{"id":756,"date":"2010-12-18T09:49:35","date_gmt":"2010-12-18T08:49:35","guid":{"rendered":"http:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/?p=756"},"modified":"2010-12-18T09:49:35","modified_gmt":"2010-12-18T08:49:35","slug":"paul-auster-invisible","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/2010\/12\/18\/paul-auster-invisible\/","title":{"rendered":"Paul Auster: Invisible"},"content":{"rendered":"

\"\"\u00abDen beste boken Auster noen gang har skrevet.<\/em>
\n– New York Times
\n\u00abEt godstog av en historie<\/em>
\n– Financial Times
\n\u00abEn gnistrene thriller<\/em>
\n– Sunday Telegraph
\n\u00abEn av \u00e5rets beste b\u00f8ker.<\/em>
\n– Dama p\u00e5 Norli i Trondheim
\n<\/p>\n

Det er v\u00e5ren 1967. En ung litteraturstudent p\u00e5 Columbia i New York opplever det alle tjue\u00e5rige litteraturstudenter dr\u00f8mmer om: Ved en tilfeldighet treffer han et intellektuelt og sjarmerende ungt par som er ti – femten \u00e5r eldre enn ham, en fransk professor og hans attr\u00e5verdige men f\u00e5m\u00e6lte partner. De kommer i prat , og et par dager senere inviteres studenten p\u00e5 middag i parets elegante leilighet p\u00e5 Manhattan. F\u00f8r middagen har studenten dr\u00f8mt om sitt eget litter\u00e6re tidsskrift, etter middagen dr\u00f8mmer han i tillegg om fru professor. Studenten Adam Walker, f\u00e5r begge. Professoren sier seg interessert i \u00e5 finansiere tidsskriftet, og kvinnen sier seg i ekstrem grad interessert i studentens edlere deler. Penger kommer inn p\u00e5 konto, professoren reiser p\u00e5 en kort tur til Paris, og kvinnen kommer inn p\u00e5 studentens soverom – eller omvendt.<\/p>\n

Og s\u00e5 kan vi lure: Hvorfor vil professoren finansiere tidskriftet? Hvorfor hopper kvinnen i studentsengehalmen? Vet herr og fru professor om hverandres aktiviteter?<\/p>\n

Vel tilbake fra Paris g\u00e5r professor Humlesnurr og Harry Potter p\u00e5 byen – for \u00e5 snakke om skj\u00f8nne Amalies sidesprang? For \u00e5 planlegge tidsskriftets utvikling? Det sier jeg ingen ting om, men i en sidegate blir de to angrepet av en ung gutt med pistol. I neste omgang ligger ransmannen d\u00f8ende p\u00e5 bakken, offer for et kvalifisert knivstikk fra professor Humlesnurr. Harry Potter l\u00f8per for \u00e5 ringe politiet (ja, det var en tid uten mobiltelefoner), og n\u00e5r han kommer tilbake er b\u00e5de professoren og offeret borte. Dagen etter leser Harry Potter at en ung svart gutt er funnet d\u00f8d i Central Park, \u00e5rsaken er flerfoldige knivstikk. Professor Humlesnurr stikker av tilbake til Paris, Harry Potter melder fra til politiet om hva som har skjedd, men men det hele l\u00f8per ut i sanden.\u00a0F\u00f8rste del av boken er over.<\/p>\n

Scene 2: Vi er muligens i 2009.Det viser seg at f\u00f8rste del er innledning p\u00e5 en fortelling som den anerkjente forfatteren X har f\u00e5tt tilsendt av en tidligere medstudent som han ikke har hatt kontakt med p\u00e5 f\u00f8rti \u00e5r. Medstudenten, den samme Harry Potter, ligger for d\u00f8den og vil skrive ned den sanne historien om hva som skjedde v\u00e5ren, sommeren og h\u00f8sten 1967. Del 1 har f\u00e5tt overskriften «V\u00e5r». De to blir enige om \u00e5 m\u00f8tes, og at Harry Potter skal sende del to av manuskriptet i posten f\u00f8r de m\u00f8tes til en middag i San Fransisco hvor Harry P n\u00e5 lever ut de siste dager av sitt liv. Denne gangen er det langt mer personlig, og handler om Harry Potter og hans s\u00f8ster Hermine Granger og en sannhet som verden ikke t\u00e5ler \u00e5 h\u00f8re, og som Harry har holdt lokk p\u00e5 siden tingene som beskrives gikk for seg i en leilighet i New York en het sommer i 1967.<\/p>\n

Dette er alt jeg vil si om innholdet, annet enn at fortellingen tar en ny dreining og skifter b\u00e5de landskap, perspektiv og stemmer flere ganger , for s\u00e5 \u00e5 ebbe ut p\u00e5 et steinbrudd p\u00e5 Quillia i Karibien, en \u00f8ystat vi har h\u00f8rt om verken f\u00f8r eller siden. P\u00e5 slutten av boken sier en av bokens mange fortellestemmer:<\/p>\n

Hva er det jeg gj\u00f8r her?<\/p><\/blockquote>\n

Det lurer jeg ogs\u00e5 p\u00e5. Om da ikke boken handler om galskap, de s\u00e5r livet p\u00e5f\u00f8rer oss og om valg og feilvalg. Bokens tittel p\u00e5 engelsk er «Invisible».\u00a0Det som er usynlig i denne boken, er den gode avslutningen. Etter en mer enn lovende \u00e5pning forsvinner denne boken inn i ingenting. Jeg siterte fire forskjellige ekspertuttalelser til \u00e5 begynne med. Men jeg f\u00f8ler meg litt i villrede. Er det jeg som er dum og ikke er i stand til \u00e5 se kvalitet rett foran \u00f8ynene p\u00e5 meg selv, eller skyldes godordene anmeldernes behov for \u00e5 ha v\u00e6rt til stede da «den beste» ble skrevet. Slik jeg ser det fortjener boken i motsetning til det alle andre sier ikke plass p\u00e5 listen over \u00e5rets beste b\u00f8ker. Hvis den gj\u00f8r det, er lese\u00e5ret 2010 et s\u00f8rgelig middelm\u00e5dig bok\u00e5r. For meg virker nemlig Invisible<\/em> som en bok skrevet av en forfatter som har skrevet seg tom.<\/p>\n

Sidetall: 308
\nForlag: Faber & Faber
\nISBN: 978-0-571-24951-0<\/a>
\nUtgivelses\u00e5r: 2010<\/p>\n

Et Granta-intervju med Paul Auster om Invisible<\/em> finner du her<\/a>.<\/p>\n

Jeg anbefaler dere heller \u00e5 lese en annen av Paul Austers b\u00f8ker: The Invention of Solitude.<\/a> Om en s\u00f8nns forhold til sin s\u00e6re far. Sterk, oversett og viktig litteratur.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

\u00abDen beste boken Auster noen gang har skrevet. – New York Times \u00abEt godstog av en historie – Financial Times \u00abEn gnistrene thriller – Sunday Telegraph \u00abEn av \u00e5rets beste b\u00f8ker. – Dama p\u00e5 Norli i Trondheim<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[10],"tags":[348,446,508,535,537],"class_list":["post-756","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-auster","tag-invisible","tag-litteratur","tag-new-york","tag-paris","tag-paul-auster"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/756","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=756"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/756\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=756"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=756"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=756"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}