{"id":8,"date":"2008-01-26T00:11:42","date_gmt":"2008-01-25T22:11:42","guid":{"rendered":"http:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/?p=6"},"modified":"2008-01-26T00:11:42","modified_gmt":"2008-01-25T22:11:42","slug":"carsten-jensen-jeg-har-sett-verden-begynne","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/ertzgaard.net\/skrift\/2008\/01\/26\/carsten-jensen-jeg-har-sett-verden-begynne\/","title":{"rendered":"Carsten Jensen: Jeg har sett verden begynne"},"content":{"rendered":"

\"Carsten<\/a>Jeg har sett verden begynne<\/em> er den f\u00f8rste av to b\u00f8ker der Carsten Jensen skildrer sin reise rundt jorden. I dette f\u00f8rste bindet g\u00e5r ferden med den transsibirske jernbanen fra Moskva, via Mongolia og fram til Beijing. Derfra finner han sin vei gjennom Kina, vekselvis med b\u00e5t og tog, inn til Kambodsja hvor han spretter rundt for \u00e5 bli kjent med ulike deler av dette medtatte og krigsherjede landet. Fra Kambodsja reiser han videre til et annet land som er vel s\u00e5 kjent med strid: Vietnam. Han avslutter f\u00f8rste halvdel av ferden i Hong Kong.<\/p>\n

Carstens Jensen fanget meg umiddelbart med sitt rike spr\u00e5k som p\u00e5 en underlig m\u00e5te lot meg f\u00f8lge med han p\u00e5 den lange turen – og han er et utmerket reisef\u00f8lge! Fra mine egne reiser kjenner jeg igjen stundene med enslig – og til tider ensom – vandring, de intense opplevelsene som det dukes for n\u00e5r m\u00f8tet med andre blir noe mer enn h\u00f8flighetsfraser, og de nervepirrende \u00f8yeblikkene av fare som tidvis dukker opp. En av styrkene til Jeg har sett verden begynne er en underlig evne hos forfatteren til \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 inderlig menneskelig i sitt m\u00f8te med nye steder. Med det mener jeg at hans svakheter s\u00e5 aldeles ikke undersl\u00e5s. Dermed blir det, ihvertfall for meg, s\u00e5 mye lettere \u00e5 ta del i de opplevelsene som beskrives og tankene som skildres.<\/p>\n

Et annet sentralt moment ved boka er Jensens evner som filosof. Han har tydeligvis lest en mengde litteratur og evner \u00e5 koble de tanker som blir gjort i disse b\u00f8kene til sine m\u00f8ter med kultur og natur. Dette gir b\u00e5de han selv og leseren nye m\u00e5ter \u00e5 se verden p\u00e5 – og gj\u00f8r det uendelig mer interessant \u00e5 f\u00f8lge med han p\u00e5 reisen. Et eksempel er m\u00f8tet med Seng Ti i Kambodsja:<\/p>\n

I den forstand var synspunktene hans meget tidstypiske, for de tilsvarte noks\u00e5 presist den vestlige verdens reaksjon p\u00e5 kommunismens sammenbrudd, der man naivt ikke fant annet \u00e5 fremheve som forbilde for en verden som ikke bare hadde mistet sine tyranner, men ogs\u00e5 sin indre sammenheng, enn fortjenesten som h\u00f8yeste ideal og butikkdisken som samfunnsmodell. Det var det Seng Ti hadde sett n\u00e5r han hevdet at Kambodsja aldri igjen vile bli noe samfunn hvis det ikke fant flere verdier enn de h\u00e5ndfaste som knyttet seg til inntjeningen. Mens han snakket, kom jeg til \u00e5 tenke p\u00e5 franskmannen Michel de Montaigne, som i sine essays gj\u00f8r oppmerksom p\u00e5 den likheten det p\u00e5 fransk er mellom ordet for «verdi» og ordet for «tapperhet». I Seng Tis lille person var denne forbindelsen igjen sluttet. De verdiene han representerte, var de «tapre» verdier som ikke bare var snevert knyttet til egennytten, mens det verdisystemet som overalt i verden ble anbefalt som terapi for de tidligere kommunistiske samfunn, ikke besto i annet enn fremhevelsen av overleveleskampens praktiske p\u00e5bud. At sivilisasjonen begynner f\u00f8rst der hvor kampen for den nakne overlevelse slutter, var en l\u00e6re som ble ignorert, men Sen Ti hadde l\u00e6rt den, midt i en kamp for \u00e5 holde seg i live som hadde v\u00e6rt hardere enn noen kamp de fleste av hans samtidige p\u00e5 kloden hadde opplevd. Han hadde hatt en dr\u00f8m, og han hadde fulgt den.<\/em><\/p><\/blockquote>\n

De 571 sidene f\u00f8k av g\u00e5rde, og jeg opplevde nesten en slags tristhet n\u00e5r de siste sidene i Jensens f\u00f8rste bind n\u00e6rmet seg. Da hadde jeg bare en enslig bok igjen \u00e5 lese…<\/p>\n

Men fant jeg ingen ting ved Jeg har sett verden begynne<\/em> som var verd \u00e5 kritisere? Jo da. Jeg kan ikke si meg enig med Jensen i ett og alt. For eksempel kan noen av hans tankebroderier bli noget svulstige – nesten. Men heller det enn at han ikke pr\u00f8ver!<\/p>\n

Det eneste jeg egentlig har i mot boka har mer med forlaget \u00e5 gj\u00f8re. Oversetteren har i all hovedsak gjort en god jobb – skj\u00f8nt jeg funderer p\u00e5 \u00e5 skaffe meg b\u00f8kene p\u00e5 originalspr\u00e5ket. Men den eller de som har st\u00e5tt for korrekturen har gjort en elendig jobb. Sjelden har jeg irritert meg s\u00e5 grundig over slurvete skrivefeil og udugelig tekstsammensetting. Det d\u00e5rlige h\u00e5ndverket fra forlaget tok nesten fra meg gleden ved en deilig bok. Et verk som dette fortjener bedre behandling!<\/p>\n