{"id":791,"date":"2010-12-25T22:40:36","date_gmt":"2010-12-25T21:40:36","guid":{"rendered":"http:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/?p=791"},"modified":"2010-12-25T22:40:36","modified_gmt":"2010-12-25T21:40:36","slug":"richard-dowden-africa-altered-states-ordinary-miracles","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/2010\/12\/25\/richard-dowden-africa-altered-states-ordinary-miracles\/","title":{"rendered":"Richard Dowden: Africa \u2013 Altered States, Ordinary Miracles"},"content":{"rendered":"

\"\"Denne bloggen handler f\u00f8rst om skj\u00f8nnprosa og reiselitteratur, men av og til leser bokbr\u00f8drene b\u00f8ker av en annen karakter som fortjener omtale her p\u00e5 Skrift.<\/em> Men p\u00e5 sett og vis passer Africa: Altered States, Ordinary Miracles<\/em> likevel inn her. Grunnen til det er at denne omfattende popul\u00e6rlittert\u00e6re versjonen av det moderne Afrikas historie er en reise gjennom noen av de landene og som har hatt den mest dramatiske utviklingen p\u00e5 kontinentet de siste 40 \u00e5rene, for ikke \u00e5 si de omr\u00e5dene som har f\u00e5tt mest oppmerksomhet fra oss i Vesten.<\/p>\n

I f\u00f8rste omgang er dette enda en bok om Afrika slik en vestlig journalist ser det. Alts\u00e5 havner boken i samme kategori som Tomm Kristiansens Afrika-b\u00f8ker, og den fantastisk velskrevne og vakre Into the House of the Ancestors<\/a>, erfarne journalister med mer erfaring om Afrika enn vi andre noen gang kan dr\u00f8mme om.
\n<\/p>\n

Vi blir med forfatteren p\u00e5 en reise som begynner i Uganda i 1971, inn i Idi Amins terrorvelde tidlig p\u00e5 70-tallet, for etter en lengre pause fram til 1983 n\u00e5r Dowden vender tilbake som korrespondent The Times, arbeider som Afrika-redakt\u00f8r for The Independent, samme tittel for The Economist<\/em>, i tillegg til \u00e5 produsere flere TV-serier og radioprogrammer for BBC<\/em> og Channel 4<\/em>, f\u00f8r han begynte i sin n\u00e5v\u00e6rende stilling som daglig leder av The Royal African Society<\/em>. Vi bes\u00f8ker Somalia, Sudan, Zimbabwe, Nigeria, Kenya og S\u00f8r-Afrika, i tillegg til kapitler om for den vanlige leser mindre kjente land som Senegal, Angola og Sierra Leone. Noe av det som blir fortalt er gammelt nytt, men der journalister gjerne gjenforteller andres historier (les. Tomm Kristiansen: Afrika – en vakker dag: Gribben, om Kevin Carter, fotografen som tok sitt eget liv etter \u00e5 ha vunnet Pulitzre-prisen), er Richard Dowdens historier selvopplevde. De to f\u00f8rste kapitlene om Uganda handler forteller ikke om Idi Amins grusomheter, men om hvordan Dowden som ung l\u00e6rer opplevde \u00e5 leve i Uganda da landet bevegde seg fra et nyfritt lovet land til \u00e5 bli kanskje Afrikas verste terrorvelde. I senere kapitler ramser han ikke opp statistikker om folkemordet i Rwanda, men velger \u00e5 vinkle historien fra sine egne opplevelser under og etter folkemordet i 1994. Han reiser ogs\u00e5 med et lite Cessna inn i Angola og m\u00f8ter UNITAs frigj\u00f8ringsskjempe, den maktsykte Jonas Savimbi, og bruker egne m\u00f8ter med mennesker i Angola til \u00e5 fortelle oss om hva som faktisk foregikk i en av for oss mest ukjente konflikter p\u00e5 80- og 90-tallet.<\/p>\n

Sterkest blir det likevel n\u00e5r standardhistorien om det s\u00f8rlige Afrika skal fortelles; den som handler om HIV og AIDS, om en del av verden som f\u00f8rst n\u00e5 kommer til \u00e5 merke konsekvensene av sykdommen, n\u00e5r barna av de som d\u00f8de vokser opp og skal b\u00e6re byrdene i land som har mistet store deler av den forrige generasjon til denne sykdommen som vi i Vesten har vent oss til, men som i fattige land i Afrika fremdeles er en sv\u00f8pe som holder ikke bare enkeltmennesker, men landsbyer, byer og land lengre nede enn de beh\u00f8ver \u00e5 v\u00e6re.<\/p>\n

Det skrives hundrevis av fagb\u00f8ker om Afrika hvert \u00e5r. Likevel er det en liten nisje av b\u00f8ker som n\u00e5r bestselgerhyllene i bokhandlene. Disse b\u00f8kene er nesten uten unntak skrevet av middelaldrende, vestlige forfattere med bakgrunn som journalister p\u00e5 det afrikanske kontinentet, gjerne menn som er etablert i de store avisene og mediehusene. I Norge er det Tomm Kristiansen som vel fortjent har opparbeidet seg denne posisjonen, i Storbrittania er det flere. Det er sl\u00e5ende \u00e5 se at egentlig er Africa: Altered States, Ordinary Miracles<\/em> og Tomm Kristiansens Afrika, en vakker dag<\/em> den samme boken, bare i en annen spr\u00e5kdrakt og noen hakk mer selvopplevd og grundig. Og mens Kristiansen har en tendens til \u00e5 spille p\u00e5 de sentimentale historiene som jeg pussig nok finner igjen i andre sammenehger, som om han ikke har beveget seg utenfor korrespondentkontoret i Cape Town eller Nairobi, s\u00e5 trekker Dowden inn andre historier, det er f\u00f8rsteh\u00e5ndshistorier, opplevelser an har hatt rett p\u00e5 kroppen.<\/p>\n

Kristiansen og Dowden har i tillegg samme hensikt med b\u00f8kene sine. De vil fortelle om et nytt, dynamisk og annerledes Afrika enn vi kjenner. For det f\u00f8rste tror jeg vi vet mer enn det Dowden og Kristiansen tror. For det andre er de fleste historiene ikke nye. De forteller om den samme elendigheten, tragediene, motgangen, krigene, sykdommene. Man hevder \u00e5 komme med nye historier, men det er de samme gamle som fortelles. Det nye er at Afrika fint klarer seg uten oss, og uten Vesten. Det gj\u00f8r nok vondt for alle oss som tror vi eier Afrika. v\u00e6re seg bistandsmilj\u00f8ene, norske globetr\u00e5kkere eller misjonsmilj\u00f8er. Men for \u00e5 fortelle om det nye Afrika trengs det kanskje andre stemmer? Hvor blir de kvinnelige skribentene av? De unge som kan se ting p\u00e5 en ny m\u00e5te? Afrikas egne, dyktige forfattere? De er der helt sikkert, men de n\u00e5r ikke opp p\u00e5 oversiktene. Bestselgerlistene er okkupert av hvite menn i femti\u00e5ra. Slik b\u00f8r det vel ikke v\u00e6re?<\/p>\n

Men Africa: Altered States, Ordinary Miracles<\/em> er en sv\u00e6rt god bok.<\/p>\n

Sidetall: 553
\nForlag: Portobello
\nISBN:\u00a0978-1-84627-155-7
\n<\/a>Utgivelses\u00e5r: 2008\/2009<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Denne bloggen handler f\u00f8rst om skj\u00f8nnprosa og reiselitteratur, men av og til leser bokbr\u00f8drene b\u00f8ker av en annen karakter som fortjener omtale her p\u00e5 Skrift. Men p\u00e5 sett og vis passer Africa: Altered States, Ordinary Miracles likevel inn her. Grunnen til det er at denne omfattende popul\u00e6rlittert\u00e6re versjonen av det moderne Afrikas historie er en […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[30],"tags":[],"class_list":["post-791","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-richarddowden"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/791","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=791"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/791\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=791"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=791"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=791"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}