{"id":721,"date":"2010-11-21T20:20:16","date_gmt":"2010-11-21T19:20:16","guid":{"rendered":"http:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/?p=721"},"modified":"2010-11-21T20:20:16","modified_gmt":"2010-11-21T19:20:16","slug":"aina-basso-fange-59-taterpige","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/2010\/11\/21\/aina-basso-fange-59-taterpige\/","title":{"rendered":"Aina Basso: Fange 59. Taterpige"},"content":{"rendered":"

\"\"Ungjenta Maria er av vandrerslekt. En kveld under et bes\u00f8k i stiftsbyen Trondheim kommer hun bort fra familien sin og blir satt p\u00e5 tukthus. Livet innenfor de stengte veggene skiller seg drastisk fra det hun hittil har kjent. I stedet for den \u00e5pne veien og samv\u00e6ret med de hun kjenner, m\u00e5 hun finne ut av hverdager med tvang og rutiner som fangenskapet bringer. Dette i et milj\u00f8 hvor hun, p\u00e5 grunn av den slekten hun kommer fra, er blant de laveste p\u00e5 rangstigen.<\/p>\n

Fange 59. Taterpige<\/em> forteller Annes historie, fra den stunden hun kommer bort fra sin familie til hun blir satt i tukthuset og, etter hvert, kommer i tvungen tjeneste hos stiftsprosten i Trondheim. Samtidig f\u00e5r leseren glimt av vandrerlivet, om Annas oppvekst sammen med sin familie og slekt, om tradisjoner og verdier som er fundamentalt annerledes enn de hun m\u00f8ter etter at hun havner p\u00e5 tukthuset. Lengselen og dr\u00f8mmen om frihet kveles aldri.<\/p>\n

Aina Basso<\/a> er historiker, noe som tydelig skinner igjennom i fortellingens mange detaljer, b\u00e5de av milj\u00f8, samfunn, verdisyn og kultur. Som relativt nyinnflyttet «trondhjemmer» er det fascinerende \u00e5 f\u00f8lge med i Annas bevegeler gjennom Stiftsbyen, fra Skansen, noen f\u00e5 hundre meter fra der jeg n\u00e5 bor og gjennom gatene i en by som har forandret seg voldsomt p\u00e5 de 260 \u00e5rene som har g\u00e5tt siden den tiden handlingen er lagt til.<\/p>\n

Dette er Aina Bassos andre roman, og den er like vakker som hennes f\u00f8rste, Ingen m\u00e5 vite<\/em><\/a>. Begge b\u00f8kene forteller historien til unge jenter, om skjebner det n\u00e5 kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 forestille seg, om \u00e5 bli d\u00f8mt av samfunnet uten selv \u00e5 ha gjort noe galt, om \u00e5 v\u00e6re uforskyldte ofre for strenge lover gitt av menn som knapt ser kvinner som mennesker. Men det er ogs\u00e5 b\u00f8ker som viser at medmenneskelighet og kj\u00e6rlighet er evige verdier.<\/p>\n

Som i Ingen m\u00e5 vite,<\/em> er spr\u00e5ket ufattelig vart, enkelt og lyrisk vakkert. Det er nesten som \u00e5 lese et langt dikt, som om Basso veier hvert eneste ord p\u00e5 gullvekt f\u00f8r de passerer sensuren. Det er en bok som er s\u00e5 alt for lettlest, og med sine dr\u00f8ye 250 sider, varer den s\u00e5 kort. Den er vanskelig \u00e5 legge fra seg, og dermed er det nesten umulig \u00e5 «dr\u00f8ye den ut», slik jeg s\u00e5 gjerne hadde \u00f8nsket \u00e5 kunne gj\u00f8re.<\/p>\n

Skulle jeg v\u00e6re «petimeterkaill» og finne noe jeg ikke n\u00f8dvendigvis satte pris p\u00e5 med boka, er det at slutten kommer s\u00e5 br\u00e5tt og uventet. Det er nesten som om historien g\u00e5r tom for sider f\u00f8r den er avsluttet. Men p\u00e5 den annen side, gj\u00f8r dette at tankene mine fortsetter \u00e5 g\u00e5 etter at siste side er ferdiglest.<\/p>\n

Sidetall: 254
\nForlag: Det norske Samlaget
\nISBN: 978-82-521-7553-0
\nUtgivelses\u00e5r: 2010<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Ungjenta Maria er av vandrerslekt. En kveld under et bes\u00f8k i stiftsbyen Trondheim kommer hun bort fra familien sin og blir satt p\u00e5 tukthus. Livet innenfor de stengte veggene skiller seg drastisk fra det hun hittil har kjent. I stedet for den \u00e5pne veien og samv\u00e6ret med de hun kjenner, m\u00e5 hun finne ut av […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[12],"tags":[631,655,684,691,702],"class_list":["post-721","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-basso-aina","tag-stiftsstaden","tag-tater","tag-trondheim","tag-tukthus","tag-vandrerfolk"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/721","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=721"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/721\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=721"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=721"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=721"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}