{"id":70,"date":"2008-04-17T20:59:46","date_gmt":"2008-04-17T18:59:46","guid":{"rendered":"http:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/?p=70"},"modified":"2008-04-17T20:59:46","modified_gmt":"2008-04-17T18:59:46","slug":"dean-koontz-dark-rivers-of-the-heart","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/2008\/04\/17\/dean-koontz-dark-rivers-of-the-heart\/","title":{"rendered":"Dean Koontz: Dark Rivers of the Heart"},"content":{"rendered":"

\"Dean<\/a>Dark Rivers of the Heart<\/em> er en spenningsroman med mange elementer fra filmer som «The Fugitive», «Falling Down» og «The Pelican Brief». Denne m\u00f8rke historien utspiller seg i et USA av samtiden hvor en hemmelig statlig organisasjon uten noe offentlig mandat benytter seg av smutthull i loven og teknologiens mulig- og umuligheter til \u00e5 overv\u00e5ke og forf\u00f8lge enkeltpersoner, grupper og organisasjoner som kan stikke kjepper i hjulene for de m\u00e5lene den selv m\u00e5tte finne det for godt \u00e5 ha.<\/p>\n

I den grad lovens smutthull ikke er tilstrekkelig, skaper organisasjonen sine egne lover. Og for \u00e5 finansiere hele svineriet kanaliseres midler fra andre offentlige etater og institusjoner – i tillegg til direkte kriminell virksomhet og misbruk av suspekte ordninger vedtatt for \u00e5 kunne f\u00e5 kontroll med organisert kriminalitet.<\/p>\n

Boka har fire hovedpersoner: Spencer Grant, en emosjonelt skadet ekspolitimann med en s\u00e5 m\u00f8rk fortid at han selv ikke makter \u00e5 forholde seg til den; Valerie Keene, en ressurssterk kvinne som p\u00e5 egenh\u00e5nd har klart \u00e5 holde stand mot den mektige «organisasjonen»; Roy Miro, en mann s\u00e5 sinnsvak, maktsyk, beregnende og voldelig at det er vanskelig \u00e5 kunne akseptere han som en reell person – agenten som er ansvarlig for forf\u00f8lgelsen av Spencer og Valerie; og sist, men (i mine \u00f8yne) ikke minst – Rocky, Spencer Grants h\u00f8yst s\u00e6regne labrador som har sine egne traumer \u00e5 leve med. Beskrivelsen av denne puslete og sjarmerende vovsen fikk ihvertfall meg til \u00e5 trekke p\u00e5 smileb\u00e5ndet:<\/p>\n

The mutt had many peculiarities besides a taste for orange juice. For one thing, though he enjoyed going for walks during the day, he had none of a dog’s usual frisky interest in the nocturnal world, preferring to keep at least a window between himself and the night; if he had to go outside after sunset, he stayed close to Spencer and regarded the darkness with suspicion. Then there was Paul Simon. Rocky was indifferent to most music, but Simon’s voice enchanted him; if Spencer put on a Simon album, especially Graceland, Rocky would sit in front of the speakers, staring intently, or pace the floor in lazy, looping patterns – off the beat, lost in reverie – to ‘Diamonds on the Soles of Her Shoes’ or ‘You Can Call Me Al.’ Not a doggy thing to do. Less doggy still was his bashfulness about bodily functions, for he wouldn’t make his toilet if watched; Spencer had to turn his back before Rocky would get down to business.<\/p><\/blockquote>\n

Rockys s\u00e6regenheter utgj\u00f8r brorparten av fortellingens festlige \u00f8yeblikk – for det meste av det som st\u00e5r \u00e5 lese er s\u00e5 absolutt ikke festlig lesning. Men spennende er det!<\/p>\n

Spencer og Valerie m\u00f8tes tilfeldig i baren «The Red Door». Hun arbedeir der som servitrise, mens han bare dras mot stedet pga. navnet. Han fascineres av damen, og opps\u00f8ker henne p\u00e5 nytt, bare for \u00e5 oppdage at hun er sporl\u00f8st forsvunnet. Hans fascinasjon gj\u00f8r at han begynner \u00e5 lete etter henne, noe som igjen gj\u00f8r at han havner i «organisasjonens» og Roy Miros s\u00f8kelys.<\/p>\n

P\u00e5 det ytre plan er dette alst\u00e5 en kattens lek med musa – eller rettere sagt: musene. Og «musene» er selvf\u00f8lgelig heltene. P\u00e5 det indre plan kan det vel sies at romanen omhandler hovedpersonenes (og da s\u00e6rlig Spencer Grants) s\u00f8k etter sin egen identitet – \u00e5rsaken til at de er blitt den de er blitt. Og her ligger de egentlige m\u00f8rke elvene i romanens hjerte.<\/p>\n

Dean Koontz har skrevet en spennende, dyster og p\u00e5 mange m\u00e5ter fascinerende roman. Epilogen viser at han har som m\u00e5l \u00e5 kritisere ordninger og organisasjoner som det amerikanske samfunn har bygget opp for \u00e5 «sikre» det offentliges kontroll.<\/p>\n

Jeg klarte knapt \u00e5 legge fra meg Dark Rivers of the Heart<\/em>, selv ikke n\u00e5r jeg egentlig syntes det var for skummelt \u00e5 lese videre. Dette er, i mine \u00f8yne, et godt tegn p\u00e5 at en bok fenger. Men at den utgj\u00f8r det man kan kalle «stor litteratur», er jeg noget mer i tvil om. Dean Koontz’ spr\u00e5k er rikt. Balansen mellom humor, spenning og romatikk er god. Men uansett er og blir dette en standard spenningsroman som heller ikke utgir seg for \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 veldig mye mer enn det.<\/p>\n

Forlag: BCA
\nUtgivelses\u00e5r: 1994
\n537 sider<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Dark Rivers of the Heart er en spenningsroman med mange elementer fra filmer som «The Fugitive», «Falling Down» og «The Pelican Brief». Denne m\u00f8rke historien utspiller seg i et USA av samtiden hvor en hemmelig statlig organisasjon uten noe offentlig mandat benytter seg av smutthull i loven og teknologiens mulig- og umuligheter til \u00e5 overv\u00e5ke […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[54],"tags":[247,621],"class_list":["post-70","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-koontz-dean","tag-dean-koontz","tag-spenningsroman"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/70","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=70"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/70\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=70"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=70"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=70"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}