![\"\"](\"http:\/\/ertzgaards.smugmug.com\/photos\/1012172126_gbpEU-Th.jpg\" "\\"shantaram\\"")
En australsk bankr\u00f8ver flykter fra en streng fengselsdom. Etter \u00e5 ha levd i skjul i hjemlandet en tid, reiser han videre. Den planlagte korte stoppen i Indias Mumbai, p\u00e5 vei fra New Zealand til Tyskland, ender i et langvarig opphold. P\u00e5 det falske passet er navnet Lindsay Ford, men p\u00e5 grunn av vennskapet med en smilende inder, Prabaker, ender han opp med navnet Lin – eller Linbaba.<\/p>\n
Fortellingen i Shantaram<\/em> spenner over mange \u00e5r og forteller om omskiftelige hendelser i Lins liv gjennom disse \u00e5rene. Den f\u00f8rste tiden i Mumbai blir han kjent med indere og innflyttede utlendinger som har gjort byen til sitt hjem av ulike grunner. Prabaker er en av hovedpersonene i Lins omgangskrets, mens forelskelsen i den sveitsisk-amerikanske skj\u00f8nnheten Karla p\u00e5 mange m\u00e5ter gj\u00f8r henne til det «utenlandske sentrum» i hans tilv\u00e6relse.<\/p>\n Gjennom vennskapet med Prabaker l\u00e6rer Lin Hindi, det lokale spr\u00e5ket Marathi, indiske skikker og kultur. Han inviteres med hjem til landsbyen Prabaker kommer fra, Sunder, hvor han blir v\u00e6rende i et halvt \u00e5r, og hvor Prabakers mor gir han navnet Shantaram, «Mann av Guds fred».<\/p>\n P\u00e5 vei tilbake fra Sunder til Mumbai blir Prabaker og Lin fraranet alle sine eiendeler, og Lin m\u00e5 flytte til slummen hvor Prabaker bor for \u00e5 kunne f\u00e5 endene til \u00e5 m\u00f8tes. Her blir han den uoffisielle legen, og \u00e5pner en klinikk hvor slumbyens mange tusen innbyggere f\u00e5r gratis pleie. Slik knyttes Lins liv stadig n\u00e6rmere hans naboer og medslumboere – og til en av Mumbais mafiaoverhoder, Abdel Khader Khan. Dette bekjentskapet \u00e5pner nye muligheter.<\/p>\n Gjennom et nytt opphold i fengsel, denne gangen et indisk, arbeidet for mafialederen og de stadig nye bekjentskapene og vennskapene, skaper Lin seg et nytt liv, langt fra hans opprinnelige hjemland.<\/p>\n Shantaram er, med sine 933 sider, en murstein av en bok. Men det f\u00f8les ikke s\u00e5nn – bortsett fra n\u00e5r jeg blar i den. Som leser blir jeg sugd inn i handlingen fra f\u00f8rste side av, og den er vanskelig \u00e5 i det hele tatt legge fra seg. Roberts’ spr\u00e5k er til tider ufattelig vakkert, og likevel effektivt. Innimellom kan hende det er et lite hakk for «blomstrete», men det gj\u00f8r ingenting. Det passer den rike fortellingen og kulturen handlingen er lagt til.<\/p>\n Romanen kan med rette sies \u00e5 v\u00e6re en skikkelig r\u00f8verroman, actionfylt som den ofte er. Men den er s\u00e5 mye mer enn det. Malerisk vakre natur- og kulturskildringer, inng\u00e5ende beretninger om enkeltindivider og samfunn, og grundig gjennomtenkt livsfilosofi, gj\u00f8r Shantaram<\/em> til en bok jeg trollig vil ta fram flere ganger.<\/p>\n 933 sider kan virke langt, men det er f\u00f8rst og fremst f\u00f8r en kommer i gang med boka. Ikke alt i romanen er like bra, etter min smak, men de f\u00f8rste dr\u00f8yt 400 sidene er noe av det beste jeg har lest, og fortjener alle mulige prikker i et terningkast. De p\u00e5f\u00f8lgende dr\u00f8yt hundre siden er de jeg likte minst, ikke fordi de var d\u00e5rlige, men fordi de omhandlet s\u00e5 vonde opplevelser fortalt p\u00e5 en s\u00e5 god m\u00e5te at jeg nesten kvidde meg for \u00e5 bla videre. De siste 400 siden er gullgode, om enn ikke s\u00e5 gode som de f\u00f8rste 400. Men n\u00e5r jeg vendte siste side, f\u00f8lte jeg en liten tristhet snike seg inn. Jeg m\u00e5te forlate enfascinerende verden og fortelling.<\/p>\n Dette er en fabelaktig roman, og jeg kan ikke annet enn \u00e5 anbefale p\u00e5 det varmeste. Kanskje aller mest p\u00e5 grunn av den medmenneskelighet som jeg opplever at Roberts «prediker».<\/p>\n