![\"\"](\"http:\/\/pics.librarything.com\/picsizes\/0e\/93\/0e93c27d423fefa5931624d5667434d414f4541.jpg\" "\\"Invisible\\"")
Jeg var sammen med min far da vi m\u00f8tte Jon Michelet p\u00e5 et hotell i Lusaka i 1985, jeg tror det m\u00e5 ha v\u00e6rt Pamodzi, det litt mindre eksklusive av de to luksushotellene i byen den gang. Jeg var 23, og Jons merknad til min opplysning om at jeg studerte teologi var kort og kontant:<\/p>\n
Jaggu meg har eplet falt langt fra stammen.<\/p><\/blockquote>\n
Jeg vet ikke om fliret til far min var av av stolthet eller om han f\u00f8lte seg beklemt over \u00e5 ha en s\u00f8nn som s\u00f8kte i stikk motsatt vei av den gjengse expat, men jeg mislikte kommentaren mer da enn jeg gj\u00f8r n\u00e5. Etterhvert l\u00e6rer man \u00e5 se ogs\u00e5 sitt opphavs blemmer.
\n
\nMen det var ikke bare jeg som var i nabolaget den gangen i september ’85. Tania Michelet kan ikke ha v\u00e6rt langt unna, 16 \u00e5r gammel og datter av sin far var hun tydeligvis en del av det milj\u00f8et jeg hadde falt s\u00e5 langt fra. Derfor er det en merkelig erfaring \u00e5 lese\u00a0Afrika er ikke for alle. <\/em>Grenseland er et velkjent tema i litteraturen, og jeg var i grenselandet av den verden hun beskriver i boken. Med sm\u00e5 justeringer kunne jeg v\u00e6rt en av de menneskene hun beskriver.<\/p>\nHva beskriver hun s\u00e5?<\/p>\n
Anna er en \u00a0vakker, men frustrert ung kvinne som ikke klarer \u00e5 sette rot hjemme i England etter \u00e5 ha bodd to perioder i Zambia i ungdomstiden, f\u00f8rst som seksten\u00e5ring, senere under et opphold alene noen \u00e5r senere. Hektet p\u00e5 opplevelsene fra ungdommen og et turbulent kj\u00e6rlighetsforhold, vender hun med jevne mellomrom tilbake til Lusaka for \u00e5 pleie forholdet til farmers\u00f8nnen Richard og sitt eget uavklarte forhold til Afrika. Men det vil seg ikke helt. Hennes vertinne i Lusaka og Richards mor sier det som ogs\u00e5 blir tittelen p\u00e5 boken: Afrika er ikke for alle.<\/em> For \u00e5 leve i Afrika m\u00e5 du v\u00e6re t\u00f8ff, selvstendig og kynisk. Du m\u00e5 kunne leve i \u00f8yeblikket og p\u00e5 kanten av livet. Som Michelet legger i Richards munn et sted i boken: I vesten er man, i Afrika lever man. <\/em>Det krever at man er sterk, og styrke er ikke en egenskap man forbinder med vevre, usikre Anna.<\/p>\n
Livet i Lusaka beskrives i korte kapitler med sm\u00e5 historier som henger mer eller mindre godt sammen. Det dreier seg om livet til unge mennesker som bor men som har en l\u00f8s tilknytning til stedet. De har vokst opp der eller ihvertfall bodd der i kortere eller lengre tid, og som h\u00f8rer til der uten egentlig \u00e5 gj\u00f8re det. De lever p\u00e5 kanten av det akseptable, med hyppig dopbruk, utsvevende sexliv, festing og en moralforst\u00e5else med sv\u00e6rt s\u00e5 frynsete kanter. Det er et dekadent liv som beskrives, et liv som bare de sterkeste mestrer.<\/p>\n
Det som gj\u00f8r leseopplevelsen spesiell for meg, er at jeg kunne ha v\u00e6rt \u00a0en del av denne dekadensen. Jeg oppholdt meg i Zambia i to m\u00e5neder, men ingen ting hadde hindret meg fra \u00e5 blitt der et \u00e5r i et uforpliktende opphold finansiert av andre uten krav til meg enn at jeg kunne henge rundt der. Men som Anne hadde jeg en plikt innbarket i ryggraden, og valgte \u00e5 reise hjem for \u00e5 studere – slik ansvarsfulle mennesker gj\u00f8r. Men de to m\u00e5nedene ga meg nok innblikk til \u00e5 skj\u00f8nne at det Tania Michelet beskriver i denne boken ikke er s\u00e5 langt fra virkeligheten.<\/p>\n
Er det s\u00e5 en bra bok? Jeg vet ikke. Jeg har som krav til b\u00f8ker at jeg skal tro p\u00e5 ideen. Jeg gj\u00f8r det, men stusser likevel over et par ting.<\/p>\n
Det f\u00f8rste ber\u00f8rer et ganske stort tema: Den store norske Afrika-romanen. Sp\u00f8rsm\u00e5let om den fins ble tatt opp av Jan Kj\u00e6rstad p\u00e5 Nittitallet, og jeg leste det jeg kom over av norske forfatteres skriverier om Afrika for \u00e5 finne ut om denne eksisterte. Jeg sekunderer Kjerstads konklusjon den gang om at den lot vente p\u00e5 seg. Den store norske Afrika-romanen m\u00e5 bringe noe nytt med seg, den m\u00e5 v\u00e6re ut over det jevne godt skrevet, og den m\u00e5 gi gjenkjennelse for en nordmann som har et bein eller tre i Afrika. Desverre im\u00f8tekommer Tania Michelet bare ett av disse tre kravene. HUn vet hva hun skriver om, og hun gir gjenkjennelse. Men historien hennes er ikke ny, og den er ikke norsk. I oktober m\u00f8tte jeg den zimbabweiske filmskaperen Francisca\u00a0Prudence Uriri, og spurte henne om hvilke fortellinger vi burde fortelle fra v\u00e5re m\u00f8ter med Afrika. Hennes svar var overraskende men opplagt:<\/p>\n
Fortell det dere selv har sett og opplevd. Dere m\u00e5 fortelle deres egne historier.<\/p><\/blockquote>\n
Til dels gj\u00f8r Tania Michelet det. Men hun faller i den fellen \u00e5 gj\u00f8re hovedpersonen til britisk expat. Hvorfor v\u00e5ger hun ikke \u00e5 gj\u00f8re den norsk? Er det et underliggende \u00f8nske om selv \u00e5 v\u00e6re det man ikke kan<\/em> v\u00e6re, en commonwealth cosmopolite<\/em>? Jeg forst\u00e5r dr\u00f8mmen, for den har jeg selv hatt, men det svekker mulighetene boken har for \u00e5 gj\u00f8re noe norsk<\/em> ut av den.<\/p>\n
En annen sak er selve skrivingen. I et intervju med Nettavisen<\/a> <\/em>f\u00e5r vi vite bakgrunnen til boken. Tania Michelet begynte \u00e5 skrive den som ung voksen, men som kom livet i veien og satte forfatterskapet p\u00e5 pause. Men med store barn og mer frihet kom muligheten til \u00e5 fullf\u00f8re bokprosjektet. Samtidig forteller Jon Michelet at han ikke ville lese datterens manus da hun begynte p\u00e5 det. Her blir \u00e5rsaken til bokens to nedturer \u00e5penbare: Det skinner tydelig gjennom flere steder i boken at det er en ung og uferdig forfatter som skriver om f\u00f8lelser og nedtegner dialoger som er sv\u00e6rt s\u00e5 klossete ut uferdige. Men andre steder skinner et vakkert og enkelt spr\u00e5k igjennom og viser at det er en eldre og modnere person som skriver. Hadde Jon Michelet lest manuset og gitt r\u00e5d til datteren hadde inntrykket av umoden uferdighet over grensen til det un\u00f8dvendige blitt unng\u00e5tt. Og kanskje skulle Tania Michelet ha skrotet teksten men gjenskapt innholdet p\u00e5 nytt da hun tok fatt p\u00e5 prosjektet igjen. Hadde hun i tillegg v\u00e5get latt Anna v\u00e6re norsk med r\u00f8tter i et norsk milj\u00f8 i Lusaka, s\u00e5 hadde dette blitt veldig spennende. Den vinkelen hun har valgt n\u00e5, er desverre verken original eller ny – det fins en rekke engelskspr\u00e5klige forfattere som har skrevet omtrent samme bok, bare mer naturlig og et par hakk bedre.<\/p>\n
Dermed blir ikke «Afrika er ikke for alle» ikke den store norske Afrika-romanen. Den tror jeg Silje p\u00e5 Den afrikanske farmen<\/a> kommer til \u00e5 skrive med sitt nydelige spr\u00e5k og fengslende historier fra livet p\u00e5 en farm i Namibia. Men Tania Michelet har ikke gjort en d\u00e5rlig jobb. Boka er mer enn lesbar p\u00e5 tross av sine mangler. Og hun har rett i \u00e9n ting: Afrika er ikke for alle.<\/p>\n
Sidetall: 115<\/p>\n