\/p><\/blockquote>\n
Tredje forteller, den store matematikeren og kryptografen John Wallis, har mye av den samme selvh\u00f8ytidelige m\u00e5ten \u00e5 framstille sin historie p\u00e5 som unge Prestcott. Men hans sylskarpe intelligens er det ingen som kan ta fra ham. Historien han forteller tegner samtidig et bilde av han selv som en paranoid herremann med ubeskrivelige evner i \u00e5 sette sammen bruddstykker av informasjon til et hele som nesten forklarer de intrikate intrigene som utspinner seg innenfor bokens handling.<\/p>\n
My desire for myself was merely to be left in peace to approach the divine through thne mysteries of mathematics. But, as I am a servant of God and of the realm as I am also of philosophy, I have frequently been constrained to put such selfishness aside. Now there is another who will surpass me, as David surpassed Saul, or as Alexander surpassed Pilip, I can do so easily: then it was a real hardship. Mr. Newton says he sees so far because he stands on the shoulders of giants. I hope it will not seem vainglorious if I say that my shoulders are among the strongest to support his glory, an I am ever-mindful (though too modest to repeatin public) of that sayong of Didacus Stella: a dwarf standing on the shoulders of a giant may se further than the giant himself. More than this, i could have seen further myself, and taken some of his great fame, had my duty not called me to other things so insistently.<\/em><\/p><\/blockquote>\n
Men ikke f\u00f8r mot slutten av fjerde forteller, antikvaren og historikeren Anthony Wood, sitt bidrag, begynner de mange bitene som har blitt lagt gjennom alle de 692 sidene \u00e5 falle helt p\u00e5 plass og danne et forst\u00e5elig og helhetlig bilde. Wood framstiller sin fortelling p\u00e5 en m\u00e5te som portretterer han selv som en beskjeden og noe keitete mann med et brennende \u00f8nske om \u00e5 fortelle det han har p\u00e5 hjertet s\u00e5 sannferdig som overhode mulig.<\/p>\n
I am an historian, and to this title I adhere despite critics who make out that I am what they term an antiquarian. I beleive truth can come only from a solid foundation of fact and set myself from an early age to begin the task of building such a basis. I intend no grandiose scemes for the history of the world, mind; you cannot build a palace before you have levelled the ground. rather, just as Mr. Plot has written (very finely) the natural history of our country, so I am engaged in its civil history. And what a deal it is! I thought it would take a few years of my life; now I see I will die an old man and the task will still be unfinished.<\/em><\/p><\/blockquote>\n
Prestcott kjenner da Colas fortelling, og Wallis kjenner de to f\u00f8rste sine historier. Men bare Wood kjenner alle fires framstillinger. Og derfor klarer han p\u00e5 sitt beskjedne vis \u00e5 legge sammen puslespillet slik at leseren sitter igjen med et underlig overraskende bilde til slutt.<\/p>\n
Selv om historien er utrolig dyktig bygget opp, er det ikke denne som for meg ble hovedsaken i boken, men heller den sjeldent gode beskrivelsen av et samfunn som for lengst er svunnet hen. Hvor ulik verden anno 2008 er verden anno 1663! S\u00e5 ulikt menneskene tenker. S\u00e5 forskjellig oppfatning av avstand, av tid, av sannheter og verdier. Mye av det vi i dag vet og tar som selvf\u00f8lgeligheter var p\u00e5 den tid enten fjerne absurditeter, l\u00f8se begynnende teorier eller kjetterske tanker. Kvinnen var n\u00e6rmest uten verdi (If God had meant us to marry for love, why had He created mistresses?<\/em>), det aristorkratiske klassesamfunn det eneste gudegitte sanne og avhengigheten av familien og andre vel plassertes gunst s\u00e5 uendelig mye mer betydningsfull for karriere og muligheten til \u00e5 klare seg s\u00e5nn nogenlunde akseptabelt (I’m sure he beleives Jesus only got his job through family influence<\/em>).<\/p>\n
Dette er en bok jeg anbefaler p\u00e5 det varmeste! Jeg tok meg god tid for \u00e5 komme meg gjennom den, men likevel sluttet den for tidlig…. Den blir nok p\u00e5begynt en gang til i l\u00f8pet av ikke s\u00e5 veldig mange \u00e5r…<\/p>\n
Forlag: Vintage
\nISBN: 0-09-975181-X
\nUtgivelses\u00e5r: 1998
\nFinnes ogs\u00e5 i norsk spr\u00e5kdrakt med tittelen: «Et skilt ved korsveien»<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Situert i Oxford p\u00e5 begynnelsen av 1660-tallet, spinnes en underfundig historie som omhandler sentrale hendelser i utviklingen av det den gang s\u00e5 skj\u00f8re engelske monarkiet etter Oliver Cromwell sitt snaue ti\u00e5r ved makten i den tids England. Fire sv\u00e6rt forskjellige menn forteller sin historie fra denne brytningstiden, historier som etter hvert viser seg \u00e5 ub\u00f8nnh\u00f8rlig […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[79],"tags":[116,146,266,319,421,539],"class_list":["post-7","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-iain-pears","tag-1600-tallet","tag-an-instance-at-the-fingepost","tag-england","tag-historie","tag-kriminalroman","tag-pears"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/7","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=7"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/7\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=7"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=7"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=7"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}