{"id":76,"date":"2008-04-27T21:46:46","date_gmt":"2008-04-27T19:46:46","guid":{"rendered":"http:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/?p=76"},"modified":"2008-04-27T21:46:46","modified_gmt":"2008-04-27T19:46:46","slug":"daniel-kehlmann-measuring-the-world","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/2008\/04\/27\/daniel-kehlmann-measuring-the-world\/","title":{"rendered":"Daniel Kehlmann: Measuring the World"},"content":{"rendered":"

\"Daniel<\/a>I Measuring the World<\/em> f\u00f8lger vi Carl Friedrich Gauss og Alexander von Humboldt, to tyske vitenskapsmenn som gjennom sitt arbeid p\u00e5 1700-tallet sterkt har bidratt til v\u00e5rt verdensbilde. To diametralt motsatte personligheter, men begge like eksentriske. Humboldt, en oppdagelsesreisende som ikke skydde noe for \u00e5 m\u00e5le, registrere og stadfeste alskens merkverdige fakta i «den nye verden». Gauss, hans rake motsetning, holdt seg mest mulig p\u00e5 stedet hvil, og brukte matematikk for \u00e5 trekke slutninger om v\u00e5r fysiske verden.<\/p>\n

Humboldt portretteres som en sosial am\u00f8be, som et menneske som bare er fokusert p\u00e5 det han brenner for. Og dette er alts\u00e5 \u00e5 m\u00e5le og registrere. Han klatrer de h\u00f8yeste fjell tenkelig, om n\u00f8dvendig barbent for \u00e5 spare skoene, fryser seg fordervet, bare for \u00e5 bekrefte fjellets h\u00f8yde. Kryper ned i de m\u00f8rkeste, lengste huler for \u00e5 m\u00e5le varme og dybde. Tar ingen hensyn til egen helse – ei heller til sin ledsagers, den godeste Bonpland. Begge tar gjentatte ganger nesten sin d\u00f8d av Humboldts overmot – eller kanskje det er dumskap?<\/p>\n

Mens Humboldt raser rundt og m\u00e5ler, sitter Gauss stort sett i ro og grubler, og l\u00f8ser p\u00e5 det viset mange av datidens ubesvarte sp\u00f8rsm\u00e5l. I tillegg farer han over et kobbel kvinner, gifter seg, f\u00e5r unger – slike ting henger gjerne sammen av en eller annen grunn – og viser seg som en h\u00e5pl\u00f8s pappa, totalt uten omsorg for avkommene eller evnen til \u00e5 se andre enn seg selv. Ogs\u00e5 han en sosial am\u00f8be, alts\u00e5…<\/p>\n

Daniel Kehlmann har snekret sammen en morsom og lettlest bok om disse to merkverdige mennene og deres liv. Noe fakta, masse oppspinn. En bok med et innhold, s\u00e5nn sett, som m\u00e5 tas med en gravemaskinskuff med salt. Tror ikke en klype holder. Men det gj\u00f8r ikkeno. Det er til tider hysterisk morsomt – og til tider for mye av det gode.<\/p>\n

Spr\u00e5ket er noe s\u00e5 motsetningsfullt som sprudlende og stivt samtidig. Deilige kveruleringer og ramsvart fakta. En bok jeg holdt p\u00e5 \u00e5 legge bort etter det f\u00f8rste ufyselige kapitlet, men ikke klarte \u00e5 legge fra meg etter det. Leste de 259 sidene i l\u00f8pet av en nattlig flytur over Atlanteren. La den humrende fra meg. Men glad for at den ikke var lengre. Kehlmann stanset, s\u00e5nn sett, mens leken var god.<\/p>\n